Dalai Lama-videoen satt i kontekst

|
espen arnesen

Tibetanere overalt er dypt rystet over at væremåter som er helt naturlige i deres kultur til de grader blir seksualisert og forvrengt, skriver Espen Arnesen.

Av Espen Arnesen, pensjonert universitetslektor

Jeg husker godt hvor overrasket jeg ble da jeg i 1986 kom til Tibet for første gang og oppdaget at en av de vanligste måtene tibetanerne hilser på hverandre (og på oss utlendinger) på, er ved å rekke ut tungen; en unikt tibetansk skikk der tungen symboliserer ens rene, hederlige og vennlige intensjoner.

Noe som også slo meg den gangen, var den joviale lekenheten denne og andre måter å møte andre på, som oftest også omfatter berøring, vennlig erting, smil og latter.

Dalai Lama-videoen som gikk viralt

Hendelsen som er blitt spredt i media nå, minner meg om det jeg opplevde den gangen. Og det jeg fortsatte å erfare under den rekken av opphold og reiser jeg har hatt i Tibet og i tibetansk-befolkede områder: den menneskelige nærheten i de tallrike møtene jeg har hatt og sett. Berøringsangst ser ikke ut til å finnes i tibetanernes måte å omgås på, på tvers av kjønn og alder. Panne mot panne, som symbol på sinn som møtes, nese mot nese som bilde på at man deler luft og liv, lette kyss på munn like naturlig som klemmer på kinn er det i andre kulturer – alt dette er tibetanske måter å vise samhørighet og vennskap på.

Jeg har sett hele videoen (ikke bare den sterkt redigerte versjonen som ble sendt ut først), og jeg gjenkjenner elementer av alt det jeg har nevnt her over, i samspill med den muntre, nære og vennlige lekenheten som alltid har kjennetegnet Dalai Lama.

Dalai Lamas meditasjonsrom i Potala, Lhasa, Tibet. Foto: Espen Arnesen.

Det ulykksalige ordet

Men altså med det ene ulykksalige ordet «suck».

Enhver som har vært så heldig å være sammen med og kunnet observere Dalai Lama på nært hold vil ha lagt merke til at han strever med å uttrykke seg på engelsk. Stadig vekk må han henvende seg til en som hjelper ham med ordvalg og oversettelse. Og ofte hører man en lav stemme i bakgrunnen som retter på hans ordvalg, som han straks tar til følge og korrigerer det han nettopp har sagt.

Min første tanke da jeg så filmen var: «Der har vi den noe utilstrekkelige engelsken hans igjen! Han mener nok noe sånt som ‘fang’ eller ‘bit i’ tunga mi!» – som enda en leken greie – før han, som vi ser på filmen, lukker øynene og med et smil rekker tunga mot gutten.

Vi ser altså ikke tingene helt slik de er, men slik vi selv er.

«Slik du oppfatter meg er en speiling av deg» heter det. I buddhismen sies det samme med litt andre ord: Slik du oppfatter noe er en gjenspeiling av dine egne tanker og forestillinger, av din sinnstilstand. Vi ser altså ikke tingene helt slik de er, men slik vi selv er.

Sannheten i dette er blitt akutt og brutalt synlig og hørbart i de harde og fordømmende reaksjonene etter den redigerte filmsnutten ble sluppet.

Seksualisert og forvrengt

Tibetanere overalt er dypt rystet over at væremåter som er helt naturlige i deres kultur til de grader blir seksualisert og forvrengt. Og enda mer alvorlig og med sorg ser de på at det skjer med deres fremste åndelige leder, som framstilles som anklaget og skyldig i ett.

For oss andre er det leit hinsides ord at han som har viet hele sitt liv til å vekke og anspore til medmenneskelighet og nestekjærlighet og til å ikke dømme andre, nå selv er blitt bytte for de samme psykologiske mekanismene som holder oppe det man i buddhismen omtaler som samsara: alle de tanke- og væremåter som hindrer fred, sannferdighet, klarhet, innsikt og ubetinget vilje til godhet for andre. Det vi sammen med tibetanerne kan håpe og satse på er at disse tross alt alltid er sterkere, derfor alltid vil skinne gjennom, og forhåpentligvis vinne fram.

 

0 0 votes
Artikkelvurdering
Abonner
Send e-postmelding når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments