Vil BioCosmos virkelig kaste Darwin ut av skolen?

I norsk skole i dag undervises det i «nydarwinismen», og ikke Darwins opprinnelige teori. Vi trenger mer Darwin i skolen, ikke mindre, skriver BioCosmos’ styreleder.

Av Steinar Thorvaldsen, professor i informasjonsvitenskap ved UiT, og styreleder i BioCosmos

Lektor Christian Lomsdalen viser til at våre elever ikke trenger et alternativ til den temmelig eneveldige presentasjon av evolusjonsteorien som våre elever får servert. I dagens skole blir Darwins evolusjonsteori undervist helt overfladisk. Det våre elever vet svært lite om, er at det er svært lite igjen av Darwin i våre lærebøker. I redsel for å tape ansikt til folk som tenker annerledes, spres fortsatt bortviste myter som selv ikke Darwin ville kjent seg igjen i. Det som stort sett presenteres er 1930-versjonen av teorien under navnet «nydarwinisme». Her har BioCosmos.no en god sak å spre ut til publikum.

Nydarwinismen anno 1930
Charles Darwin døde i 1882. Lite visste Darwin hva som skulle skje det påfølgende året.  I 1883 tok den tyske biologen August Weismann på seg oppgaven i å renske opp i ideene til Darwin. Weismann var fremdeles rystet over det som var presentert i «artenes opprinnelse». Ideologisk kunne han ikke godta at boken på tolv ulike steder aksepterte Lamarck sine ideer om «overføring av ervervede egenskaper».

Det stoppet ikke der. Ifølge Oxford Biologi-professor Denis Noble ble Darwins opprinnelige teori temmelig ødelagt av hans etterfølgere i det forrige århundret, og markedsført under navnet «nydarwinisme». Her ble det innført at tilfeldige mutasjoner, eller kopieringsfeil i DNAet, var tilstrekkelig for å forklare Darwins teori. Vi vet i dag at dette er en grov forenkling av virkeligheten begått av hans etterfølgere [1], og samtidig svært kontroversielt blant en stor gruppe av dagens fagpersoner [2]. Noble spør seg selv om Darwin ville kjent seg igjen dersom han levde i dag?

En vanlig misforståelse at Noble kun snakker noen små bagateller, selv om han i prinsippet jobber for skrinlegging og erstatning av det nydarwinistiske verdensbildet. Det er derfor det nå til dags kan det virke som «den moderne syntese» fra 1930 har gått over i dogmatisme. Dette har med at vår søken etter sannhet har blitt uheldig polarisert. Det rådende verdensbilde har erklært verbal krig mot alle innvendinger mot sin egen «liturgi». Det som gjelder er nydarwinismen fra 1930-årene. Punktum.

Voksende tvil
I november 2016 ble konferansen «Nye trender i evolusjonær biologi» organisert av noen av verdens ledende evolusjonsbiologer. Formålet var å utforske den voksende tvilen rundt vår tids versjon av Darwins teori, slik den blir undervist på våre universiteter og skoler. Man ønsket å samle naturvitere og filosofer for å holde forelesninger og diskutere om en oppgradering og «utvidet evolusjonær syntese» var nødvendig.

Det er ikke overraskende at kjente evolusjonsbiologer nå stiller spørsmål ved det nydarwinistiske paradigme, i lys av dagens innsikt om naturen. Det er all grunn til å fremme både undring, nysgjerrighet og ny kunnskap innen våre akademiske kretser.

Faktum i dag er at en hel rekke forskere innen feltet har akseptert hva som har skjedd av nyere vitenskapelige gjennombrudd, selv om disse gjennombruddene viser at de gamle antagelsene om mutasjoner og seleksjon ikke er tilstrekkelige. Likevel finner du ikke de samme funnene presentert i lærebøkene. Den nye innsikten vil neppe komme folket til gode før lærebøkene endrer seg.

Dawkins utdaterte populærvitenskap
En av de mest populære bøkene om evolusjon, er Richard Dawkins bok om «Det egoistiske genet». Boken gir ingen hint om paradigmeskiftet som har skjedd de siste 100 årene og er i prinsippet en oppramsing av «liturgien» fra 1930. Troen på at “genene skapte oss kropp og sjel” blir stående selv om virkeligheten også forteller oss noe annet, nemlig at “vi kontrollerer våre gener”.

Avvisningen av Dawkins «egoistiske gener» handler ikke om en nyanse. Det handler om at påstanden er direkte feil [1]. Å hevde at enkelte molekyler kan være egoistiske er ganske uvitenskapelig. Det er et helt tomt begrep, en metafor. Når du studerer ting i isolasjon, er det greit å redusere problemet. Men når du gjør det samme på livet, blir det hel feil. Sammenhengen mellom spesifikke gener og funksjoner er overraskende liten.

Naturens finstemte ingeniørkunst
Den ensidige reduksjonismen hvor konstruksjon og evolusjon reduseres til lovmessigheter på gen- og informasjonsnivå, utgjør bare en liten del av egenskapene ved det vi kaller liv. Den anerkjente biologen James Shapiro viser til at alle typer organisk liv drives av «ingeniørkunst» [3, 4]. Det handler om intelligente systemer som er bygget inn i naturen, spesielt i cellene. Her finner vi de største teknologiske innovasjonene på denne kloden [5]. Dette er kunnskap vi ikke har råd til å skjule for norske elever.

Darwin og Intelligent design
Darwin selv hadde et åpent sinn og et helhetlig blikk i sin tilnærming til naturen. I brev til sine kolleger fortalte Darwin at man ikke kunne betrakte universet, med alle dets levende skapninger og mennesket, uten å tro at helheten var intelligent designet. Darwin innrømmet at dette hadde forundret ham grenseløst. Undertegnede har skrevet mer om dette i en forskningsartikkel [6]. Begrepet Intelligent design (ID) er i realiteten like gammelt som vitenskapen selv.

Nylig kom den brasilianske eliteforskeren Marcos Eberlin ut med boken «Foresight», som viser hvordan livets kjemi er et resultat av finjustert planlegging. Boken er skrevet innen Intelligent design tradisjonen og anbefalt av flere nobelprisvinnerne: Sir John B. Gurdon (medisin), Gerhard Ertl (kjemi) og Brian David Josephson (fysikk). ID baserer seg på bevismateriale som er fremskaffet ved vitenskapelige undersøkelser. Selv om ID kan gi støtte til religiøs tro, så er ID ikke avhengig av den.

Lærebøkene
ID er et nytt naturvitenskapelig forskningsprogram i vår tid, og er fortsatt et rammeverk i støpeskjeen. Slik sett har programmet ennå ikke nådd en modningsgrad og vitenskapelige status i fagmiljøene som kvalifiserer til en bred presentasjon innen den offentlige skole. Mange arbeider med teorigrunnlaget og hvordan deteksjon av intelligent design kan operasjonaliseres. Et slikt forskningsmessig gjennombrudd kan fort plassere seg på Nobelprisnivå. Spennende forskning!

Men observasjoner og konkrete eksempler som viser naturens fantastiske ingeniørkunst har vi allerede i rikt mål, og presentasjon av slik empiri kan definitivt ha sin plass i vår undervisning. Det vil skape undring og trigge både interesse, refleksjon og dybdelæring – slik som bebudet i de nye fagplanene. Men vi bør også rydde opp i rotet fra forrige århundre, siden kritisk drøfting rundt dette fortsatt er mangelvare (jmfr. Denis Noble).

Referanser:

[1] Denis Noble, “Evolution viewed from physics, physiology and medicine”, the Royal Society Publishing, 2017. URL: https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rsfs.2016.0159
Foredrag på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=UeqEBrnai4s

[2] Third Way of Evolution, (hjemmeside for 70 verdensledende evolusjonsbiologer og forskere fra flere eliteuniversiteter). URL: https://www.thethirdwayofevolution.com

[3] James Shapiro, «Evolution: A View from the 21st Century», FT Press 2011. URL: https://www.amazon.com/Evolution-View-21st-Century-paperback/dp/0133435539

[4] James Shapiro, “Biological action in Read-Write genome evolution”, the Royal Society Publishing, 2017. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28839913

[5] J. Hwang, “Biomimetics: forecasting the future of science, engineering, and medicine”, Int. J. Nanomedicine, 2015. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4572716/

[6] Steinar Thorvaldsen, ”Darwin’s Perplexing Paradox: Intelligent Design in Nature”, Perspectives in Biology and Medicine, Johns Hopkins University Press 2013. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23748528

Religioner.no-lenker:

• Intelligent design bør ikke få innpass i norsk skole
• Ny og pengesterk stiftelse: Livet er et resultat av intelligent design
• Hvem er Norges evolusjonsskeptikere?
• Evolusjonsaversjon
• Advarer mot kreasjonisme

I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.