Troende som ikke ser andres ulykke

I de siste ukene har flere gått ut for å forsvare Brunstad Christian Church (BCC) og andre lukkede trossamfunn.

Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk, UiO

Innleggene har kommet fra professorer og fra pressen. Det dog mest problematiske, men kanskje ikke mest overraskende, er medlemmer som går i uforbeholdent forsvar av menigheten.

Forsvaret av BCC, også kjent som Smiths Venner, lider likevel av det samme problemet: At de setter sin egen opplevde lykke over andres ulykke.

Det er forståelig at medlemmer ønsker å forsvare sitt eget trossamfunn.

Selv var min egen barndom preget av lykke og idyll på Brunstad, stevnestedet til menigheten i Stokke. Jeg forstår at mange kan ha vakre sommeropplevelser i dag også. At de har det fint, er ikke et problem, men noe som viser at BCC har et fundament de kan bygge på for å bli et sunt trossamfunn.

Mynten har en bakside

Nåværende medlemmer må på sin side forstå at enhver skinnende mynt også har en bakside. Fordi et hvert menneske går gjennom forskjellige dører i løpet av livet, og forskjellige mennesker tar med seg forskjellige utgangspunkter til dørstokken. Med ulik bagasje, møter man ulike reaksjoner.

Hvis man er født heterofil eller født i en kropp som passer med ens egen kjønnsidentitet, så vil man fint kunne leve i et trossamfunn som BCC. Men hvis man er en homofil mann som meg, eller er trans som andre, så vil man ikke kunne leve godt i slike trossamfunn. Man trenger heller ikke å være født skeiv. Det kan være nok at man er mindre ressurssterk enn folk flest.

Det betyr at mens noen koser seg på dugnad, fører det til lidelse hos andre. Det betyr ikke nødvendigvis at de er late, men at de ikke har like mye energi som andre. Det er ikke veldig ulikt med de som kritiserer menigheten. Den som holder tyst vil leve i harmoni med resten av medlemsmassen, men den som kritiserer kan bli møtt av mye mostand. De kan påstå at medlemmene har ytringsfrihet, men ytringsmiljøet for den som roser vil være annerledes enn den som riser.

Det gir forskjellige mennesker forskjellige ytterpunkter å ytre seg ut ifra. Den ene møter støtte mens den andre møter motstand. BCC bruker det faktum at medlemmer støtter menigheten som en indikasjon på at medlemmene har ytringsfrihet. Samtidig kan man ikke hevde at alle har et like godt utgangspunkt for å ytre seg, når medlemmer som tør å kritisere, er sjeldnere og krever anonymitet for at de skal komme fram. På en annen side har vi sett at ikke engang anonymitet føles trygt nok for å ytre seg. Som vi så eksempler på i NRK Brennpunkt, kan vi ikke si at ytringsfriheten til medlemmene i BCC står særlig sterkt.

Avviser andres mareritt

Det som dog er mest problematisk med denne skeivheten i ytringsfrihet, er at de som har de tryggeste forholdene for å ytre seg bruker plattformen for å avvise de som faktisk tør å kritisere menigheten. Nåværende medlemmer beskriver sine idylliske liv i menigheten, og bruker det som en basis for å avvise andres mareritt.

Å avvise andres lidelse på basis av egen lykke, er ikke bare en selvsentrert og egoistisk måte å forsvare menigheten på, men også et hinder som står i veien for at de som lider skal få det bedre. For det handler ikke om medlemmers opplevde lykke, men om andre nåværende og tidligere medlemmers lidelse. At noen har det bra, visker ikke ut alle de som har det dårlig.

Det viser en selvsentrert tendens til å være mer opptatt av menighetens image enn å gjøre livet til de som har det dårlig bedre. Medlemmer må forstå at menighetens image ikke er viktigere enn livene til de som lider, og at deres egen lykke ikke står over andres lidelse.

Det holder heller ikke å si at folk flest har det bra i menigheten. Det fjerner ikke andres lidelse. Det eneste som kan fjerne den lidelsen, er handling fra menighetens side. Men ut fra hvordan kritikere har blitt møtt av de respektive menighetene, finner vi veldig liten velvilje hos både ledelse og medlemmer til å gjøre noe med utfordringene som varslere har belyst. Istedenfor har vi sett tendenser til at kritikere blir mistenkeliggjort og kalt «motstandere».

Ikke bare har varslere blitt utsatt for mistenkeliggjøring. BCC har for eksempel satt i gang sin egen desinformasjonskampanje der de knytter individuelle kritikere til den private etterretningsorganisasjonen PSY-Group som har angivelige koblinger til Israel. De bortforklarer kritikken ved å påstå at de som tar opp forhold i menigheten er med i en konspirasjon mot menigheten.

Oppfører seg som et lukket samfunn

Problemet med det er at de oppfører seg som et lukket trossamfunn. Å definere seg selv som et åpent trossamfunn, mens man oppfører seg som et lukket trossamfunn leder til at den selverklærte definisjonen faller sammen.

Hvis BCC ønsker å bli definert som et åpent trossamfunn, holder det ikke å definere seg som et, men man kan bli det ved å gjøre endringer. Et skritt i riktig retning ville være å gjøre det lettere for kritikere å stå fram. Og istedenfor å havne helt i forsvarsmodus, ville selvkritikk og faktiske endringer innad i menigheten hjulpet en hel del. Ikke minst må BCC slutte å gjemme seg bak advokater hver gang de møter kritikk i media. De må selv stå fram og kommunisere med offentligheten. De må svare i dokumentarer og møte opp på debattprogrammer, ellers vil stemplet om lukket trossamfunn vedvare. Dette er endringer som ledelsen i BCC kan bidra til.

Vise respekt for varslere

Individuelle medlemmer derimot, kan bidra ved å innse at deres lykke ikke umuliggjør andres lidelse. De kan skape åpenhet ved å vise varslere mer respekt. De kan slutte med å se all negativ omtale som et direkte angrep på dem og menigheten. De kan heller se potensialet som ligger i en varsling, som er å gjøre menigheten til et bedre sted å være.

Mange som har vokst opp i menigheten, har blitt foret opp med at Brunstad er verdens beste sted. Men andres lykkeland kan bli andres mareritt. Man må forstå at menigheten har to sider. Man må lære å se på kritikk som et skritt mot det lovende land, ellers vil man aldri komme dit.

I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

Redigering 8.12.20: Religioner.no har fjernet følgende setning fra innlegget: “BCC har blant annet klaget NRK inn til Pressens Faglige utvalg for å kalle dem et lukket trossamfunn når de definerer seg selv som et åpent.” Pressesjefen i BCC kontaktet redaksjonen og gjorde oppmerksom på at setningen ikke medførte riktighet.
– Ansv. redaktør Ram Gupta