“Helligdag” eller fridag?

|
Skjermbilde (4645)

De aller fleste av de «røddagene» man har i kalenderen er dager som er knyttet til den kristne kulturarven vår. Uansett hvor sekulariserte vi blir, står faktum fast: «Røddagene» er i de aller fleste tilfeller knyttet til kristne/bibelske begivenheter: Jul, påske, pinse og Kristi himmelfart.

Samtidig er det et faktum at det som i utgangspunktet var hellige dager betraktes og markeres nå som rene fridager.

Fram til reformasjonen var det svært mange helligdager å holde rede på og å markere, blant annet festdagene som var viet en rekke helgener. Etter reformasjonen ble mange av disse fjernet som helligdager, og på 1770-tallet ble enda et titall helligdager nedgradert, Det gjaldt blant annet de såkalte «tredje-dagene» etter jul, påske og pinse.

Disse ble i stedet «prikkedager», nærmest en «helligdag light», der man fortrinnsvis bare skulle gjøre enkle arbeidsoppgaver. En slags «pusledager». I tillegg til tredjedagene gjelder dette 13. dag jul, Kyndelsmesse 2. februar, Marimesse 25. mars og Mikkelsmesse 29. september.

Gudstjenester

I tekstrekkene for kirkeåret er både 2. påskedag og 2. pinsedag satt opp med egne prekentekster.

I sokn med flere prekesteder og menigheter med mange utposter kunne «annendagen» være god å ha med tanke på å nå flest mulig med henholdsvis påske- og pinsebudskapet.

Helt fram til for noen år siden overførte NRK gudstjenester begge disse dagene.  På «annendagene» var det gjerne frikirkeligheten som fikk sin anledning, mens «førstedagene» var forbeholdt statskirken.

Redusere?

Det har vært gjort noen mer eller mindre tapre forsøk på å redusere antallet «røddager». Det mest konkrete forslaget ble lansert av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i 1992 i forbindelse med en «krisepakke». Forslaget gikk ut på å gjøre enten Kristi Himmelfartsdag, andre påskedag eller andre pinsedag om til vanlig arbeidsdag. Dette var det nok i utgangspunktet flertall for i Stortinget, men da noen antydet at det kanskje var mer naturlig å fjerne den såkalte «Gro-dagen», som var innført ti år før, gikk hele debatten i vranglås. Det ble for krevende å argumentere for at «Gro-dagen» var en «tradisjon» (hele elleve år lang!), og derfor måtte trumfe en av de tre helligdagene med en tusen år lang tradisjon. Både helligdager og «Gro-dag» fikk leve videre.

I vår relativt sekulariserte tid, må det vel bare erkjennes at når det gjelder de såkalte «annen-dagene», er det ikke lett å finne noen god teologisk begrunnelse for å markere dem; knapt nok pedagogisk.

De er og blir fridager. Det er ikke dermed sagt at et eventuelt forslag om å fjerne en eller flere av dem vil støte på noen mindre motstand.

 

AI-generert illustrasjon fra Bing Copilot.

0 0 votes
Artikkelvurdering
fridagerHelligdager
Abonner
Send e-postmelding når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments