Et oppgjør med kristenretorisk ukultur
Stig Odde Roth tar et svært krast oppgjør med det han mener er en retorisk ukultur blant korsets forsvarere i offentligheten.
Av Stig Odde Roth
Etter at nyhetsanker Siv Kristin Sællmann ble bedt om ikke å vise sitt kors under nyhetssendinger, har kritikken haglet mot NRK og en rekke offentlige personer har vist en tydelig indignasjon på vegne av de kristne i Norge. I den sammenheng er det tatt i bruk mange argumenter for retten til å bære korset, og denne kronikken har som formål å gå disse nærmere i sømmene. For er det slik at det fins gode prinsipielle årsaker til å beholde korset, eller er det som kommer emosjonelt og usammenhengende pjatt?
Fyllesex bedre enn kors
I en kronikk i Vårt Land 13.11.2013 konkluderer Elin Ørjasæter med at NRK mener fyllesex er bedre enn kors. Bakteppet for denne konklusjonen er at NRK viser programmene «Fylla» og» Trekant» uten å la seg affisere av kritikken utenfra, hovedsakelig fra kristent hold, ifølge Ørjasæter. Mens «pipet fra en følsom humanetiker fikk dem til sporenstreks å ta affære» sier Ørjasæter med henvisning til korset til Siv Kristin Sællman, for øvrig uten å ha noen som helst bevis for at det var en humanist som ringte inn.
Det er vanskelig å forstå at hun ikke ser at det er epler og pærer hun sammenligner. En nyhetssending har som formål å vise nyheter som er upartiske. Programmer som Trekant og Fylla skal være opplysende, underholdende og muligens belyse ytterpunktene i samfunnet, med andre ord noe helt annet. Mangelen på koherens får en til å mistenke at Ørjasæter enten:
- Bevisst sprer et budskap som i beste fall kan beskrives som ignorant og polariserende
- Ikke evner å forstå sin manglende logiske tankegang.
Det er klart at å tilegne en person meninger som vedkommende ikke kan sies å være bekjent med er retorisk lavmål, men det er vanskelig å forstå hvorfor Ørjasæter, som er kjent som en relativt oppegående person, klarer å skrive et innlegg som så til de grader mangler holdbare påstander. Det er klart at dersom hun ønsker en polariserende og emosjonell debatt så gjør hun en god jobb. Men hun gjør gruppen som hun viser en tydelig indignasjon på vegne av en bjørnetjeneste, da argumentasjonen er lite overbevisende, bortsett fra for de som allerede har gjort seg opp en mening, før de har studert de andre argumentene.
Skal vi fjerne korset fra flagget også da?
Et argument som er nesten like tomt for innhold kommer fra Biskop Laila Riksaasen Dahl. I nettutgaven av VG 04.11.13 trekker hun en logisk parallell mellom korsnekt for en programleder på statskanalen og det å fjerne korset fra det norske flagg. Man burde kunne forvente mer fra en biskop i Den norske folkekirke. Korset er først og fremst et nasjonalt symbol og korset i det norske flagget viser også til, utover Norges kristne arv, et brorskap til våre naboland, samt mye mer. Flagget symboliserer først og fremst nasjonen Norge og nordmenn. Dersom Dahl mener at det norske flagget først og fremst symboliserer kristendommen, hadde nok saken fått en annen betydning.
Det samme gjelder for øvrig vår nasjonalsang som også har tydelige referanser til den kristne kulturarven, men det er ikke det mest sentrale i nasjonalsangen. I motsetning til både flagget og nasjonalsangen symboliserer smykkekors først og fremst at man er kristen. På bakgrunn av dette kan man si at disse argumentene faller på sin egen urimelighet og at de også er med på å spille på følelser fremfor å bidra til en god og saklig debatt, med gjennomtenkte argumenter.
Kulturarv fremfor likebehandling
På NRK-programmet Aktuelt sa pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen, at dersom man tillot at nyhetsankere skulle bruke et halskors under sendingene, så måtte man også tillate bruk av andre religiøse symbol som kipa, hijab, turban osv. Pedersen legger også til at dette er noe han kan støtte, siden han er for likeverd og likebehandling. Dette er et argument som både er logisk og prinsipielt godt. Logisk fordi man behandler korset for det det er, et religiøst symbol, og man sidestiller korset med andre religiøse symboler. Dersom man godtar dette vil det prinsipielt medføre at man ikke forskjellsbehandler noen på bakgrunn av livssyn eller tro.
Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband Espen Ottosen sa i den samme debatten at han personlig ikke har noe mot at andre religiøse symbol blir brukt av programledere, men at det ikke er slik at i det man tillater et kors så burde alle religiøse symbol være tillatt, men han mener heller at korset burde ha en særstilling. Ottosen trakk frem tre argumenter for at korset skal ha en særstilling:
- Korset trenger ikke nødvendigvis å symbolisere noen religiøse budskap.
- Norge er et kristent land med en kristen kulturarv.
- Majoriteten i Norge har tilknytning til kristendommen
Det første argumentet faller på sin egen urimelighet, da det er lite trolig at en hindu, muslim eller ateist ville brukt dette symbolet på riksdekkende tv, på grunn av budskapet det sender, nemlig at man er kristen. Det er riktig at et pent og kledelig kors som halskjede kan brukes utelukkende som pynt, men hos offentlige personer vil det også bli sett på som et religiøst symbol, uavhengig av hva personen selv hadde som intensjon når vedkommende valgte å bruke korset.
