Det er sant at verdier som menneskeverd har blitt felleseie, og ikke lenger spesifikt kristne, men kan det filosofisk begrunnes i et ateistisk verdensbilde? Morten Fastvolds henvisninger til historie gir ikke en slik begrunnelse, skriver David Wikstøl.
Stikkord: humanisme
Er mennesket avhengig av Gud for å ha en ukrenkelig, iboende verdi som er lik for alle mennesker, eller må man avvise det guddommelige for å være humanist? Nei, verken eller, skriver Elise Skarsaune.
Selv om livssynshumanisme er en ung «isme» historisk sett, har den for lengst vist seg å være et filosofisk troverdig alternativ til kristne og andre religiøse livssyn, skriver rådgiver i Human-Etisk Forbund Morten Fastvold.
Mye takket være Human-Etisk Forbund, har ordet ‘humanist’ fått en assosiasjon til ateisme. David Wikstøl mener på sin side at humanisme er vanskelig å begrunne uten en skapergud.
Så fremt det kan finnes objektive verdier som gir grunn til å fortsette å leve, så trengs ikke Gud for å ha objektiv mening med livet.
Å legge Gud til i regnestykket gjør det ikke enklere å besvare spørsmålet om livets mening.
Ikke-religiøse utopier om en ideell verden her på jord er vel så godt egnet til å motivere folk til ondskap som religiøse utopier, hevder Atle Ottesen Søvik i sitt dialogiske svar til Andreas Wahl Blomkvist.
Teolog Atle Ottesen Søvik bommer på målet i sitt tilsvar på min kritikk av forestillingen om etterlivet, hevder Andreas Wahl Blomkvist.
Forestillingen om et salig etterliv er ikke bare av det gode. Særlig når man ser hvor mange grusomme handlinger som har blitt begrunnet i troen på en tilværelse i det hinsidige. Derfor er troen på et liv etter døden noe vi med hell kunne klart oss uten, mener Andreas Wahl Blomkvist.