Stopp hatprat!

I denne månedens spalte skriver Yousef om netthatet, og om hvordan man kanskje kan komme det til livs. 

Av Yousef Assidiq

Den 11. februar lanseres Europarådets kampanje mot hatprat i Norge og kampanjen er ment til å vare ut hele 2014. Dette er en kampanje som har spredd seg igjennom alle de europeiske landene og målet er å vise at vi står samlet mot hatprat – og at vi er mange.

Det er en demokratisk utfordring at netthetsen og netthatet gjør at mange vegrer seg fra å delta i den offentlige samfunnsdebatten – og nå i 2014 så danner Europa en samlet front mot problemet, både for å problematisere det og løfte det opp på dagsorden.

Internett er et fantastisk verktøy som alle har et forhold til. Det mest positive er at man både kan finne svar på det aller meste og man kan dele erfaringer og idéer med massene på en enkel måte – akkurat som med andre verktøy så kan også internett misbrukes, og akkurat som man kan spre gode idéer ut til massene så kan man også spre destruktive, intolerante og hatefulle ytringer på en mye enklere måte enn med plakater på gatehjørnet og flyers i postkassa.

De siste årene har vi sett at folk går sammen i grupper for å gå løs på enkeltpersoner både med trusler, hets og svertekampanjer og folk lar seg rive med i lynsjemobben.

I 2014 er internett en integrert og omfattende del av demokratiet vårt. De fleste offentlige tjenestene har det meste av sin virksomhet over nettet og alle har fått sin egen digitale postkasse til óg med. Da blir det også en utfordring for demokratiet og oss alle når internett blir systematisk brukt til å bringe meningsbærere til taushet.

De siste årene har vi sett at folk går sammen i grupper for å gå løs på enkeltpersoner både med trusler, hets og svertekampanjer og folk lar seg rive med i lynsjemobben. Mange etablerte, fornuftige og intelligente samfunnsdebattanter har lagt engasjementet sitt på hylla fordi det har blitt for vondt og sårt å stå midt i stormen når e-posten blir fylt opp av hatefulle meldinger der den ene er styggere enn den neste.

I motsetning til en bok der man aktivt må lete etter informasjon så blir man på sosiale medier daglig eksponert for saftige overskrifter og rødglødende innledninger som er skrevet for å fange oppmerksomhet. I dette havet av informasjon er det ofte slik at vi ukritisk tar til oss det vi leser og glemmer lett å reflektere over budskapet eller gå kildene nærmere i sømmene.

Et eksempel på dette var jo et innslag på P3 der de serverte folk falske nyheter for å se hvordan de reagerte. I ett av disse innslagene reagerte blant annet folk på at grisen skulle fjernes fra det norske flagget og mente det var helt galt å tilpasse flagget til nye kulturer bare fordi grisen kunne være problematisk. Tenkte de aldri på at grisen aldri har vært i det norske flagget?

 Hvem er egentlig disse folkene som lever av å mobbe, hetse og henge ut andre mennesker?

Slik er det også andre grupper som opererer ved å lage falske nyheter som appellerer sterkt til menneskers iboende verdisyn. Det kan være å konstruere et angrep på nasjonalarven eller det kan være å hevde at noen er imot grunnleggende menneskerettighetsprinsipper.

Vi er også nødt til å snakke om kommentarfeltene. Hvem er egentlig disse folkene som lever av å mobbe, hetse og henge ut andre mennesker? Det er mange som sier at dette bare er troll som bør bli ignorert og som kan koke i sitt eget hat – tenker de ikke på at det er barn som leser dette? Det er ikke lenger bare TV-en som lærer barn å snakke stygt eller være stygge mot hverandre. Det er også måten vi voksne oppfører oss på nettet. De lærer og de tar det til seg.

Jevnlig har vi offentlige debatter om mobbing på skolen og hvordan læreren ikke følger med, men hvem er det egentlig som har lært disse barna og mobbe? Hvem er det som har lært barna å være så ufattelig stygge mot hverandre? Jo, det er vi voksne omsorgspersoner som har sagt noe unødvendig på spøk eller forsøkt å være ironiske.

Om det er én ting vi mennesker er eksperter på alle sammen så er det at vi er ekstremt flinke til å se alle andre og spesielt feilene deres – det vi kanskje ikke er like flinke på er å se våre egne feil og reflektere over vår egen oppførsel og væremåte.

