Mer konservatisme i frikirkene

De fleste medlemmene i frikirker vil nok betakke seg for å bli sammenlignet med ytre høyre. Men da bør de sjekke ut hvordan de selv er med på å diskriminere både homofile og liberale kristne gjennom sine avstemminger og valg av ledere. Er det greit for dem?

Igjen er utestengelse og nedvurdering hovedtema i frikirker. Frikirken, Baptistene, Misjonskirken og pinsevennene har laget skrifter, vedtekter, bekjennelsesgrunnlag som ekskluderer personer som lever i samboerskap og likekjønnede ekteskap. Disse menneskene skal ikke kunne inneha lederverv eller være predikanter i menighetene.

Teologisk er dette drøftet og diskutert over lang tid, og det finnes tusenvis av sider med dokumentasjon for og imot. Men det politiske og samfunnsmessige aspektet er lite drøftet. Hvordan påvirker disse holdningene folk som står utenfor de kristne miljøene?

Konservativ retning

Frikirkene i Norge har, så langt jeg kan se, beveget seg i mer konservativ retning de siste årene. Utenfra kan det synes som om hele den frikirkelige bevegelse og kristne organisasjoner har stengt ute liberale kristne og homofile kristne. Det er ganske hult når frikirkene sier at de må ta imot homofile med kjærlighet og respekt, men samtidig sier at de ikke kan være fullverdige medlemmer med rettigheter til lederverv og forkynnelse.

Den formen for B-medlemskap er ekskluderende. Det er en nedvurdering av mennesker som ikke hører hjemme hverken i samfunnet eller i kristen sammenheng. Samtidig med disse vedtakene vinner den ekstreme politiske høyresiden terreng i hele Europa.

Mange kristne i Norge tar opp i seg oppfatningene fra de ytterliggående evangelikale, kristne i USA. Det har vært seminarer og møter i regi av konservative grupper, som Oslo Symposium, Visjon Norge, Norge IDAG, som fremmer synspunkter som støtter opp under flere av ytre høyre sine ekskluderende synspunkter på homofile og liberale kristne.

Oslo Symposium har lagt ut innlegg på Youtube der de blant annet fremmer synspunktene fra ultra-konservative politiske grupperinger. Som partiet Konservativt, som er kjent for sin sterke motstand mot samkjønnede ekteskap. Jeg mener også at avisen Dagen er talerøret for disse gruppene. Der finne man dokumentasjon på disse synspunktene.

Hvor er konservative på vei?

Er det tilfeldig at disse fenomenene skjer samtidig? Er det parallelle, men uavhengige prosesser, eller er det en sammenheng? Jeg vet ikke, men det er verdt å forske på. Er konservative kristne på vei mot å bli udemokratiske og ekskluderende?

Jeg vil tro at de fleste medlemmene i frikirker vil betakke seg for å bli sammenlignet med ytre høyre. Men da bør de sjekke ut hvordan de selv er med på å diskriminere både homofile og liberale kristne gjennom sine avstemminger og valg av ledere. Er det greit for dem?

Den norske kirke blir nå et fristed for den frie og inkluderende tanke. Der kan annerledes tenkende og de som lever i partnerskap og likekjønnede ekteskap, føle seg hjemme og inkludert. Jeg er glad for å være medlem av og kunne identifisere meg med Den norske kirke, selv om mitt daglige kristne engasjement er i en kristen konservativ organisasjon.

Flertallet er tause

Det er ikke ok å bli identifisert med antihomofile synspunkter eller antiliberale holdninger. Jeg skulle ønske at kristne i frikirkene og kristne organisasjoner kunne samle seg og uttrykke protester mot organisatoriske innstramminger og antihomofile synspunkter. Det store flertall er oppsiktsvekkende tause. Muligens er de enige i de konservative holdningene?

Liberale kristne har behov for å vise omverdenen at de ikke støtter de innstramminger som foregår. Vi ønsker å være likestilte og inkluderende. Men det krever en innsats fra den enkelte av oss.

(Innlegget er tidligere publisert i Vårt Land.)

Illustrasjonsfoto: Oddbjørn Johannessen.