Bahá’í-troen og vår åndelige, globale identitet

Det sier seg selv at bahá’íer med homofil legning kan ha verv og arbeidsoppgaver i bahá’í-samfunnet, skriver Thor Henning Lerstad på vegne av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge. 

«Menneskehetens enhet» er mer enn en «drøm». Det er selve aksen som alle læresetninger til Bahá’u’lláh, bahá’í-troens grunnlegger, dreier seg om. Det beskriver både veien og målet. Det inspirerer hver enkelt av verdens åtte millioner bahá’íer til å bli verdensborgere i tanke, følelse og handling, se på alle mennesker som hellige og likeverdige, omgås alle med kjærlighet, ydmykhet og respekt og fjerne de minste spor av fordommer og fordømmelser.

Et slikt menneske- og samfunnssyn kan naturligvis ikke gi rom for diskriminering og fordommer.

Innlegget «Drømmen om verdens enhet eller drømmen om et sorteringssamfunn» hevder at bahá’í-troen står for en seksualmoral som er ekskluderende og fremmer et «sorteringssamfunn». Vi har dyp respekt for at noen ser det som paradoksalt at en religion som dyrker enhet i mangfold, ja, faktisk oppmuntrer til forskjellighet, fremmer leveregler som ikke anerkjenner sex og ekteskap mellom likekjønnede, men kun ekteskapet mellom kvinne og mann (med den hensikt å få barn og familie).

Bahá’íer forventer ikke at andre skal støtte normen de selv etterstreber. Heller ikke ønsker vi å prakke våre egne synspunkter på andre.

Det er et helt grunnleggende prinsipp i bahá’í-troen å anerkjenne ethvert menneskes rett til «uavhengig søken etter sannheten». Alle må ha en soleklar rett til selv å definere hva som er rett og galt, hva en eventuelt vil tro på og hvilke verdinormer en ønsker å følge i eget liv. Det er derfor en selvfølge at også mobbing og undertrykkelse av homofile angår oss alle. Bahá’íer oppmuntres til å være «en vokter og forsvarer for undertrykkelsens offer» og forsvare dem som får sine grunnleggende rettigheter avslått eller krenket.

Det sier seg selv at bahá’íer med homofil legning kan ha verv og arbeidsoppgaver i bahá’í-samfunnet. Innlegget «Drømmen om..» innvender imidlertid at en person som praktiserer homofili kan bli fratatt sine administrative rettigheter, det vil si åndelige rettigheter som å tjene på en bahá’í institusjon, gi økonomiske bidrag og delta i markeringer av helligdager. Sanksjonsmuligheten benyttes bare i helt spesielle tilfeller der en person over tid viser ringeakt for troens lære og institusjoner med skadelige konsekvenser. Slik sett ligner bahá’í-samfunnets sanksjons-praksis på praksisen i andre organisasjoner.

På denne bakgrunn er det ikke noe spørsmål om å endre seksuell legning, men om man som bahá’í forsøker å etterleve Bahá’u’lláhs lære. Det finnes passasjer fra brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi som innlegget viser til, som antyder at medisinsk rådgivning kunne være til fordel for personer som møter på utfordringer som homofil, men det er ingen føringer for dette i bahá’í-samfunnet. Det er naturligvis selvsagt å følge Norges lov om homoterapi. Vi rystes også ved tanken som innlegget fremsetter, om at det skulle være «lurt å sende strøm gjennom kroppen eller borre et hull i hjernen» for å endre legning.

Heldigvis er homofiles liv og rettigheter i ferd med å bli anerkjent og respektert i stadig større omfang slik at det endelig kan tas et definitivt farvel til undertrykkelse og overgrep. Vi bahá’íer kan lett identifisere oss med hva det koster å bli trakassert og undertrykt for å tilhøre en uthengt minoritet etter over hundre år med fengslinger og henrettelser av medtroende i troens hjemland, Iran.

Vår felles, globale utfordring er å lære å leve sammen. Vi må respektere ulike individer og grupper, hver med sine egne perspektiver på virkeligheten, samtidig som vi dyrker enhet i mangfold av tanker og handlinger som kan fremme et bedre samfunn for alle.

