Bør man bruke tvang mot religiøse vaksinemotstandere?
Bør vaksinasjon gjøres obligatorisk for oppstart i skole og barnehage – slik Trøndelag Frp foreslår? Kan det løse problemet med utbrudd av meslinger og andre barnesykdommer, eller vil det skape nye utfordringer som gjør bildet mer komplisert?
Av Hanne Trangerud
Det norske vaksinasjonsprogrammet tilbyr vaksiner mot tolv ulike sykdommer. Ifølge Smittevernloven § 3-8 er dette tilbudet en rettighet for hele befolkningen. Loven åpner også for at helsemyndighetene allerede nå kan pålegge hele eller deler av befolkningen å la seg vaksinere i visse situasjoner. Det kan gjelde ved «et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom» eller «når det er avgjørende for å motvirke» slike utbrudd.
Videre åpner loven for andre tiltak, som å begrense hvilke områder og arenaer ikke-vaksinerte personer kan bevege seg (f.eks. forbud mot deltakelse i barnehage/skole eller bruk av offentlige transport). Spørsmålet er om det er nødvendig med en strengere lovgivning på dette feltet – og i forlengelsen av det om det er hensiktsmessig?
I USA er deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammet obligatorisk før oppstart i barnehage eller skole under mottoet «No shot, no school». Alle stater har fritak for medisinske årsaker, som f.eks. alvorlige allergiske reaksjoner mot ingredienser i vaksinen. I tillegg har alle stater unntatt tre (California, West Virginia og Mississippi) fritak for religiøs overbevisning, og 17 stater har fritak for samvittighetsgrunner knyttet til filosofi eller personlig tro.
Ifølge amerikanske helsemyndigheter er slik obligatorisk vaksinasjon et viktig redskap for å øke antall vaksinerte i befolkningen og forebygge de aktuelle sykdommene. Sånn sett kan det tenkes at tiltaket vil ha god effekt.
Det er imidlertid ett forhold som kan være verdt å ta i betraktning. I USA er det relativt vanlig med hjemmeskole. I de fleste stater kan derfor vaksineskeptiske foreldre slippe både vaksinekrav og søknadsprosesser for fritak ved å la barna undervises i hjemmet. Et norsk påbud om vaksinasjon før skolestart vil kunne nå mange barn. Men hvis det ikke samtidig tas hensyn til spesielt sterke overbevisninger hos foreldrene kan man risikere å få en situasjon der barnet i stedet tas ut av skolen.
Religiøse overbevisninger kan sitte dypt. Knyttet til vaksinasjon kan det handle om alt fra forbudte ingredienser til tro på at vaksinering er synd eller urettmessig innblanding i en naturlig eller guddommelig forordning. Ifølge Debi Vinnedge, som leder den katolske interesseorganisasjonen Children of God for Life, er bruken av aborterte fostre i vaksineproduksjonen den vanligste årsaken til at amerikanske foreldre ber om fritak på religiøst grunnlag. Children of God for Life arbeider derfor for at myndighetene skal tilby etiske vaksiner som ikke er dyrket frem på fosterceller. Én løsning her er å bruke enkeltvaksiner fremfor kombinasjonsvaksinen MMR (meslinger, kusma, røde hunder).
Vaksinenekt og vaksineskepsis fremkaller ofte sinne og frustrasjon hos andre. Men man bør som utgangspunkt tenke at foreldrene verken ønsker å skade sine egne barn eller andres. Det kan bedre forstås som et ønske om å beskytte dem og å gjøre det som er riktig. Det gjelder både for religiøse årsaker og ved helserelatert frykt (f.eks. for autisme).
Det man ser er at det ikke er én bestemt religion eller religiøs gruppe som går imot vaksinasjon. Skeptikerne finnes på tvers av religiøse og etniske skillelinjer. Derfor kan det synes mye mer fruktbart med holdningskampanjer med realistisk og forståelig informasjon tilpasset de aktuelle gruppene av skeptikere. Forskning har dessuten vist at samarbeid med religiøse ledere eller andre autoriteter som foreldrene har tillit til, kan gi økt deltakelse i vaksinasjonsprogrammet.
Obligatorisk vaksinering og straffer kan oppleves krenkende, urettferdig og distanserende. Det er bedre å arbeide for å øke forståelsen for hvorfor vaksinasjon er viktig og hvorfor det kan være riktig. Vaksineskepsis er sammensatt, og årsakene kan variere i ulike deler av verden. Hvis frykten for bivirkninger av vaksinen er større enn frykten for selve sykdommen, kan skepsisen være forståelig. Mer balansert informasjon, som også tar hensyn til religiøse argumenter, kan derfor bidra til å øke vaksinasjonsraten på en mer human måte enn tvang, straff og stigma.
En kortere versjon av dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 1.4.2019.