Det er heller ikke sånn at disse dårlige holdningene og denne dårlige oppførselen kom med internett og sosiale medier. Sosiale medier har bare gjort våre dårlige egenskaper mer tilgjenglig for allmenheten. Det man før sa i spøk eller i frustrasjon til en kollega sier vi nå i kommentarfeltet på Dagbladet synlig for alle som kan språket.

Det har ikke blitt mer mobbing med sosiale medier – det har bare blitt lettere og mer tilgjengelig å mobbe – ikke bare fordi man kan være anonym og ”slippe unna” med det, men også fordi man ikke trenger å stå foran vedkommende når man sier noe stygt.

Noe annet som har skjedd med inntoget av internett og vår digitale hverdag er at alle arbeidsgivere søker opp nye potensielle ansatte på nettet.

Ifølge undersøkelser har det verken blitt mer eller mindre mobbing med inntoget av den digitale livsstilen– mobbingen har bare forflyttet seg fra skolegården og arbeidsplassen og inn i spesielt sosiale medier.  Akkurat som annen kommunikasjon er enklere via sosiale medier så gjør de også mobbing lettere.

Noe annet som har skjedd med inntoget av internett og vår digitale hverdag er at alle arbeidsgivere søker opp nye potensielle ansatte på nettet. Hva slags person er han? Hva er nettvanene hans? Hvis det da dukker opp flere blogginnlegg der man blir kalt for jødehater, pedofil og hva verre er så er det neppe slik at man blir innkalt til intervju – selv om dette er en del av en organisert hatkampanje mot enkeltpersoner. Dette er en større og større utfordring.

Det vil være et behov for en bredere debatt om hva vi forventer av internett og hvilke utfordringer det har ført med seg at vår internett profil har blitt en tydeligere del av vår identitet og spiller en større rolle i vår hverdag. Hvordan kan vi forebygge at et fantastisk verktøy blir misbrukt til å gjøre skade på enkeltindivider?

Hvordan kan vi hindre det ultimate verktøyet for ytringsfrihet å spre forherligelse av vold og propaganda for terrorisme og inhumanitet? Sosiale medier ble brukt til å kjapt engasjere millioner av mennesker i den arabiske våren da det egyptiske folk reiste seg opp mot en diktator – samtidig blir det samme verktøyet brukt av Al’Qaeda til å få folk til å reise seg sammen med dem i Syria.

På samme måte som enkelte autoritære land bruker sosiale medier til å spre propaganda og overvåke befolkningen så bruker Amnesty International det samme mediet til å samle millioner av underskrifter og til å hjelpe de menneskene som er straffet for å ha brukt ordets makt mot et diktatur som ikke tillater kritikk.

Et menneske som kan komme med en trussel eller grusomt stygge kommentarer på internett kunne også gjort dette ansikt til ansikt.

Når alt kommer til alt så koker det hele ned til holdninger og verdier som er iboende i politiske systemer og i hver enkelt av oss. En stat som bruker internettets makt til å sensurere, forfølge og straffe befolkningen har grunnleggende kritikkverdige verdier som skinner igjennom i alle ledd av samfunnet.

Et menneske som kan komme med en trussel eller grusomt stygge kommentarer på internett kunne også gjort dette ansikt til ansikt. Det handler om verdier og holdninger og ikke hvilken plattform en stat, en gruppe eller et individ slipper dem løs.

I arbeidet mot netthat og hatprat blir det da essensielt å utfordre disse menneskene, gruppene og politiske systemene som mener det er greit å true med voldtekt, mene at noen fortjener å bli steinet og som mener at noen mennesker ikke har livets rett – ikke bare på internett – men med alle de demokratiske virkemidlene vi har tilgjengelig.

Kampanjen mot hatprat blir lansert på Safer Internet Day den 11. Februar på Litteraturhuset i salen Nedjma – arrangementet varer fra 18:00 – 20:00

Det er også mulig å følge kampanjen på vår facebook side og nettside.

Les mer om og av Yousef på Religioner.no: 

• Ramadanlivet
• Ikke i islams navn
• Jihad
• Hvorfor jeg er misunnelig på turbandagen. 
• Ytringsfriheten er absolutt.
• Det gode samarbeidet. 
• Radikaliseringskonferansen 2013
• Om identitetskrise
• Viktigheten av kommunikasjon.
• Seksualitet og tabu. 
• Agenda X
• Snart ramadan – jippi!
• Religion og samfunn
• Ta deg sammen´a
• Med punken og pennen mot ekstremisme
• Antimuslimske heksebesvergelser
• Hvorfor er de så sinte?