Burde ikke den selvinnlysende sannheten være at man ikke gjør unntak når det kommer til tro og livssyn, men at man setter likebehandling høyest?
Angående punkt 2 så er det prinsipielt feil at kristendommen skal ha noen særstilling som tro eller livssyn, med mindre man tar utgangspunkt i at NRK sin oppgave er å representere Norge slik som det var for 100,150 eller 199 år tilbake. Det er nemlig slik at NRK-nyhetene er for alle som bor i Norge og da må også de tar innover seg at vi lever i et mangfoldig samfunn av forskjellige religioner og livssyn. NRK-nyhetene skal, så godt som det lar seg gjøre, være for alle, ikke bare majoriteten.
For det er sant som Ottesen trekker frem at majoriteten av den norske befolkning tilhører kristendommen. Derfor er det også et argument som høres overbevisende ut. Men er det slik at man kan diskriminere/favorisere en tro eller livssyn i forhold til en annen, men kun dersom det stemmer overens med hva majoriteten mener? Burde ikke den selvinnlysende sannheten være at man ikke gjør unntak når det kommer til tro og livssyn, men at man setter likebehandling høyest? Når Ottesen selv mener at det ikke er noe problem for han personlig at symboler fra andre religioner og livssyn blir uttrykt avet nyhetsanker blir hans argumenter stående uten innhold, som kun en følelsesmessig frustrasjon over at det kristne symbolet ikke får en, ifølge han, rettmessig særstilling i disse sakene.
Man burde åpent vise hvem man er.
Leder i KrFU Emil André Erstad var også gjest i overnevnte Aktuelt-sending. Han legger seg på samme linje Brun Pedersen og mener at man burde alle tillatte religiøse symbol hos programledere. Argumentet hans er at han mener at nyhetsankere som viser hvem de er oppnår en større troverdighet i forhold til programledere som ikke viser tilknytning til noe form for tro eller livssyn. Erstad mener at det blir lettere for å seeren å finne ut om f.eks en debattleder er objektiv dersom man han er klar over hvilket utgangspunkt denne programlederen har.
Objektivitet og troverdighet er for meg nyhetsankerets grunnpilarer og en forutsetning for god program- og debattledelse, og nøytralitet er den viktigste forutsetningen for å oppnå for dette.
Erstads argument er sammenhengende, både prinsipielt og logisk, men det er grunn til å til å være uenig. Det er nok en bred konsensus om at en programleder både skal være troverdig og objektiv, men det videre spørsmålet er om disse egenskapene styrkes eller svekkes dersom man forholder seg nøytral eller ikke nøytral når det kommer til religion? Det er gode grunner til å mene at nøytralitet er en forutsetning både for troverdighet eller objektivitet. I disse dager er reservasjonsrett et hett tema i samfunnsdebatten og majoriteten av offentlige tilhengere av retten til reservasjon har hatt en religiøs tilknytning. I et debattprogram som handler om dette temaet vil nok et kors hos debattlederen gi et uønsket fokus på dette symbolet.
Objektivitet og troverdighet er for meg nyhetsankerets grunnpilarer og en forutsetning for god program- og debattledelse, og nøytralitet er den viktigste forutsetningen for å oppnå for dette. Av den grunn mener jeg at religiøse symboler burde være fraværende hos personen i disse stillingene, når de er på jobb. Skulle det derimot komme til en bred konsensus i befolkningen om man har mer tillit til en programleder som flagger hvem han/hun er når de er på jobb, så har jeg ingen problemer med å godta religiøse symboler hos disse ansatte.
Avslutningsvis
Det er forståelig at å nekte en person å bruke kors under nyhetssendingene kan sees på som et angrep på kristendommen, men kun dersom dette var en regel som gjaldt for korset og ikke religiøse symboler generelt. Å snevre debatten inn til å gjelde nekten av kors eller ikke under nyhetssendingene, i stedet for religiøse symbol kontra ikke religiøse symbol under nyhetssendingene, bidrar bare til polarisering. Det sentrale i denne debatten er om man burde tillate religiøse symbol eller ikke. Ikke om korset i seg selv er verre enn fyllesex, som Ørjasæter påstår, eller at korset burde ha en særstilling i visse sammenhenger, som Ottosen hevder. Dersom man klarer å se forbi det emosjonelle aspektet ved denne debatten, så vil man se at den eneste som kommer med et logisk og prinsipielt godt argument, som bidrar til en samfunnsnyttig debatt, er Emil André Erstad, og det er først og fremst slike argumenter man burde høre på.
Stig Odde Roth, MD. Sports Science.
Ørjasæters kronikk i Vårt Land ligger ikke lenger ute på deres nettside. Originalen kan fremdeles leses på hennes blogg på Nettavisen.
Religioner.no lenker:
- Djesus Uncrossed – grov blasfemi, eller uskyldig humor?
- Religiøse vandaler gjennom historien
- Ble Jesus naglet til et staur for våre synder?
- Spansk fotballstolthet stryker kristenkorset av sin logo
- Elvis – et udødelig ikon?