Hvordan blir fremtiden for kvinner og minoriteter i det nye Myanmar?

Det kan koste Aung San Suu Kyi dyrt å ta et oppgjør med religiøs nasjonalisme. Om hun våger. 

Av Iselin Frydenlund

Seksualisert vold

Myanmar har vært i sammenhengende borgerkrig siden 1948. Ulike etniske minoritetsgrupper har siden dannelsen av staten Burma motsatt seg sentralmakten, fordi de mener staten er illegitim. Krigene har ført til enorme lidelser for både kvinner, menn og barn. Krig rammer imidlertid kvinner og menn ulikt. Spesielt alvorlig er hærens bruk av seksualisert vold mot etniske minoritetskvinner. Videre har kvinner systematisk blitt utelatt fra fredsforhandlinger mellom opprørsgruppene og staten. 52% av landets befolkning er altså ikke med når det politiske grunnlaget for fremtidig fred skal bygges. Vold mot kvinner er et utstrakt problem, men landet har svakt juridisk vern mot vold i hjemmet, eller mot ulike former for seksualisert vold.

Kvinner på sidelinjen under militærdiktaturet

Kvinner har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i det burmesiske samfunnet, med rett til å inngå skilsmisse, rett til arv og rett til eiendom. Likevel har mer enn 50 år med militærdiktatur skjøvet kvinner utenfor politiske beslutningsprosesser. Dette ble tydelig under valget for tre uker siden da svært få kvinner var nominert til partienes valglister. Suu Kyis tilnærmet rojale posisjon er altså ikke representativt for kvinners stilling i den offentlige politiske sfæren. Vil «The Lady» klare å bygge en partiorganisasjon der kvinner får nødvendig plass og opplæring til å fylle fremtidige politiske posisjoner? Det gjenstår å se.

Spiller på islamfrykt

Myanmars politiske reformer har ført til en kraftig vekst i buddhistisk nasjonalisme. Denne nasjonalismen søker å beskytte «rase og religion» i en periode med rask sosial og politisk endring. Åpningen av landet har ført til en utbredd bekymring for økt innvandring, utenlandske investeringer og økt trykk fra religiøse minoriteter. Disse elementene knyttes ofte sammen og ses på som et utrykk for «snikislamisering» som til slutt vil resultere i buddhismens undergang.

Det finnes ikke statistisk materiale som underbygger påstanden om «islamisering» av Myanmar. Likevel har Myanmars parlament i 2015 vedtatt fire nye lover som skal beskytte «rase og religion». Dette skjer etter sterkt påtrykk fra radikale buddhistiske miljøer. De fire lovene omhandler retten til å konvertere fra en religion til en annen, lovregulering av buddhistiske kvinners rett til å gifte seg med ikke-buddhistiske menn, innføring av monogami og kriminalisering av utroskap, samt familieplanlegging i utvalgte stater. Lovene er svært omstridte, men støttes også av mange buddhistiske kvinner, fordi lovene løfter kvinners status opp på agendaen. Det er en utbredt forestilling om at muslimske menn voldtar, og mange buddhistiske kvinner mener at lovene er viktige for å beskytte dem mot overgrep fra muslimske menn, selv om ingen av lovene omhandler seksualisert vold.

Møter motstand 

Den sterkeste motstanden mot lovene kommer fra Myanmars mange menneskerettighets- og kvinnegrupper. De stiller spørsmål om hvorfor det er kvinners oppgave å beskytte nasjonen og hvorfor dette er knyttet opp til kvinners kropp og reproduksjon. Helt spesifikt har de vært kritiske til loven som regulerer buddhistiske kvinners rett til å gifte seg med hvem til vil, samt familieplanleggingsloven som skal begrense antall barn i områder med «stor innvandring» og «barnerike familier», hvilket er forstått som Rakhine-staten der de muslimske Rohingyaene bor. Mange frykter at loven vil føre til overgrep mot muslimske kvinner. Videre frykter trosfrihetsforkjempere at konverteringsloven vil innebære streng statlig kontroll med konvertering slik at det blir vanskelig å konvertere fra buddhismen til for eksempel islam eller kristendom.

Risikabelt, men nødvendig oppgjør

Lovene var fremmet av president Thein Sein og den forrige regjeringen, mens generalene forholdt seg avventende i parlamentet. Suu Kyi og hennes parti stemte i all hovedsak i mot. Under valget i november fikk de radikale munkene mindre gjennomslag for sin proteksjonistiske agenda enn mange fryktet. Det betyr imidlertid ikke at folk stemte aktivt mot de fire lovene. De har fremdeles støtte i mange miljøer. Tør Suu Kyi å ta et direkte oppgjør med religiøs nasjonalisme og kreve omkamp av lovene i det nye parlamentet? Det kan i så fall koste henne dyrt. Men et slikt oppgjør vil være avgjørende for kvinners rettigheter og retten til trosfrihet i et nytt og demokratisk Myanmar.

Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land 4.12.2015

Religioner.no-lenker:

• Buddhisme og demokrati
• En slutt på den fredelige sameksistensen mellom buddhister og muslimer?
• Ikke bare muslimske selvmordsbombere
• Voksende uro i Asia?
• Buddha-krangel
• Hva er buddhismen? 
• Tibetansk energihealing
• Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby
• Bomber ved Buddhas tre
• Buddha-blasfemi i Vesten. 
• Kan livsforlengende teknologi komme i veien for buddhistisk frelse. 
• Hva mener karismatiske kristne og buddhister om abort? 
• Buddhismen – fagartikkel