Leif Reves spekulative trosforsvar

Andreas Wahl Blomkvist hevder det er mange hull i Leif Egils spekulasjoner rundt universets begynnelse.

Av Andreas Wahl Blomkvist

Leif Egil Reve har beskrevet sin prosess fra ateisme til deisme her, og i en noe kortere versjon på Religioner.no. «Hvordan begynte det hele?» er det store filosofiske problemet som bragte han til deisme. Ifølge Reve er det fire svarkategorier til problemet:

1. Ingenting var «før», men «noe» eksisterer nå
2. «Noe fysisk» har eksistert hele tiden, og «før» Big Bang, var det ingen bevegelse i «noe fysisk»
3. «Noe fysisk» har eksistert hele tiden, og «før» Big Bang, var «noe fysisk» i bevegelse
4. «Noe ikke-fysisk» har eksistert hele tiden, og «før» Big Bang, var «noe ikke-fysisk» i stand til å produsere/sette i gang «noe»

Reve avviser alternativene 1-3, og konkluderer som mest sannsynlig med en «entitet» som representerer noe ikke-fysisk i Alt. 4.

Alt. 1 blir avvist som «logisk umulig» etter en presisering om at «ingenting» betyr faktisk ingenting. Så fremt Reve bruker tradisjonell logikk tar han feil. Slik filosof Einar Duenger Bøhn har beskrevet på Religioner.no er det slettes ingen logisk umulighet at «noe» er slik at det er ingenting det har oppstått fra. Jeg kan forstå at Reve mener dette virker intuitivt umulig, men logikk er ikke intuisjon. Reve gir heller ingen argumenter for å vise sin påstand om logisk umulighet. En mulig måte å gjøre dette på er problematisert eksempelvis nederst i teksten (1).

Er et filosofisk ingenting mulig?

Reve har dessuten unngått å drøfte reelle alternativer til «filosofisk ingenting». Eksempelvis, hvis man samler opp all positiv energi og trekker bort negativ energi (fra gravitasjonsfelt), så har det observerbare universet sannsynligvis – og interessant nok – null energi. En spekulasjon er at ingenting (=0) fantes, og fra dette fikk vi spontant to sider av ingenting (+1 og -1) som i sin totale forstand fortsatt er ingenting. Vi finner et slikt utgangspunkt i blant annet Alexander Vilenkin sin kosmologiske modell. Reve ville nok protestert på dette fordi utgangspunktet ikke er et «filosofisk ingenting». For Reve og andre, så er selv det som er uten materie, uten energi, uten rom og uten tid noe fordi det følger naturlover. Men kan det være at dette «filosofiske ingenting» bare er en fiktiv forestilling og at utgangspunktet for universet egentlig var et «Vilenkins ingenting»? Reve har ikke problematisert denne typen ingenting, og det er ikke åpenbart at «noe» som er uten tid, rom, materie og energi må være noe fysisk eller ikke-fysisk, spesielt når Reve kategoriserer «filosofisk ingenting» som ingen av delene.

Dette resonnementet har imidlertid hoppet over en rekke problemer og antagelser som er kritikkverdig

Alt. 2 er ifølge Reve «akkurat like ulogisk» som ovenstående fordi «plutselig begynner bevegelsen “ut av intet”». Han har dog moderert seg i sitt innlegg på Religioner.no og beskrevet det som «svært lite intuitivt» (mon tro hvor god vår intuisjon er i disse abstrakte spørsmålene). Jeg antar her at «bevegelse» refererer til Aristoteles sin kinesis eller forandring siden «spontan bevegelse» i alminnelig betydning av forflytning gjennom rom er, slik jeg ser det, ikke logisk eller metafysisk umulig. (Mye avhenger av hva som menes med «spontan».) Spørsmålet her er om du kan ha noe fysisk uten at det er bevegelse, og om en spontan bevegelse nødvendigvis trenger en årsak (og hva skulle vi ment med «årsak» i denne sammenhengen?). Ingen argumenter gis, og følgelig behøves det ingen motargumenter. Det som kan bli påstått uten begrunnelse kan bli avvist uten begrunnelse.

Paradokser i vår egen virkelighet.

Alt 3. er ikke «logisk umulig» mener Reve, men representerer et «dypere filosofisk problem». Ifølge Reve er det problematisk at bevegelsen (kinesis?) har pågått i all uendelighet fordi da har «alle tenkelige muligheter allerede skjedd», inkludert Big Bang. Reve sier at siden dette fysiske også er noe mekanisk, og det som er mekaniske må ha noe som forårsaker det, så er det «intellektuelt uærlig» å si at «slik har det bare fortsatt». Disse to forholdene, ifølge Reve, usannsynliggjør alternativet. Men først, som Stephen Hawking og flere kosmologer ville satt spørsmålstegn ved (og som Reve riktignok gjør i et av sine innlegg), gir det overhode mening å snakke om «tid» før the Big Bang? Kan det være som å spørre hva som er nord for nordpolen? Og hvis det foregikk noe i «uendelig tid», kan det ikke simpelthen være tilfelle at Big Bang var en av disse «tenkelige mulighetene» som vi nå lever ut? Flere teoretiske modeller, for eksempel Streng teori, åpner dessuten opp for en «periode» (i en heller abstrakt betydning) før Big Bang, og det virker prematurt av Reve å usannsynliggjøre dette fordi han mener det «innebærer paradokser». Disse omstridte filosofiske paradoksene om aktualiserte uendeligheter og første årsak ramser han opp uten å redegjøre for deres styrker og svakheter. Flere av de er overlappende og representerer samme problemstilling fra ulik vinkling. Men filosofi er ikke en empirisk vitenskap, og hvis det er en ting man vet, så er det det at man skal ikke studere fysikk lenge før man finner reelle kontraintuitive paradokser i vår virkelighet.

