Ikke all vitenskap er naturvitenskap

Jeg skulle ønske at Lars Alm satt seg mer inn i filosofi innebærer før han uttalte seg så bastant om filosofi, skriver Paul Omar Lervåg.

Paul Omar Lervåg, humanist og humanetiker 

I et debattinnlegg i Bergens tidende, skrev Lars Alm at teologi ikke kunne være vitenskap. Lenger ned i debattinnlegget skrev Lars Alm følgende: «Filosofi og teologi er ikke vitenskap. At det fins kirkegjengere med sekulære doktorgrader, betyr heller ikke at tro og vitenskap lar seg forene.» Å tvile på teologi som vitenskap er en ting (selv om det er en feilslutning), men noe mer kontroversielt er det å hevde det samme om filosofi. Det viser en komplett historieløshet som krever svar.

Først, er det verdt å bemerke Alms bruk av ordet vitenskap. Han sier det ikke rett fram, men den formen for vitenskap han referer til når han sier «vitenskap» er naturvitenskap. Han vil ha helt rett når han sier at teologi og filosofi ikke er naturvitenskap, men han vil ikke ha rett når han sier at teologi og filosofi ikke kan være vitenskap overhode. Når vi på universitetene refererer til vitenskap har det en videre betydning enn som så.

Har naturvitenskap alle svar?
Jeg vil begynne med å stille Lars Alm et grunnleggende spørsmål: Kan naturvitenskapen svare på alle spørsmål? Kan naturvitenskapen gi oss et objektivt bilde på det som er vakkert eller ikke? Eller kan naturvitenskapen gi oss svaret på hva en gruppe mennesker mener om en politisk sak ved å ta pulsen deres?

Svaret vil naturligvis være nei. Dette kan ikke naturvitenskapen svare på. Fordi svaret på disse spørsmålene ligger ikke nødvendigvis i hypoteser som skal bli forsøkt motbevist, men i å stille litt andre typer spørsmål. Og derfor trenger vi andre typer vitenskapelige metoder.

Flere metoder
Humaniora har flere metoder for å kunne vurdere det skjønne, og ut av å stille spørsmål om det skjønne, har vi utviklet estetikk, som igjen er en gren av filosofien. En kritisk refleksjon rundt det skjønne. Samtidig for å finne ut hva en gruppe mennesker mener om noe, må vi spørre dem hva de mener. Det er ikke noen fysiske egenskaper ved mennesker som kan fortelle oss hva de mener om noe. Å kartlegge dette på en hensiktsmessig måte, krever en samfunnsvitenskapelig metode.

Poenget med vitenskap i sin generelle forstand er å vurdere fenomenene vi møter på i verden. Den naturvitenskapelige metodes oppgave er å måle fysiske fenomener, men ikke alle fenomener er fysiske. Noen fenomener er av en mer abstrakt natur. For eksempel skjønnhet. Det krever en vitenskap som er opptatt av abstrakte fenomener. Det er der filosofien kommer inn med alle dens grener.

Filosofiens grener
Hvor metafysikken, stiller grunnleggende spørsmål om det som ligger til grunn for virkeligheten. Hvor den blant annet behandler fenomener som tid og hvorvidt noe eksisterer eller ikke (ontologi).

Etikken stiller spørsmål om hva som er rett og galt. Alt fra gresk dydsetikk (etikk ut ifra karakterdyder), pliktetikk (etikk ut ifra universelle prinsipper som danner grunnlaget for en plikt) og utilitarisme (etikk ut ifra nytte).

Ikke minst logikken som tar for seg ting som induksjon, deduksjon og abduksjon, samt mer.

Epistemologien som behandler kunnskap og selve grunnlaget for erkjennelse. Blant annet vitenskapelig metode hører under denne vitenskapelige disiplinen.

En sannhet mange glemmer
En sannhet mange utenfor de forskjellige vitenskapelige feltene (som Lars Alm er) ofte glemmer, den vitenskapelige metode er ikke et fysisk fenomen i seg selv, men er et abstrakt fenomen som tillater oss å generalisere de observerbare dataene vi observerer i fysiske fenomener.

Men hva gjør vi når fenomener ikke er fysiske? Skal vi da gi opp å observere dem fordi naturvitenskapen ikke tillater oss å gjøre det?

Nei, vi anvender metoder som er ment for å vurdere disse ikke fysiske fenomenene. Vi anvender filosofi. Vi anvender samfunnsvitenskap. Og vi anvender de vitenskapelige metodene i humaniora for å vurdere de fenomenene som er brakt fram av oss mennesker, som musikk, litteratur, historie og retorikk. Og teologi er nødvendig for å vurdere religion på en fruktbar måte, selv om man ikke trenger å si seg enig i slutningene som blir dratt. Ofte bruker vi filosofien, gjennom epistemologien og metafysikken, for å gjøre nettopp dette.

Bastante påstander om filosofi
Hvis naturvitenskapen var den eneste metoden vi hadde tilgjengelig, er det svært lite vi faktisk kunne utalt oss om. Ikke engang fysiske fenomener, for den vitenskapelige metoder er jo avhengig av de abstrakte elementene den fikk fra filosofiens, som i dag kalles vitenskapsfilosofi.

Jeg skulle ønske at Lars Alm satt seg mer inn i hva filosofien innebærer før han uttalte seg så bastant om filosofien. For hvordan kan vi vite hva et fenomen er hvis vi ikke kjenner fenomenet? Hvordan kan vi vite at det vi mener er sant, faktisk er sant?

Forsidebilde av Giammarco Boscaro