Om Christian Krohg (1852-1925)

Hvem var egentlig forfatteren Christian Krohg? Museolog og religionshistoriker Kathleen Alana Morley gir et innblikk i den norsk kunstneren.

Av Kathleen Alana Morley, religionshistoriker og museolog

Christian Krohg var en norsk maler, forfatter og journalist. Han ble født 13. August 1852 i Vestre Aker, og døde 16. Oktober i Oslo. I tillegg utdanningen som maler, tok Krohg etter farens ønske en juridisk embetseksamen som han avla i 1874. I begynnelsen fulgte han undervisningen ved Tegneskolen i Kristiania parallelt med jussstudiene, men etter farens død i 1873, og avlagt eksamen, dro han i 1874 til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, sammen med Eilif Peterssen. Ved kunstskolen fikk han Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Høsten 1875 flyttet han til Berlin, der han fortsatte med kunstutdanningen ved akademiet, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes. Begge bidro til Krohgs utvikling som naturalist. Christian Kohg debuterte offentlige som maler i 1876 med bildet “Et farvel”.

Krohg knyttet seg gjennom et langt liv som kunstner og skribent til flere ulike kunstnergrupperinger og retninger. Han var en del av de såkalte Skagenmalerne i Danmark, og fant fram til mange motiver knyttet til fiskerne og sjølivet der. Under et stipendopphold i Paris i 1881-1882 fikk han impulser fra impresjonistene. Han var også i en periode en del av den såkalte Kristiania-bohemen. Både anarkisten Hans Jæger, Edvard Munch og hans framtidige kone Oda Engelhardt (født Lasson, men en periode gift Engelhardt) var sammen med mange unge litterater og kunstnere en del av denne kretsen. Kristania-bohemen forfektet fri kjærlighet, og også kvinners frihet. Christian Krohgs portrett av Oda fra 1888, malt det samme året som de giftet seg, kan leses som et portrett av nettopp en fri bohemkvinne.

Oda Krohg ble for mange symbolet på den frie kvinnen. Hun flyttet en kort periode etter at hun og Christian var gift, sammen med forfatteren Gunnar Heiberg. Senere fant de tilbake til hverandre. I hans Jægers roman Syk kjærlighet fra 1893 oppfattet mange at den kvinnelige hovedpersonen i boken var modellert rundt henne. Mange yngre menn i bohemenes krets, for eksempel Edvard Munch og hans venn Jappe Nilssen, hadde også et ambivalent forhold til Oda.

1880-årene står sentralt i Krohgs karriere. I denne perioden malte han noen av sine aller fineste og mest kjente bilder. På grunn av sine radikale synspunkter kom han imidlertid på kant med mektige krefter i samfunnet, og det blev en opprivende tid. Forholdet til den fraseparerte Oda Engelhart, som han traff i begynnelsen av 1880-årene, fikk barn med 1885 og giftet seg med 1888, forenklet ikke situasjonen. For å komme vekk fra de hjemlige forhold flyttet ekteparet 1889 til København.(Fra Norsk biografisk leksikon) https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_1852

En samfunnsdebattant

Både som kunstner, journalist og forfatter tok Krohg del i datidens pågående samfunnsdebatt. Han utga sammen med Hans Jæger første nummer av tidsskriftet Impressionisten i desember 1886, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger hadde på dette tidspunktet nettopp sonet ferdig en dom etter beslagleggelsen av romanen Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg ventet på beslagleggelsen av sin roman Albertine. De kalte seg naturalister, og hadde bl.a. Emile Zola, Edouard Manet og Guy de Maupassant som forbilder. Impressionisten kom ut regelmessig mellom 1886 og 1890.

Som samfunnsdebattant mente Christian Krohg at kunsten burde speile aktuelle problemstillinger i samtiden, og han deltok i datidens offentlige debatt. I 1886 holdt han foredraget Om den bildende Kunst som Led i Kulturbevægelsen, der han blant annet uttalte at «Oppgaven er å male tidens bilde, et bilde som skal avspeile tidens uro og utilfredshet». Han sa også at «du skal male slig, at du griber, rører, forarger eller glæder den store Hob netop ved det samme som har glædet, rørt, forarget eller grebet dig selv», men det er «sandt den vil ha det, skjærende sandt, ubehagelig sandt».

I boken Albertine, som kom ut 20. desember 1886, skrev han om seksualitet og prostitusjon, noe ble oppfattet som krenkende for den offentlige bluferdighet. Historien handlet om den fattige sypiken Albertine, som ble tvunget inn i prostitusjon. Boken ble beslaglagt samme dag som den kom ut. Christian Krohg forsvarte seg selv under rettssaken. Den endelig dommen falt i Høyesterett januar 1888, og Krohg ble ilagt en bot på 100 kroner. Hans Jæger, på sin side, ble dømt til sone en fengselsstraff for utgivelsen av sin roman. Jæger tok i sine bøker i bruk en form for selvbekjennelse som litterær metode, og kritiserte Krohg fordi han i Albertine skrev om noe han ikke selv hadde opplevd.

På Nasjonalmuseets nettside står følgende om bildet: «I mars 1887 kunne man i Kristiania daglig observere en jevn strøm av folk som gikk i retning av Rådhusgaten. Årsaken til folketråkket var visningen av et maleri. Det var uvanlig at billedkunst fikk så stor oppmerksomhet blant byens befolkning, men nå strømmet både det vanlig kunstinteresserte borgerskapet og representanter for arbeiderklassen til for å se Albertine i politilegens venteværelse.»