Når noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Reves deisme er å finne i Alt. 4. Han hevder her at det «ikke-fysiske» må være «kapabel» til å faktisk gjøre at Big Bang skjer, og for at det skal unngå problemstillingene om mekaniske ting i uendelighet – som vi problematiserte ovenfor – så er Reves løsning at «noe ikke-fysisk» er i stand til å «velge» å gjøre Big Bang. Nødvendige karakteristikk for Reve er at dette «ikke-fysiske» (som han nå refererer til som «entiteten» i sin opprinnelige tekst) må være uendelig i tid eller utenfor tid. Dette resonnementet har imidlertid hoppet over en rekke problemer og antagelser som er kritikkverdig. Jeg vil avslutningsvis nevne tre av disse.

Er én ikke-fysisk skaper det mest sannsynlige?

For det første, hvis Reve skal være konsekvent i sin analyse, så bør han begrunne hvorfor hans ikke-fysiske entitet ikke havner i de samme paradoksene vis á vis «bevegelse». En slutning kan være at bevegelse kun angår noe fysisk, og dermed ikke har noe relevans for hans entitet. Likevel, Aristoteles sin kinesis omfavner enhver subtil «forandring», og det bør i så fall forklares hvordan en entitet kan «velge», og med det skape, universet uten noe form for forandring. Og hvis det så innebærer en form for bevegelse, så må de antatte paradoksene som forekommer for «fysisk» i Alt 2 og Alt 3 også kommenteres for det ikke-fysiske.

For det andre bør det undres hvordan og hvorfor dette ikke-fysiske skulle «velge» noe i det hele tatt. Det er som om en (ikke-fysisk) skulptør skulle «valgt» å lage en fysisk skulptur fra ingenting, eller snarere ingen ting fysisk. Hvorfor det ikke-fysiske ikke ble til noe fysisk uten at det foregår noe «valg» nevnes ikke av Reve, men det er tross alt slik vi observerer alt som blir skapt i virkeligheten: fysiske ting endrer form og fasong i samsvar med hva vi har beskrevet som naturlover; de blir aldri «skapt» av et «valg». Selv skulptører er materie – godt styrt av naturlovene – som omformer noe allerede eksisterende, for eksempel stein, til å bli en skulptur. Det forekommer aldri at vi «lager» noe fysisk – vi bare endrer dets form. Er det ikke vel så sannsynlig at en stein spontant blir til en skulptur, som at en skulptør lager en skulptur fra ingen ting?

For det tredje, det er spekulativt og merkelig å snakke om «eksistens» av noe som er ikke-fysisk og utenfor rom og tid? Forutsetter ikke «eksistens» en substans, spatial og/eller temporal dimensjon? Ontologien til abstraksjoner – som tall og logiske absolutter – til side, entiteten til Reve er altså uten fysisk substans på ingen plass til ingen tid, men samtidig gjør «valg» og «skaper» fysiske ting fra ingen ting. Entiteten er også i entallsform (hvordan avgrense dette?) og visstnok har den finurlige evne at den ikke trenger en årsak, hvilket alt «fysisk» eller «mekanisk» angivelig må ha. I tillegg unngår entiteten paradokser med tid og «bevegelse» nevnt ovenfor.

Når noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Det er således mange huller i Leif Egil Reves argumentasjon om prosessen som førte han fra ateisme til deisme, og til forskjell fra ham beholder jeg tvilen til å konkludere om en skaper står bak universets begynnelse. Spørsmål omkring universets begynnelse ligger i fysikkens paradokser langt forbi vår evolusjonære intuisjon og følgelig mister vår semantikk dets presisjon. Det er derfor fysikkens språk er matematikk kombinert med empirisk observasjon. For selv om «vet ikke» kan være et ubehagelig svar på «hvordan begynte det hele?», så er det imidlertid der fornuften bringer oss.

Eksempel(1)

Man kunne forsøkt å vise at «noe oppstått fra ingenting» er selvmotsigende på formen «x og ikke-x», som innebærer en logisk umulighet ifølge loven om non-kontradiksjon. Kanskje Reve ønsker – som Atle Ottosen Søvik har gjort – å hevde at «oppstått fra» forutsetter en struktur, hvilket ville bety fra «noe»? Ved en slik analyse vil da «oppstått fra» i «noe oppstått fra ingenting» bety at noe (x) har oppstått fra en struktur, og dermed oppstått fra noe og ikke «ingenting». Gitt denne antagelsen, så blir påstanden «x har oppstått fra ingenting» selvmotsigende på formen «x og ikke-x» siden man påstår at x både har og ikke har oppstått fra ingenting. Problemet er at et slikt resonnement er sirkulært: hele poenget er jo å vise, ikke forutsette, at det er logisk umulig at noe er slik at det er ingenting det oppstod fra.

Religioner.no lenker:

• Trosforsvar fungerer – fra ateist til kristen
• Hvordan en ateist ble overbevist om jesu oppstandelse
• Videodebatt: Kan noe komme fra ingenting?
• Er du en skapateist?

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.