Fra diagnose til ideal

|
alexander-grey-IDxuUey3M5E-unsplash

Man skal selvfølgelig ta barn og unge som sliter på alvor. Men, nå må mediene slutte med overfokuseringen og idealiseringen. Det er i ferd med å forvirre og ødelegge en generasjon unge.

 Er det noe som er viktig å fylle norske avisspalter med, er det tydeligvis transproblematikk. Landsgruppen for helsesykepleiere (LAH) lurer på hvordan de skal møte et økende antall forvirrede barn og unge som kommer til dem med spørsmål om kjønnsidentitet.

 Jeg tror at det første vi kan gjøre er å be norske medier om å nedtone terpingen på “kjønnsidentitet” og idealiseringen av dette som et fornuftig utgangspunkt for ungdommelig utforskertrang. Å føle at man har feil kjønn har gått fra å være en psykisk diagnose, som har vært forbundet med skam og merkelapper, til å bli idealisert. Man har gått fra ett ytterpunkt til et annet. Få andre marginale grupper får i dag like mye positiv medieomtale som ofre og/eller som forbilder i offentligheten. Da vil også gruppen virke tiltrekkende på mange.

Forestillinger om kjønnsidentitet blir et forlokkende tankeeksperiment. Usikre unge trekkes mot en diagnose som oppleves attraktiv. En kreativ kjønnsidentitet gir dem mulighet til å føle seg spesielle. Det gir en mulighet til å få oppmerksomhet – en mulighet til å oppleve omsorgsfølelse og empati. Det kan til og med gi dem følelsen av tilhørighet i klikker og miljøer som definerer sitt gruppesamhold og indre konformitet ved at man deler slike forestillinger.

Er dette sunt eller et godt utgangspunkt for et trivelig og harmonisk voksenliv der man aksepterer den kroppen man har? Absolutt ikke! Alt tyder på at de som lever hele livet i en slik forestilling slett ikke har det enkelt. Da bør vi kanskje ikke friste unødvendig mange inn på det sporet?

Også da jeg var ung laget vi oss grupper og søkte konformitet rundt underlige forestillinger. Men den gangen ble konformitetstrangen styrt mot at man delte felles musikksmak, brukte samme skjerf, støvler eller brettet buksen på samme måten. Det var en fase. Så gikk det over. Vi ble voksne. Hvis dagens unge former sine gruppefellesskap rundt forstillinger om kjønnsidentitet, og ender opp med å gjøre hormonelle eller direkte fysiske inngrep på kroppen sin i en slik forvirret fase av livet, vil det få helt andre og svært alvorlige og uopprettelige konsekvenser for deres voksenliv. Mange av de det angår, som føler tiltrekning mot samme kjønn, er sannsynligvis bare homofile og vil trives mye bedre med å leve som det.

Man skal selvfølgelig ta barn og unge som sliter på alvor. Men nå må mediene skjerpe seg og slutte med overfokuseringen og idealiseringen. Det er i ferd med å forvirre og ødelegge en generasjon unge. Det man driver med, er kanskje velment. Men de idealiserende forestillingene forplanter seg videre ut i samfunnslivet, også til skoler og barnehager, og blir i sum veldig ødeleggende for påvirkelige barnesinn. Dette er et stort og viktig ansvar som ingen kan løpe i fra.

Bildet er av Alexander Grey og til fri bruk under Unsplash sin lisens.

1 1 vote
Artikkelvurdering
Abonner
Send e-postmelding når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments