Er bokbrenning hellig eller er det helligbrøde? Finnes det en middelveg?

|
_1d50e4e4-38e4-4fe7-ba53-44e63dfee103

Er det liberale demokratiets bokbål mer rettferdige enn nazistenes bokbål? 10. mai 1933 fyrte nazistene i Tyskland opp 25.000 bøker av 2.500 forfattere. Mange av disse var jødiske, men også bøker av Sigrid Undset gikk opp i flammer.

Historisk har vi reagert med forakt over bokbål. Vi har sett på dette med forakt. Så, hva er forskjellen – på Koranen og «Kristin Lavransdatter»? Tja. Er det noen forskjell, slik sett?

Ut fra dagens tolkning av ytringsfrihet er det å brenne en Koran greit. Det er en sterk ytring. Og når den først er ytret, ja, så er det en symboltung markering. Men de mange og gjentatte bokbålene, som SIAN og Paludan og andre holder på med, er jo ikke for å ytre noe som helst, men for å provosere. Og det ser ut til at de som holder på med dette har stor glede av nettopp det – altså å provosere.

Og når det, som i Sverige hindrer NATO-medlemskap, og når det er rettet trusler om sterke handelsrestriksjoner og boikott mot Danmark – og Sverige, ja, så må det være både lov å sette interesser og prinsipper opp mot hverandre – som del av en totalvurdering.

Kanskje dette er de liberale demokratienes selvmordsknapp? Det å forfekte prinsipper basert på det som noen nok vil forveksle med Kardemommeloven, og å stå urokkelig på disse – som om verden har stått stille fra etterkrigstidens endimensjonale lykkerus.

Slik fikk vi det som vi i vår del av verden høystemt kaller for «universelle» menneskerettigheter – men som slett ikke er det. Tvert imot. De er “universelle” i de liberale demokratiene – som utgjør 7,6 % av universets befolkning.

De prinsippene som ble vedtatt den gang, er for oss hellige og ukrenkelige. Og vi har endt opp som ideologiske nykolonialister. Derfor gagner alle de liberale forordningene nå stadig oftere våre uvenner og fiender. Slike som Putin, Orban, BRICS, de såkalte alliansefrie landene i FN, OIC og andre. De har ikke annet en forakt til overs for det de anser som Vestens og de liberale demokratienes selvrettferdige moralisering og dobbeltmoral. Og som et overtydelig symbol på dette brenner vi muslimenes hellige bok og avviser arrogant protester fra de som føler seg såret og krenket.

Dette mens vi holder oss med en asylpolitikk helt ute av kurs, og som jo egentlig ikke er i hht til de europeiske menneskerettighetene. Vi bøyer oss lydig for mye av det som den forkvaklede wokeismen forkynner, og underviser om den forkvaklede kjønnsteorien i barnehager og skoler. Samtidig opplever vi synkende kvalitet i undervisningssektoren, svekkede strukturer og normer med økning i psykiske lidelser blant unge – og mye annet ødeleggende. Alt dette som vi har definert for oss selv og for resten av verden som det gode, sanne og rettferdige samfunnet.

Muslimske organisasjoner har et langsiktig mål om å innføre en ny global og juridisk bindende blasfemilov. «Som man reder, så ligger man», tenker nok en del av oss – om oss selv. Vi kan ikke regne med at våre hovmodige og selvrettferdige provokasjoner og sårende handlinger kan passere uten at de sårede reagerer.

Danskene drister seg nå til å vise et visst hensyn. Da ble det brann i de liberale rettroendes leir. Forakt, fnys og fordømmelse overøses danskene.

Hva med et enda mildere forslag til løsning enn det son nå vurderes i Danmark? Utgangspunktet kan være loven om helligdagsfreden der det bl.a. står: «Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer​1 ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.»

Det er vanskelig å se at det tilsvarende ville vært problematisk i å forby brenning av Koranen og andre bevisst krenkede handlinger i nærheten av  religiøse forsamlingshus og andre typisk religiøse steder – og for så vidt også ved ambassader og andre bygninger knyttet til andre land. Slik kunne vi banne, brenne og krenke så mye vi ønsker og slik oppfylle ytringsfrihetenes nobleste prinsipper, men altså med noen få geografiske avgrensinger. Slik kan landets myndigheter tydelig hevde at for oss er ytringsfriheten helt avgjørende, men samtidig ønsker vi å vise respekt for andres tro og kultur på angitte steder og områder.

Hadde vi vist en viss forståelse, og forsøkt å gjøre som danskene nå gjør, å tilpasse våre ellers «hellig» prinsipper til den verden vi faktisk lever i, ja, så hadde vi ikke vekket dette monsteret til live. Nå må vi ta det som kommer. Det kan bli trøblete, og noen av oss mener at det er helt unødvendig.

De demokratiske rettighetenes ukrenkelighet overgår det meste, men ikke alt.

0 0 votes
Artikkelvurdering
Koran-brenningKoranenSIANytringsansvarytringsfrihet
Abonner
Send e-postmelding når
0 Kommentarer
Best likt
Nyeste Eldste
Inline Feedbacks
View all comments