Einar Gelius vrangleser Koranen

Hvorfor aksepterer og erkjenner ikke Gelius at flertallet av verdens muslimer, både lærd og lekmann, hver dag tar et oppgjør med terrorinspirerte teologiske begrunnelser?

Av Osamah Rajpoot

Dette innlegget er et svar på Einar Gelius’ Hvor kommer alt hatet og volden fra?

Einar Gelius demonstrerer liten vilje til å gå inn i den debatt om islam han selv etterlyser, noe som tydelig fremkommer i hans i hans motsvar til meg den 29 august. Jeg forstår det slik at Gelius ønsker innsikt i islamsk teologi, men da er det også viktig å være åpen for den andres synspunkter. Håpet er at Gelius kan bruke litt tid til å tenke over de teologiske argumenter jeg fremmer.

Det sentrale anliggende for Gelius er å forsøke å belyse hvor «alt dette hatet kommer fra», altså muslimer som tyr til vold i religionens navn. Gelius mener det må være en religiøs årsak til dette og hevder å finne belegg for det i Koranen og profetens praksis. Jeg har grundig imøtekommet dette, som man kan se av mine tidligere innlegg, både her på Religioner.no og i Nettavisen.

Samtidig er det helt riktig at noen muslimer nettopp finner en slik legitimering av vold og bruk av dette, i islams hellige tekster. Gelius skriver i forbindelse med angrepet mot Salman Rushdie og et attentat i Somalias hovedstad Mogadishu, hvor hotellet Hayat ble angrepet av islamistgruppen Al-Shabab: «Ser ikke Rajpoot at det er en enorm kontrast mellom hans islamske, teologiske syn og den religiøse praksis som mange muslimer står for? En praksis som i stor grad er preget av hat, kontroll og vold».

Skal vi de facto akseptere det terroristene mener?

Det er riktig at det her er en kontrast mellom det jeg hevder og det Gelius refererer til. Men hva betyr dette? Skal vi de facto akseptere det disse terroristene mener, uten å se på det teologiske grunnlaget som legitimerer dette? Det er i slike tilfeller jeg mener Gelius begår en stor feil når han mener en slik voldsteologi er islamsk, og åpent ivrer for å befeste et inntrykk hos den norske befolkning at dette stemmer. Hvorfor ettergår han ikke de teologiske begrunnelser som slike handlinger bygger på? Hvorfor tar han ikke side med presidenten og andre ledende skikkelser i Somalia, som forsøker å vise til at Al-Shababs teologi er i strid med det islam faktisk lærer? Det grunnleggende spørsmålet blir hvorfor Gelius velger å forsvare posisjon til Al-Shabab som teologisk sann?

«Volden og hatet som skjer i Allahs navn kan kun stoppes ved at imamer og andre muslimske ledere tar et teologisk oppgjør med slike tekster», sier Gelius. En OK posisjon det, men da må man spørre seg hvorfor Gelius ikke aksepterer at flertallet av verdens muslimer, både lærd og lekmann, hver dag tar et oppgjør med terrorinspirerte teologiske begrunnelser?

Oppgjør mot vold og hat skjer allerede 

En del av oppgjøret er jo nettopp å vise til de samme tekstene som terrorister henter inspirasjon fra, for så å vise hvorfor de teologisk tar feil. Dette burde jo Gelius hylle. Eller er det slik at Gelius mener at ekstremister har rett i sin tolkning, og at den eneste løsningen for muslimer er å forkaste deler av Koranen? En slik løsning vil umulig kunne tjene sin hensikt og den mest effektive måten er heller å opplyse, som sagt, å vise til at ekstremisters bruk av hellige tekster er feil.

Et veldig godt eksempel på en slik teologisk øvelse er å diskutere det verset Gelius mener terrorister henter inspirasjon fra, nemlig vers 5 i kapittel 9:

«Så når de fredhellige måneder er forløpt, drep da avgudsdyrkerne (som bryter deres pakter) hvor dere finner dem, og ta dem (til fange) og omring dem og ligg på lur etter dem på ethvert sted (som er egnet) for bakhold. Om de da angrer og holder bønn (regelmessig) og betaler Zakât, så la dem (fritt) gå sin vei, sannelig Allah er Tilgivende, Barmhjertig».

Dette sier Gelius, er «min teologiske dekning for at Muhammed spredte islam med sverdet, som Rajpoot etterspør».

Hvorfor er du ikke opptatt av å vise helheten Gelius?

Men hvis man leser dette verset i sin sammenheng, altså med de andre versene i samme kapittel, vil man få et helt annet og nyansert bilde. Da vil man se at disse versene på ingen måte legitimerer angrepskrig, men at krigføringen bare skal være defensiv og da kun mot de som først angriper, og det etter at de har brutt de fredspaktene som de inngikk med muslimene. Så endelig i vers nr 9 kommer forklaringen på disse foregående vers:

«Vil dere ikke kjempe mot et folk som har brutt sine eder, og som planla å drive Sendebudet ut, når de begynte (fiendtlighetene) mot dere i første omgang? Frykter dere dem? Nei, Allah har større krav på at dere frykter Ham, om dere er troende». 9:13.

Hvorfor er du ikke opptatt av å vise helheten Gelius? At du kun henviser til 9:5, og ser bort fra de andre versene, viser jo at din islamforståelse er i strid med islamsk teologi.