Den vanskelige hijabdebatten

Av Morten Guldberg, grunnlegger av Rasjonalitet.no. 

Store deler av samfunnsdebatten når stadig skremmende nye dybder. Et av områdene hvor det er mest bekmørkt om dagen er, ikke overraskende, det som relaterer seg til plagget hijab. Men hvorfor blir det slik at man ikke kan ha siviliserte og saksorienterte offentlige samtaler, selv om et følelsesladde tema som dette?

Inntrykket mitt er at vi er mange som ønsker å rette et nødvendig kritisk blikk mot selve plagget og hva det symboliserer, mens enkelte fraksjoner er mer opptatt av å mistenkeliggjøre motivene våre og skape stråmenn de kan argumentere mot. Som for eksempel å fremstille det som at det er dem som bærer hijaben vi egentlig har noe imot.

Dersom denne syklusen ikke brytes frykter jeg at vi ikke får snakket åpent om problematiske temaer som fortjener debatt, og at samfunnslimet gradvis vil fortsette å gå i oppløsning, ved at vi ikke lenger evner å møte hverandre i god tro.

Uforenlig med et sekulært og likestilt demokrati.

For mitt vedkommende representerer hijaben et menneskesyn og et verdisett jeg anser som uforenelig med alt et sekulært og likestilt demokrati er tuftet på. Det markerer et synlig skille mellom menn og kvinner, som ikke kan kalles annet enn en form for kjønnsapartheid:

Mennene skal kunne være frie og franke, mens kvinnene må dekkes til og være dydige. Kvinnekroppen skal kobles mot skam og synd, og være noe som må tilsløres. Enten det er av respekt for guder, kulturer eller tradisjoner er og blir dette et patriarkalsk verktøy for å fremstille kvinnen i en underlegen posisjon.

At kvinner selv velger å ikle seg denne type symbol på underkastelse fritar ikke selve symbolet for kritikk. Jeg forsvarer gjerne voksne kvinners rett til å gjøre det (selv om jeg mener det bør innføres en aldersgrense), men vil samtidig forbeholde meg retten til å påpeke de åpenbart kritikkverdig aspektene ved selve plagget.

I store deler av verden ser vi også dette plagget bli brukt som et virkemiddel for å holde kvinner undertrykt i samfunnet. I Iran alene påtvinges rundt 40 millioner kvinner det, og de som gjør opprør utsettes både for fengsling og tortur. Det er umulig å frakoble plagget den symbolikken dette medfører, uavhengig av hva man selv legger i plagget og bruken av det. Jeg savner en større grad av internasjonal solidaritet med kvinnene som ikke har noe valg i denne saken.

Utelukkende harmløst?

Også her i Norge er det avdekket at det er et betydelig antall unge jenter som føler seg påtvunget dette plagget mot sin vilje. Unge jenter, som forteller om trusler og voldsbruk dersom de tar det av. Hver gang man bidrar til å fremstille plagget som noe utelukkende harmløst gjør man arbeidet med å hjelpe disse jentene litt vanskeligere.

Vi må kunne snakke om hijaben, hva den står for, hva den brukes til og hvorfor mange av oss reagerer på det. Derfor er illustrasjonsbildet av det som er meningen å diskutere; selve hijaben, ikke brukeren. Også de som ønsker å forsvare hijaben bør anse det som et gode at vi holder oss til det som er tema, fremfor at debattene forsøples av anklager om skjulte agendaer og økt spenningsnivå. Alternativet er at det bare er de minst konstruktive stemmene som får definere debatten, hvor agendaen i mange tilfeller nettopp vil være å blande sammen legitim kritikk av plagget med hets mot brukerne.

Religioner.no lenker:

• Telia-reklamen er ikke hijabhets
• Islamsk humanisme eller humanistisk islam?
• Filosofien kan gi nytt håp til islam
• Norske hedning tar avstand fra moskémorderens Valhall-hilsen

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.