Æres den som æres bør
Etter førti år med innvandring, kan vi slå fast at ikke alt har ikke gått som det burde. Hvem bør vi skylde på? Og er det noen som i det hele tatt fortjener en æresbevisning? Blant de impliserte er dette blitt en varm potet – viser det seg.
Ettersom man er norsk, er man hverken republikaner eller demokrat – og har aldri hatt sansen for den vulgære flåkjeften Trump. Men Team Biden – og hans hjemlige støtter i våre mediers og øvrige dannelseskamres selvpåførte innvandringstrøbbel, er en ren fest å bevitne.
Fra første dag skrøt Biden-administrasjonen av at presidenten hadde opphevet så mange av Trumps innvandringsbegrensinger og sikkerhetstiltak ved grensen at «de var for mange til å kunne listes opp». Deretter brukte de de tre siste årene på å insistere på, mot alle tilgjengelige fakta – for tross alt overstiger de tre årenes innvandring mer enn hele Norges befolkning og halve Danmarks til sammen – at grensen i sør var sikker og at all innvandring uansett er gunstig for landet, for så å tverrvende over natten og deretter plassere skylden for de tre årenes ‘gunstige’ innvandring på Republikanerne.
For det er rart med det; våre innvandringsliberale politikere og medier har i snart 40 år insistert på at innvandring er supergunstig, ikke minst fordi mangfold er slik en styrke for land og folk – men ansvaret og således æren for denne supergunstige og styrkende politikken vil de likevel aldri ha.
Her hjemme er den nå avgåtte byrådshøvdingen i Oslo, Aps Raymond Johansen, et glimrende eksempel.
I 2018 ble han nemlig kraftig fortørnet da daværende justisminister Tor Mikkel Wara i beste sendetid konstaterte at Oslo ikke tålte mer innvandring og viste til økende problemer med b.la. gjengkriminalitet (hvor innvandrere fra R3-land er sterkt overrepresentert).
I 2012 hadde Raymond i rollen som partisekretær redegjort offentlig for både sitt eget og Aps syn på innvandring med disse bevingede ord:
«– Vi gjør det fordi vi ønsker det – mangfold er bra for vårt land, og i tillegg er det en del av våre internasjonale forpliktelser, sier Johansen.
Mangfold er grunnleggende positivt, både økonomisk og kulturelt, hevder partisekretæren. De landene som fremstår som attraktive på arbeidsmarkedet og som er gode på integrering, er etter Aps skjønn vinnere i den globale konkurransen.» (Nettavisen 6. juni 2012)
Ja vel. Og hvordan kontret så Ap-Raymond Frp-Tors utspill små seks år senere? Ved å gi hele æren for det grunnleggende positive (økonomisk og kulturelt!) mangfoldet – Aps egen vinnerstrategi, så å si – til Frp:
«– Fremskrittspartiet har hatt justisministre i fem år! Det har vært altfor lite politi, det har vært gjengdannelser, og dere har ikke hatt evne til å gjøre noe med det. Jeg er glad for at dere gjør noe nå, men innvandringspolitikken har dere ansvaret for.» (NRK 30. april 2018)
Team Biden og Ap-Raymond er i godt selskap. Sveriges uoverstigelige innvandringsrelaterte problemer tør være kjent. Og i 2018 – som uten sammenheng for øvrig var naboens valgår – gikk Socialdemokraternas tidligere statsminister Göran Persson til kraftig angrep på den borgerlige allianseregjeringens innvandringspolitikk, som han karakteriserte som «totalt mislykket» og som «Sverige kommer til å lide under i mange år».
Persson hadde helt klart et poeng mht daværende statsminister (Moderaterna) for allianseregjeringen Fredrik Reinfelds beryktede «öppna era hjärtan-talen» i forbindelse med Sveriges katastrofale grenseåpning i 2015. Men når Persson så gavmildt ga æren for hele miseren til sin etterfølger glemte han visst hva han personlig mener om innvandring, og hvilken politikk han og Socialdemokratiet har ført.
I 2015 hadde således Persson dette å si om Moderaternas innvandringspolitikk:
«Då var budskapet «öppna era hjärtan»?
– Ja, och det budskapet tror jag fortfarande gäller från Moderaterna. De gör nog ungefär samma ekonomiska analys som jag gör, och betonar vikten av befolkningsökning. Problemet i dag är att mottagandet inte är rättvist fördelat över landet, och det där skapar konflikter och spänningar. Så om man tror på vikten av att öka Sveriges befolkning med hjälp av immigration, då måste vi få till stånd en rättvisare fördelning av kostnaderna för introduktionsfasen.»
Og
«Han menar också att anledningen till att Sverige klarat sig bättre än övriga Europa beror på invandringen. – Att det går lite bättre för Sverige beror på att vi haft en hög invandring, säger den förre statsministern.»
Göran Persson bør i grunn applauderes for den helt utrolige rausheten han på vegne av seg selv og partiet utviste med æresutdelingen for svensk innvandringspolitikk. For siden 1970 har Socialdemokraterna sittet i regjering syv ganger – til sammen 28 år – hvorav 12 av dem sammenhengende og i 10 av dem var det faktisk Persson selv som styrte statsskuta. Ja, de selvsamme Socialdemokraterna satt sammenhengende i hele 40 år fra 1936 til 1976. Så er det noen som har hovedansvaret for politikken Sverige har ført i moderne tid, ja, så er det Socialdemokraterna og Persson personlig. Og likevel gir altså mannen opposisjonen all glans og ære uten å blunke. Du snakker om uegennyttig statsmann!
For frivillig å gi politiske motstandere æren for egen suksessoppskrift, vitner jo unektelig om en generøsitet og beskjedenhet av en annen verden. Riktignok er ikke dét utpregede karaktertrekk ved politiske partier eller enkeltpolitikere, men ikke desto mindre blir det stadig mer fremtredende blant særlig innvandringsliberale når det gjelder resultatene av den grunnleggende positive vinnerpolitikken deres.
Skal tro hva det kan komme av?
USA Mexico Wall. Public Domain-bilde fra U. S. Department of Homeland Security, via Rawpixel. Lisens: CCO 1.0 DEED.