Viktigheten av å tro på en objektiv moral
Paul Omar Lervåg har skrevet en ganske lang artikkel om min bok “Uten Gud er alt tillatt”. Det vil si, han skriver at han ikke har lest boken. Og i praksis skriver han om noe ganske annet. Min bok handler om det å begrunne moral, mens Lervåg skriver om hva som er god (eller dårlig) moral. Og det er altså et ganske annet tema.
Jeg synes det både er viktig og nødvendig å diskutere etikk og moral — og slik sett verdsetter jeg artikkelen til Lervåg. Og siden han innrømmer at han ikke har leset min bok, er det kanskje ikke så rart at han skriver om noe ganske annet enn det jeg tar opp. Hans forutsetning synes å være at når jeg er kristen, så må uttrykket “objektiv moral” bety det samme som “Bibelens moral”. Det er rett og slett feil. Jeg forholder meg langt mer prinsipielt til dette temaet. Objektiv moral betyr å tro at det finnes en eller flere objektiv moralske sannheter. Alternativet er å tenke at moralen er subjektiv eller relativistisk — rett og slett et spørsmål om smak og behag.
Min bok har undertittelen “Det viktige og vanskelige ved å begrunne moral”. Slik prøver jeg å få frem at temaet ikke er etikk som sådan, men spørsmålet om hvordan det går an å begrunne eller forankre etiske vurderinger. Først og fremst diskuterer jeg om det er viktig å tro på en objektiv moral (mitt svar er ja), hvordan objektiv moral kan begrunnes (jeg undersøker en rekke sekulære teorier og påviser svakheter ved disse) og jeg prøver å si noe om hvilken rolle en Gud kan ha (i de tre første delene av boken snakker jeg generelt om gudstro, ikke spesifikt om kristen gudstro).
Jeg synes det er viktig og interessant å diskutere hva slags moral kristne bør ha og forholdet mellom Bibelen (med dens fortellinger og normer) og god moral, det Lervåg skriver mest om. Og i bokens siste del skriver jeg noe om dette — blant annet fordi det er så mange som mener, slik du gjør det, at den som vil forankre sin etikk i kristen tankegang møter uoverstigelige problemer. Blant annet avviser jeg at det finnes en stor kontrast, slik du hevder, mellom det som er fornuftig på etikkens område og det moralske verdensbildet som kommer til uttrykk i Bibelen.
Men først og fremst har jeg skrevet en bok som generelt og prinsipielt omhandler objektiv moral — og hva det kan bety å avvise en slik realitet. Den som kanskje er mest kjent for å ha forkastet ideen om at det ikke finnes noen objektiv moral var den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Det skal sies at tolkningene av den tyske filosofens ideer varierer noe. Men ingen kan være i tvil om at han bruke sitt oppgjør mot kristen gudstro som utgangspunkt for også å kritisere en typisk kristen moral – som viktigheten av å bry seg om de svake og undertrykte. Et slikt etisk perspektiv kalte han for «slavemoral».
Ifølge Nietzsche var troen på moralske sannheter like meningsløs som troen på en guddom. «Når man gir opp den kristne troen, gir man samtidig avkall på retten til den kristne moral», skrev Nietzsche og uttrykte forakt for dem som mente at det gikk an, uten gudstro, å tro at mennesket har rettigheter eller plikter – eller for den saks skyld å tro på arbeidets verdighet. Derfor var løsningen for et menneske å utforme sin egen moral.
Enkelte av Nietzsches uttalelser om moral, eller om velsignelsen ved å avvise tradisjonell moral, kan oppleves temmelig upassende. For eksempel skriver han: «Jeg ønsker uttrykkelig å slå fast at på det tidspunktet da menneskeheten ikke følte skam over sin grusomhet, var livet på jorden mer muntert enn det er i dag, med sine pessimister.» Han understrekte også at han beundret antikkens grekere, «og ikke på tross av, men på grunn av deres grusomhet».
