Hva er livsynshumanismens begrunnelse?

Det er sant at verdier som menneskeverd har blitt felleseie, og ikke lenger spesifikt kristne, men kan det filosofisk begrunnes i et ateistisk verdensbilde? Morten Fastvolds henvisninger til historie gir ikke en slik begrunnelse, skriver David Wikstøl.

Av David Wikstøl, lege og idéhistoriestudent.

Det er vanskelig å se på hvilken måte filosof Morten Fastvolds tilsvar “Livssynshumanismen er godt filosofisk begrunnet” viser at livssynshumanismen er godt filosofisk begrunnet. Det mangler i det hele tatt forslag til mulige konkrete begrunnelser. Fastvolds henvisninger til historiens utviklingsforløp sammenblander historiske årsaker med filosofiske begrunnelser, og omgår på denne måten utfordringen i teksten han gir seg ut for å svare på.

Historiske eller filosofiske begrunnelser?

Som beskrevet i mitt opprinnelige innlegg viser Larry Siedentops bok Inventing the Individual – The Origins of Western Liberalism at kristendommen var den historiske årsaken til at oppfatningen om alle menneskers likeverd vokste frem i den vestlige verden. Troen på at Gud selv ble mennesket, levde, døde og sto opp igjen for å gjøre Guds rike og evig liv tilgjengelig for alle, uavhengig av status, ved en personlig indre hengivenhet og etterfølgelse av Jesus, var startskuddet for tanken om at alle er like mye verdt. Fastvold, som kjenner dette stoffet godt, anerkjenner kirken og kristendommens rolle i dette historiske utviklingsforløpet, men påstår så at dette er “ideer som meget vel kan løsrives fra en gudstro”.

Det er uklart hva som menes med “løsrives” i denne sammenhengen. Kan det løsrives rent historisk? Klart det kan! Det er et observerbart faktum at mange nå holder disse ideene som sanne uten å tro på Gud eller kristendommen. Noe jeg også poengterte i mitt opprinnelige innlegg. Spørsmålet mitt var så om de kan løsrives filosofisk. Fastvold fortsetter med å skrive: “Det følger nemlig ikke som noen endelig logisk konsekvens at man må tro på Gud hvis man hegner om menneskeverd og likeverd, slik Wikstøl vil ha det til. Disse begrepene kan også begrunnes sekulært, og har i de siste fem hundre årene blitt et felleseie for både religiøse og verdslige. Den tid er for lengst forbi da disse begrepene var spesifikt kristne.”

Det er sant at disse begrepene er blitt felleseie og ikke lenger er spesifikt kristne, men det betyr ikke uten videre at de kan begrunnes sekulært. Livssynshumanisme er ikke en “logisk”, men en historisk konsekvens av kristendommen. Spørsmålet som blir stående ubesvart er hvordan disse oppfatningene kan begrunnes filosofisk. Finnes det ressurser i et ateistisk eller ikke-kristent verdensbilde til å gi en slik begrunnelse? Hva er det som gjør at dette faktisk er sant?

Problemet med sekulære begrunnelser

Min henvisning til Alisdair MacIntyres kritikk av opplysningstidens moralfilosofiske prosjekt kommenteres ikke av Fastfold. Men MacIntyres kritikk går dypere enn kun å påpeke at det mangler en filosofisk begrunnelse. Et av hovedpoengene i boken After Virtue er nettopp at opplysningsfilosofenes prosjekt om å begrunne moral ikke bare feilet men var nødt til å feile. Opplysningstidens filosofer avviste den kristen-aristoteliske syntesen, altså den intellektuelle arven fra middelalderen  hvor Aristoteles’ dydsetikk ble kombinert med Guds åpenbaring. Og dersom man ikke kan vite noe om menneskets mål, som ifølge Aristoteles var å leve ut det som gjør mennesket til menneske, eller si noe om hva som er Guds åpenbarte vilje eller hensikt for mennesket, kan man heller ikke si noe om hvordan mennesket burde være. Man kan kun si noe om hvordan mennesket faktisk er. Vi har derfor arvet en moral, et sett med normer og oppfatninger, som retter oss mot hvordan mennesket burde være, men har ikke andre måter å begrunne den på enn med hvordan mennesket faktisk er. Vi har mistet en essensiell brikke.

Resultatet er at vi i praksis ikke har noen høyere instans å appellere til enn hva vi til sist føler er riktig, det MacIntyre kaller emotivisme. Men dersom begrunnelser kun kan ta utgangspunkt i mennesket slik det er, så virker det ganske åpenbart at mennesker har høyst ulik verdi for samfunnet. Alt annet blir irrasjonelle følerier.

Når det gjelder August Comtes forsøk på å lage en menneskehet-religion, med både salmer og sakramenter, er det interessant å påpeke at Comte selv ikke innlemmet alle mennesker som del av sin “menneskehet”. Comte forstår nemlig “menneskehet” sosiologisk og ikke biologisk. Noe som fører til at alle som bryter med “den menneskelige harmoni” blir ekskludert. Det vil si at for eksempel alle kriminelle, om enn viktige historiske personer, blir utelatt. De som ikke bidrar til å gi videre det de får av samfunnet blir omtalt som parasitter eller møkkskapere, og regnes heller ikke med. At Comtes filosofi stemmer på dette punktet er det få som godtar, både i dag og i hans egen tid. Men om den skulle gjøre det, så er det heller et skudd for baugen for tanken om universelt likeverd. Uavhengig av hvilken historisk effekt den har hatt.

Likeverd sier seg ikke selv

Elise Skaursaune understreker på sin side at alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, kan hegne om menneskeverd og likeverd. Likevel burde vi være forsiktige med å tenke at dette er noe som faller menneskelige samfunn naturlig. Det finnes nok av eksempler på at det motsatte som oftest er tilfelle.

Jeg støtter fullstendig opp om å samles rundt felles verdier for å skape et bedre samfunn, tross individuelle forskjeller. Likevel er kun det å tro på menneskeverd og likeverd ikke i seg selv et fullverdig livssyn. Dersom man vil ha et konsekvent og velbegrunnet verdensbilde, så er det vanskelig å tro på likeverd uten å trekke den logiske konklusjonen at det finnes en Gud som åpenbart dette for oss.

Tidligere innlegg i Religioner.nos humanismeserie: 

• Humanisme med eller uten Gud?
• Livsynshumanismen er godt filosofisk begrunnet
• Islamsk humansime eller humanistisk islam?
• Kan kristne være humanister?

Religioner.no lenker:

• Metodistprest: Ordet likeverd kan dekke over mye undertrykkelse.
• Én ting vi alle kan lære av Nietzsche.
• Humanismekritikk.

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

Forsidebilde: “W.P.F. – Greece” av Pollatos Dimitris under følgende lisens CC0 1.0