Albertine i politilegens venteværelse

Christian Krohg behandlet temaet fra bokenAlbertine parallellt i kunsten sin. Maleriet Albertine i politilegens venteværelse (1886–87) viser en scene fra boken der Albertine venter på å komme inn til politilegens kontor i Møllergata 19. Da maleriet ble stilt ut førte det til kødannelse utenfor lokalet i Kvadraturen der han stilte ut maleriet. Det dannede borgerskapet holdt seg langt vekk fra utstillingen, men det kunne også ses inn gjennom et vindu ut mot gaten. I ettertid har maleriet blitt stående som et sentralt verk fra naturalismen i Norge.

I 1889 malte Krohg enda et monumentalt bilde som har blitt stående som et ikon i norsk kunsthistorie: Kampen for tilværelsen, som viste fattigdommen i Kristiania på 1880-tallet.

Ifølge Norsk biografisk leksikon ble 1890-årene en urolig tid for Krohg, uten fast bopel, stadig på reise og med opphold dels i Kristiania, dels i København og dels i Paris. Krohgs engasjement i kontroversielle saker gjorde at han kom på kant med mektige krefter i samfunnet, og for å komme vekk fra de hjemlige forhold flyttet ekteparet Krohg i 1889 til København. Krohg fikk også i denne perioden økonomiske problemer. Han viet seg mye til journalistikken og betalte oppdrag som skribent, og begynte å undervise.

Det var i samme periode at Krohg vant konkurransen om bestillingsoppdraget med å male “Leiv Eriksson oppdager Amerika” til verdensutstillingen i Chigaco i 1893, også et betalt oppdrag. Maleriene hans solgte i denne perioden dårlig i hjemlandet. Muligens på grunn av det som av samtiden ble oppfattet som skandaler. Samtidig hadde han kontakter i de mer radikale kretsene innen kulturlivet.

Kulturlivet i Norge mot slutten av 1800-tallet

Maleren Fritz Thaulow (1847-1906), som var gift med Odas søster Alexandra Thaulow (1862–1955), ble oppfattet som mindre kontroversiell enn Christian Krohg, og solgte i samme periode godt. Ekteparet Thaulow hadde Nina og Edvard Grieg, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson og Christian Mikkelsen i sin omgangskrets i Kristiania. De tok i aller høyeste grad del i de innerste kretsene i kulturlivet både i Kristiania og i Paris. Thaulow ledsaget for eksempel maleren August Rodin på en reise til London. Og en periode bodde forfatteren Oscar Wilde hos paret i Frankrike.

Både Oda og Alexandra var døtre av regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81). En annen søster var sangeren og teatersjefen Bokken Lasson, og Soffi Lasson, som var gift med den danske dikter Holger Drachmann. Flere av Lasson-søtrene var kjent for å tilhøre Christiania-bohemen.

Alexandra var kunsthåndverker og jobbet med skinn og gjenstander. Hun var også forfatter, og utga korte tekster, hvor hun bl.a. beskrev sitt samliv med Fritz på reiser, og i Paris. I boken Mens Fritz Thaulow malte beskrives møter med datidens kunstnere og kulturpersonligheter. Hennes beskrivelser av Verdensutstillingen i Paris var samtidsskildringer av en verdensbegivenhet.

Ekteparene Krohg og Thaulow var i årene 1901-1909 i de samme kretsene i både Paris og Kristiania. Oda og Christian oppholdt seg i Paris om vinteren, og i Drøbak om sommeren, og hadde derfor tett kontakt med kunstlivet i hjemlandet.

Anerkjennelse

Christian Krohg startet etter hvert sin egen malerskole i Paris, Académie Colarossi, og underviste mange av tidens unge kunstnere der fra 1902. Da Statens kunstakademi ble opprettet i 1909 ble han utnevnt til både professor og direktør. Dette brakte familien Krohg tilbake til Kristiania. Han deltok aktivt sammen med Frits Thaulow og Erik Werenskiold i kunstnernes organisasjonsarbeid, og var med på å etablere Kunstnernes Hus. I tillegg var han formann i Bildende Kunstneres Styre fra 1907 og fram til sin død i 1925.

Christian Krohgs kunst er i dag representert i alle de største museene i Norge, både med naturalistiske verk, men også med sjømotiver fra hans opphold i Skagen. Også flere av hans portretter har blitt løftet fram som en viktig del av norsk kunsthistorie. Hele tretten av Christan Krohgs malerier henger i dag i samlingsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet. I tillegg finnes flere andre verk, både oljemalerier og tegninger, i museets samling.

Kilder:

Brynhild, Anna Siri (red): Bohem mot borger. Et utvalg fra Hans Jægers og Christian Krohgs «Impressionisten», Universitetsforlaget, Oslo, 1971

https://www.nb.no/items/bd13f84e555e016193c0ca056c646137?page=8

Jæger, Hans: Syk kjærlighet, Paris 1893

https://books.google.no/books/about/Syk_kjærlihet.html?id=4jwZAAAAYAAJ&printsec=frontcover&source=kp_read_button&hl=no&redir_esc=y

Thaulow, Alexandra: Mens Frits Thaulow malte, Gyldendal norsk forlag, Oslo, 1929

https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701113/open

Biografiske data:

https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_1852–1925

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harald_Thaulow

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Krohg

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Guy_Krohg

https://nkl.snl.no/Veronica_Krohg_Plur

https://www.tonjeplur.com

Nasjonalmuseets nettsider:

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/