Kreft er ikke uflaks
Det er synd at sjaman Dureks bok, som sier både noe sant og fornuftig, er blitt stanset fra utgivelse, mener Christian Paaske
Av Christian Paaske.
Sjaman Durek har skrevet bok med den rystende påstand at kreft kan være selvforskyldt og uttrykk for et skjult dødsønske. Reaksjonene har ikke uteblitt og det fortsetter å storme rundt prinsessens nye fargerike kjæreste. Cappelen Damm klarte ikke å stå oppreist i stormen, og har gått til det oppsiktsvekkende skritt å stanse boken fra utgivelse. Det er synd fordi her sier sjamanen både noe sant og fornuftig. Dette er en ren heksejakt hvor media og resten av rikssynserne og vitenskapsfundamentalistene roper korsfest. Blasfemi mot vitenskapens dogmer straffes fortsatt hardt. Her slår det norske bygdedyret til med full kraft og viser hvor lite dette landet er. Ikke geografisk naturligvis, – men i mentalitet og tenkning.
Komplekst årsaksbilde
Det er naivt å tro at kreft er uflaks. Kreft har som alle sykdommer årsaker. Årsaksbildet er utvilsomt komplekst og verken legevitenskapen eller vår tids samlet kunnskap har noe endelig svar på kreftgåten. Vi vet likevel at det er sammenheng mellom livsstil, fysisk aktivitet, kosthold, miljøgifter, alkohol, relasjoner, omgivelser, følelsesliv, livsinnstilling og helse. Ofte er det sammensetninger av årsaker og hvert enkelt sykdomstilfelle er forskjellig. Gener og medfødt konstitusjon spiller også en rolle, men ikke nok til å frita alle sykdommer for personlig ansvar.
Dersom du får vann i munnen når du tenker på å sette tennene i en sur og saftig sitron, bør det ikke overraske at det går an å tenke seg syk. Det er ikke vanntette skott mellom det fysiske og mentale, men sinnsstemninger, følelser og tanker virker inn på kroppen. Sjaman Durek er derfor ikke på ville veier når han påpeker en slik sammenheng i forbindelse med kreft og annen alvorlig sykdom. Påstander løsrevet fra sin sammenheng kan lett virke brutale og ufølsomme. De er ypperlig egnet til å blåses stort opp av en sensasjonspreget presse som mer enn gjerne vil ha ham i gapestokken og fylle førstesidene med nyheter som vekker sterke følelser.
Dødsønske
Når livet går i mot oss, stress og motstand blir for overveldende og alt virker håpløst hvem har ikke hørt seg selv si eller tenke: Nå orker jeg ikke mer? En slik tanke med tilstrekkelig følelsesmessig intensitet og gjentatt mange nok ganger er et signal til underbevisstheten at jeg vil ikke leve. Det er et dødsønske som kroppen ofte adlyder ved å nedsette immunforsvaret, tappe kroppen for energi og starte en ond sirkel som i verste fall kan ende med sykdom og død. Det er påvist i kliniske studier at negative tanker, bekymringer og stress over tid kan virke betennelsesfremmende og redusere immunrespons og følgelig gi større mottakelighet for sykdom.
Selvsagt vil vi leve fordi vi elsker livet, men vi bærer også på et skjult dødsønske. For innerst inne vet vi at blir livet for vanskelig finnes døden som en nødutgang som får alle problemer til å forsvinne. Selvmorderen tyr ikke til døden over hat til livet, men ut fra kjærlighet til seg selv og tro på at døden vil få smerten til å forsvinne. Vi dyrker døden i vår kultur mer enn vi nok er klar over. Hele kristendommen er basert på at døden er mer attraktivt enn livet. Dypest sett er vi redd for livet. Vi lever i konstant frykt fordi vi føler oss adskilt, ute av kontroll, maktesløse og vet ikke hva som lurer rundt neste sving. Vi forestiller oss livet som et timeglass hvor sanden til slutt renner ut og ender med det ultimate nederlaget, døden.
Modige stemme
Derfor bør det ikke sjokkere at sjaman Durek påpeker sider ved livet mange foretrekker å fortrenge. Vi trenger slike modige stemmer som i dette tilfellet røsker opp i vante tankemønstre og inviterer oss til å tenke dypere. Sykdom er ingen mekanisk prosess, men involverer ofte hele mennesket. Vi må være villig til å se på alle sider av oss selv. Sykdom er ikke bare legenes ansvar, men for en stor del også vårt eget.
Opprinnelig publisert på Christian Paaskes blogg.
Religioner.no lenker:
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.