Om terror og tilregnelighet

 Det har vært mye debatt rundt rettspsykiatriens rolle i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Det har derimot vært lite fokus på de sakkyndige religionshistorikernes påvirkning på rettens beslutning om å erklære Breivik tilregnelig. 

Av K. Aukland

24. august falt dommen som slo fast at Anders B. Breivik skal dømmes som strafferettslig tilregnelig. En rekke faktorer lå bak det endelige svaret på tilregnelighetsspørsmålet, blant disse et religionshistorisk perspektiv. Av de 10 sakkyndige Geir Lippestad kalte inn var nemlig to religionshistorikere: Mattias Gardell og Terje Emberland.

Den første sakkyndigrapporten skapte stor debatt om hvorvidt gjerningsmannen var tilregnelig. Etterhvert som innholdet i Breivik’s kompendium ble mer kjent oppstod to ulike (grunn)tolkninger av de grusomme handlingene: Den ene peket i retning av psykisk lidelse og et individs galskap, den andre i retning ideologisk motivasjon og en ekstrem verdensanskuelse delt av flere mennesker.

Den svenske religionshistorikeren Mattias Gardell, som har religion og politikk som sitt felt, talte for retten i nær to timer. Hans budskap var klart, om kanskje vel polemisk: Hovedtrekkene i Breiviks syn på verden hadde ikke sin opprinnelse i hans psyke, men var hentet fra et løst definert miljø (med sine egne helter og sentrale tekster). Der de første rettspsykiaterne så paranoid schizofreni, så Gardell vanlige forestillinger fa dette miljøet.

Gardell demonstrerte først at Breivik’s verdensanskuelse hadde en idéhistorie (og var delt med andre). Videre argumenterte han for at en slik ideologi kan, og tidligere har motivert til voldelige handlinger som av aktørene selv forstås som berettigede og riktige. Religionshistorien har mange eksempler på at ideologi kan motivere til voldelige handlinger (se for eksempel Torkel Brekkes Religion og Vold).

Religionsfaget var en naturlig bidragsyter til rettsaken fordi det på den ene siden består av et forskningsmiljø dedikert til studiet av verdensanskuelser og deres relasjon til menneskelig handling, og på den andre siden er i kontinuerlig dialog med ulike disipliner som historie, sosiologi, antropologi og psykologi. Gardell og Emberlands deltagelse i rettsaken bekrefter at religionsstudiet ikke bare skal fokusere på det man tradisjonelt har ansett som religion, men verdensanskuelser og ideologier i bredere forstand.

Tragedien 22. Juli var ikke et resultat av tilfeldige impulser i hodet på en gal person, men heller knyttet til ideologiske strømninger tilstede i vårt samfunn. Den endelige dommen stemte derfor overens med en religionshistorisk forståelse av de avskyelige handlingene – i den grad de kan forstås. En slik forståelse fordrer et større samfunnsengasjement blant unge mennesker i dagens Norge, og en gjenlesning av Nordhal Griegs Til Ungdommen.

Lenker:

• Mattias Gardells forklaring. Gardell er religionshistoriker ved Universitetet i Uppsala.
• Terje Emberlands forklaring. Emberland har UiO-bakgrunn og jobber ved HL-senteret i Oslo, bedre kjent som Holocaustsenteret.
• Nordahl Grieg, Til Ungdommen.