Er god moral mulig når dogmene kommer i veien?

Tittelen på Espen Ottosens bok «Uten Gud er alt Tillat» åpner for interessante spørsmål, de ønsker jeg å se nærmere på her. La meg først og fremst gjøre det helt klart, jeg har ikke lest boka til Espen Ottosen. 

Tittelen på Espen Ottosens bok «Uten Gud er alt Tillat» åpner for interessante spørsmål, de ønsker jeg å se nærmere på her. La meg først og fremst gjøre det helt klart, jeg har ikke lest boka til Espen Ottosen.

Det første spørsmålet er om vi trenger Gud for å ha god moral. Med tanke på at ateister og humanister flest lever gode moralske liv, kan jeg med en gang avvise den tanken. Nei, vi trenger ikke Gud for å ha god moral.

Nå kommer jeg til spørsmålet jeg vil bruke mest tid på. Kan vi ha god moral hvis vi baserer oss på objektiv moral? Tja. Først og fremst må vi spørre om en slik etikk eksisterer i første omgang.

Oppfatningen til mange kristne er at bibelen representerer en slik objektiv moral. Det er dog en påstand som hviler på tvilsomme belegg. Implisitt i denne påstanden er at det eksisterer en Gud som har autoritet til å fastsette hva som er objektivt moralsk riktig. Sannheten blir derfor: Vi arbeider ikke med en objektiv moral, men en antatt objektiv moral.

For alt vi vet er bibelen og all dens moral skrevet av mennesker som var mindre utviklet enn mennesket ala 2023, og ikke av en allvitende og allmektig gud som de påstår. Mange av befalingene Gud kommer med i det gamle testamentet tyder på at dette ikke er en særlig vis gud, og ikke noen oppgående mennesker bør lytte til.

Først og fremst, drukner han tusenvis av mennesker i en syndeflod fordi de ikke lever på den måten han vil. For det andre, gir han ledere i bibelen ordre om å begå folkemord, drepe barn og ta kvinner som eiendom, og tillater ting som vi anser som umoralsk i dag.

Intet oppgående menneske i dag anser dette som god moral, men noe vi forkaster fordi vi har blitt klokere enn guden som blir fremstilt i bibelen, eller rettere sagt, menneskene som skrev bibelen.

Hvis bibelen da skal representere objektiv moral, er ikke det i så fall en moral som kan gjøre mer skade enn godt?

Et annet eksempel på måten kristen etikk kan være problematisk er måten den kan brukes for å opprettholde sjåvinistiske strukturer i samfunnet. Bibelen har elementer av heterosjåvinisme, mannssjåvinisme, nasjonalsjåvinisme, rasesjåvinisme og religiøs sjåvinisme i seg.

Så spørsmålet blir da: Er det overhodet mulig å ha god moral hvis man har et dogmatisk forhold til bibelen? Er det egentlig mulig å være et godt menneske hvis man slavisk og ordrett følger budene i bibelen?

Svaret på det er åpenbart nei. For hvis man skal være et godt og moralsk menneske må man avvise alle disse sjåvinismene, og da må man også avvise en dogmatisk og ordrett tolkning av bibelen, og kanskje bibelen i sin helhet for å være et godt menneske. Eneste måten man kan leve som et godt og moralsk menneske i 2023 er hvis man kirsbærplukker bibelen sønder og sammen.

Det betyr i sin tur at vi må være mer deliberative i måten vi vurderer rett og galt på. Vi må med andre ord anvende sunn fornuft når vi vurderer rett og galt.

Jeg kan si meg enig at vi bør søke etter å finne objektivitet eller enighet om prinsippene vi vurderer rett og galt ut ifra, men jeg tror ikke en bok med opphav i jernalderen med alle dens sjåvinistiske bud er en god løsning for å finne ut av hva som er rett og galt i dag.

Da er det faktisk bedre at vi gjør moral/etikk til en deliberativ prosess der vi veier positive og negative aspekter ved et moralsk valg opp mot hverandre. For at vi skal kunne gjøre det, må vi ha noen prinsipper for premissene vi diskuterer ut ifra.

Først og fremst, må det tydeliggjøres når vi kommer med verdipåstander og når vi kommer med påstander om virkeligheten. Det er viktig at vi ikke fremstiller verdipåstander som om de var påstander om fakta.

For det andre, når vi kommer med påstander om fakta, må det være et prinsipp at påstandene er objektivt sanne. Vi kan ikke for eksempel ikke sidestille løgn og sannhet.

For det tredje, må vi sette individuelle menneskers behov høyt. Vi kan ikke ha en moral hvor vi er villig til ofre de få for de mange, eller ofre de mange for de få. Folks personlige integritet må være sikret, og et individ kan ikke ta valg som er skadelig for andre individer. Vi må ha en moral som balanserer behovene til gruppen og individet. En gruppes behov skal ikke overstyre behovene til enkeltindividet, og individets behov kan ikke overstyre behovet til gruppen og andre individer.

Det betyr at vi går ut ifra gjensidighetsprinsippet. Det vil hovedsakelig bety at vi som individer ikke tar moralske valg som er på bekostning av andre individers behov. Det betyr for eksempel at vi ikke kan frata homofile muligheten til å leve i gjensidige og samtykkende relasjoner, men at vi avviser overgripere som prøver å hevde sin «rett» til å ta seg til rette med kroppene til de som ikke har eller ikke kan samtykke.

Det betyr at jeg avviser både kristen pliktetikk, og en mekanisk konsekvensetikk, og heller går inn for en deliberativ etikk basert på gjensidighet og respekt mellom ulike individer.

Noen kristne vil kanskje innvende med å si: Men hvem skal bestemme at dette er de prioriteringene vi skal gjøre for å finne godt og ondt hvis ikke Gud?

Vi skal. Vi som samfunn går sammen og bestemmer at dette er premissene vi skal arbeide ut ifra. Hvis vi ikke kan lite på en Gud vi ikke er alle enige om at eksisterer, må vi selv sette de kriteriene for etikk vi mener skaper det samfunnet som framstår mest ideelt for oss.

Sannheten er at å hevde at Guds moral er objektiv, ikke hindrer folk i å bryte prinsippene kristendommen fremmer. Selv ikke alle kristne følger disse prinsippene selv om de tror det er en allmektig og allvitende guddom som styrer universet. Derfor har det lite å si at Gud har autoritet til å bestemme hva som er objektivt rett og galt.

Hvis vi underholder tanken om at Gud eksisterer og har autoritet til å fastsette rett og galt, viser jo det faktum vi mennesker bryter disse budene, at om hvorvidt moral er objektiv sann eller ikke er irrelevant og likegyldig for mennesker flest. Mennesker handler som de vil, uavhengig av denne gudens «objektive» regler. At folk følger et visst regelsett er derfor ikke avhengig av en «kosmisk» og «universell» moral som er brent inn i naturen, men av viljen til å følge den.

Derfor kan man si at alt og ingenting blir «tillat» selv om denne guden sier at det er galt, fordi denne gudens moral ikke har makt over menneskene uansett.

Da kan vi like gjerne søke etter prinsipper vi sier oss enige i oss imellom, framfor å underholde illusjonen om en objektiv moral som strengt tatt ikke har noen «kosmisk» og «universell» kraft til å styre menneskers handlinger.