Noen lar seg provosere av Nietzsche. Den amerikanske psykologiprofessoren og forfatteren Steven Pinker mener at vi står overfor ideer som både er «frastøtende og usammenhengende» (se boka “Opplysning nå!”). Derfor er han også forundret over at den tyske filosofen beundres av mange. Ifølge Pinker bør Nietzsche sees på som gudfaren til en rekke av det 20. århundres tvilsomme intellektuelle bevegelser – og han viser til eksistensialisme, kritisk teori, poststrukturalisme, dekonstruktivisme og postmodernisme.
Andre henter inspirasjon fra Nietzsche og mener at budskapet hans bør forstås som en oppfordring til å jakte på perfeksjon eller å kjempe mot begrensninger. I boken Nietzsche and Morality fra 2009 lar mer enn ti filosofer seg inspirere av Nietzsches moralske tenkning, og han omtales som «en av de mest kreative og innsiktsfulle skikkelsene i moralteoriens historie». Amerikanske Brian Leitner støtter Nietzsches avvisning av objektiv moral og mener at den tyske filosofen kanskje har rett i at tradisjonell moral «er farlig for den mest verdifulle formen for menneskelig utfoldelse».
Noen finner det også befriende å slippe å stå til ansvar overfor en objektiv etisk standard. En av disse var den produktive Aldous Huxley som nok er mest kjent for den dystopiske fremtidssatiren Brave New World. Huxley ville teste grenser, avviste tradisjonelle etiske idealer og omfavnet etisk nihilisme: «For meg selv, som for de fleste av mine samtidige, var meningsløshetens filosofi uten tvil et essensielt frigjøringsinstrument. Befrielsen vi ønsket var samtidig frigjøring fra et visst politisk og økonomisk system og frigjøring fra et visst system av moral. Vi kom med innvendinger til moralen fordi den forstyrret vår seksuelle frihet.»
Jeg har ikke grunnlag for å stemple Huxley som særlig umoralsk. Slikt er vanskelig å måle, og selv om han neppe var særlig trofast mot sine partnere, kan han ha vært ytterst hjelpsom. Men jeg er heller ikke i tvil om at det å avvise at det faktisk finnes en objektiv moral – og for eksempel at vi alle har et ansvar for å være gode mot alle – kan få negative konsekvenser.
Den hardtslående komikeren, skuespilleren og ateisten Ricky Gervais mener menneskers moral ikke påvirkes av deres eventuelle gudstro. Begrunnelsens hans er at folk er bra eller dårlige uavhengig av tro. «Så, bare vær god. Jeg er god. Ikke fordi jeg tror jeg vil komme til himmelen, men fordi jeg føler meg dårlig hvis jeg gjør noe galt. Og når jeg gjør noe godt, kjenner jeg meg bra.»
Jeg er enig med Gervais i at samvittigheten og følelsene kan bidra når vi navigerer moralsk. Mange ønsker rett og slett å være anstendige mennesker – kanskje også fordi det gir en god følelse.
Men det er ikke alle som tenker slik. Evolusjonspsykologen Chris Paley hevder i boken Beyond Bad fra 2021 at troen på en objektiv moral er like tåpelig som troen på at jorda er rund. All moral «avhenger av at vi tror på fakta som ikke finnes», skriver han. I tillegg argumenterer han for å forkaste all moral fordi moralske retningslinjer holder mennesker tilbake. Det er tåpelig «å vende det andre kinnet til»; å ta hevn er mer tilfredsstillende. Vi vil også bli mer suksessfulle, mer kreative – og kan få et bedre sexliv – hvis vi bestemmer oss for å forkaste all moral.
Det betyr ikke at Paley mener det er klokt å fremstå som en selvsentrert kyniker. Nei, kvinner kan bli tiltrukket av hjelpsomme menn. Slik viser Paley at moral bare har en verdi når den hjelper egeninteressen. Etter min mening viser logikken hans at det faktisk kan bli til et praktisk problem å forkaste ideen om at det finnes objektive moralske sannheter som forplikter oss alle.