Litt for ofte blir emosjonelle utbrudd fra ateister gjemt bak en rasjonell glorie. Dermed får vi en religionskritikk som mangler tyngde og mening.
Stikkord: religionskritikk
Andreas Wahl Blomkvist hevder det er mange hull i Leif Egils spekulasjoner rundt universets begynnelse.
Teolog Atle Ottesen Søvik bommer på målet i sitt tilsvar på min kritikk av forestillingen om etterlivet, hevder Andreas Wahl Blomkvist.
Forestillingen om et salig etterliv er ikke bare av det gode. Særlig når man ser hvor mange grusomme handlinger som har blitt begrunnet i troen på en tilværelse i det hinsidige. Derfor er troen på et liv etter døden noe vi med hell kunne klart oss uten, mener Andreas Wahl Blomkvist.
Andreas Wahl Blomkvist skriver at Atle fortsatt ikke har demonstrert at noe fra ingenting er logisk umulig, og identifiserer tre problemer som deres uenighet dreier seg rundt.
Andreas Wahl Blomkvist mener teologiprofessor Atle Ottosen Søvik mislykkes i sitt forsøk på å forsvare kalam-argumentet.
Andreas Wahl Blomkvist skriver om det kosmologiske gudsargumentet, i denne første av to deler tar Blomkvist for seg det første premisset i argumentet: “Alt som begynner å eksistere har en årsak (for sin eksistens)”
Islamkritikk er nødvendig, men hvem som kritiserer, og ut i fra hvilke motiver, er av vesentlig betydning for hvordan den mottas.
Andreas Wahl Blomkvist tar for seg vanlige forsøk på å rettferdiggjøre gudstro, og hvorfor de oftere enn ikke bommer på målskiven, istedenfor å treffe blink.
Aksel Braanen Sterri stempler alle religiøse som fiender av liberale verdier som må bekjempes med makt for at det sekulære samfunnet skal vinne frem. Hvor liberalt er det?