Det er ikke til å komme fra at vi av og til – i våre forsøk på å forstå – kan føle at vi står langt fra hverandre. Religiøse overbevisninger står jo ikke så høyt i kurs i vår sekulære tid. Mange har liten eller ingen tillit til religionenes rolle i å forme menneskers tenkning og vise vei for den enkeltes og fellesskapets adferd. Bahá’í-troens øverste, administrative organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, sier det slik: «I samfunn som har bøyd seg for materialismens maktbud, ser organisert religion sin innflytelsessfære krympe og stort sett begrense seg til det personlige erfaringsområde. Ikke sjelden betraktes religionens lover som vilkårlige regler som adlydes blindt av dem som ikke kan tenke selvstendig, eller som en snerpete og avleggs adferdsnorm som hyklersk pålegges andre av talsmenn som selv unnlater å etterleve dens krav. I slike samfunn blir moralen omdefinert, og materialistiske antagelser, verdier og skikker vedrørende menneskehetens natur og dens økonomiske og sosiale liv antar status som uangripelige sannheter.»

Vi som har sluttet oss til den yngste verdensreligionen mener å tilhøre en oppegående, oppdatert tro med medlemmer som tar bevisste, selvstendige valg. Overbevisningen harmoniserer tro og fornuft, religion og vitenskap. I sin kjerne baserer den seg på en rasjonell tro på at Bahá’u’lláh er en ufeilbarlig, guddommelige kilde for visdom og kunnskap om individ og samfunn. Det favner bredt og visjonært: «Han er åpenbareren av Guds Ord for vår tid, .. skaperen av en ny verdensorden, innstifteren av den største fred, inspiratoren til og grunnleggeren av en verdenssivilisasjon.»

Andre kan selvfølgelig oppfatte dette som bare påstander og tomme ord. Men hvis det er sant at bahá’í-troen vil spre seg og få stadig større innflytelse så må den naturligvis stemme med våre innerste drømmer og behov. Den må bekrefte og stemme med den vi er og den vi ønsker å være, enten vi er heteroseksuelle eller homofile, kvinne eller mann, hvit eller svart. Hver enkelt må være overbevist om at den er sann og riktig, både for individ og samfunn, at den virkelig er til det beste for alle. I motsatt fall vil den sikkert bare forsvinne av seg selv. Eller som ‘Abdu’l-Bahá sier: «Religion må bidra til kjærlighet og enhet hos menneskeheten; for om den skulle bli årsak til fiendskap og strid, er religionens fravær å foretrekke.»

Enhver som søker svar i bahá’í-troen må altså kunne forvente at den svarer på hvem jeg er, hvorfor jeg er og hvor jeg skal, ikke bare ved et innlegg på en nettside, men gjennom studier, samtaler, tjeneste for det felles beste, samfunnsbygging.

«En identitetskrise er kjernen ved splittelsene i samfunnet i dag,» hevder Det Universelle Rettferdighetens Hus. «Måten folk tenker på hvem de er og hvordan de ser sin plass i verden, bestemmer hvordan de forholder seg til andre og hva de ser på som deres individuelle og kollektive formål. For bahá’íer er det Guds manifestasjon, Guds stemme til verden, som definerer menneskets natur og hensikt. Bahá’u’lláh beskriver hensikten med menneskelivet som vesentlig åndelig i sin natur. Et individs sanne selv er å finne i sjelens krefter, som har kapasitet til å kjenne Gud og reflektere hans egenskaper. Sjelen har ikke noe kjønn, ingen etnisitet, ingen rase. Gud ser ingen forskjeller mellom mennesker bortsett fra i forhold til den bevisste innsatsen til hvert enkelt individ for å rense sin sjel og å uttrykke dens fulle krefter. I Guds øyne er alle mennesker som ett og har den felles plikten å kjenne og tilbe Ham og bidra til å fremme sivilisasjonen. Denne sannheten er direkte relatert til en annen – at menneskeheten er én familie. En kjærlig Herre har «frembragt hele menneskeheten fra samme stamfar». Han har «bestemt at alle skal tilhøre den samme husstand». «Ettersom Vi har skapt dere alle av samme stoff,» har Bahá’u’lláh uttalt, «påhviler det dere å være likesom én sjel, å vandre med samme føtter, spise med samme munn og bo i samme land, så at tegnene på enhet og sann løsrivelse kan bli åpenbart fra deres innerste vesen, ved dere handlinger og gjerninger.»

Vår sterke overbevisning er med andre ord at alt henger sammen. Alt er avspeilinger av en guddommelig, åndelig virkelighet. Alt er hellig, alt er vakkert og alt – også mineraler, planter og dyr – har en rettighet til å utvikle sitt høyeste potensiale.

For mer informasjon:
www.bahai.no,
www.bahai.org,
https://bibliotek.bahai.no/annen-litteratur/artikler

Thor Henning Lerstad
på vegne av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge