Viruset som forandrer verden
«Vi kan ikke forvente at vi har det samme velferdssamfunnet når dette er over»
Av Arne D. Danielsen, samfunnsdebattant.
Da er det alvor – spesielt i vår del av verden – her vi har satt vår ære i å utvikle et så godt velferdssamfunn som mulig, som vi mener er rettferdig og som vi er stolte av. Fram til nå har dette vært noe vi urokkelig har holdt fast ved. Mye kan endres, men ikke etablerte velferdsordninger. Det er helligbrøde.
Å antyde at selve velferdssystemet er truet, er derfor oppsiktsvekkende. Det er definitivt en erkjennelse av alvoret, og antakelig er det en viktig realitetsorientering.
Nei, det var ikke Erna Solberg som sa dette. Det var Danmarks statsminister Mette Fredriksen som klart og utvetydig uttrykte seg slik på en pressekonferanse (den 23/03). Danskene blir i klartekst opplyst om konsekvensene av det som nå skjer. I Norge er vi så langt blitt forskånet fra slik dystopi. Det underliggende er at vi har så mye penger at vi skal nok kunne bøte på de fleste skadene. Det er bra. Det er jo egentlig kjempebra! Eller? Er det det?
Når elendigheten er over
Forskjellen mellom situasjonen i Danmark, og også de aller fleste andre land – og Norge, er åpenbar. Danskenes utfordringer er langt større. De må både forsøke og får kontroll på pandemien, men enda mer vurdere konsekvensene og finne ut hvordan de skal få endene til å møtes og hvordan samfunnet skal kunne komme tilbake på fote igjen – når elendigheten er over.
Norske politikere kan på sin side i større grad ha oppmerksomheten rettet mot pandemien. Det andre, det med økonomi og slikt må vi kunne takle når tiden kommer. Det skal ikke stå på penger. Jo da, mye oppmerksomhet er naturligvis også rettet mot dette, men i de fleste andre land er det dette som er det aller største dilemmaet og langt på veg den viktigste bekymringen – når alt kommer til alt.
Nød lærer nøgen kvinde…og så videre. Det er i trengselstider at folk og nasjoner blir mest kreative. I økonomiske termer handler det om de beste og mest mulig kostnadseffektive løsningene. Det er ved slike milepæler at verden har utviklet seg – til det beste for menneskene. Med rikelig tilgang til penger – også i trengselstider, mister vi noe av denne dynamikken. En tapt mulighet. For når politikerne ikke blir utfordret på å måtte finne nye og radikale løsninger, lar de være. Det er synd, men det er menneskelig. På dette området kan virke som at norske politikere er enda mer menneskelige enn folk flest – for å si det slik.
På godt og ondt vil samfunnet være endret
Det kan virke som at de eventuelt ubevisst, henfaller til å være litt som den bortskjemte odelsgutten på Evenstad. Når viruset har takket for seg, og vi alle går tilbake til den forventede normalen – noe som trolig vil ta tid og være krevende for mange, så gjenopprettes nok ikke den orden som vi kjente. På godt og vondt vil samfunnet være noe endret. Et eksempel på dette vil være at Danmark som oss fortsatt vil befinne seg blant verdens beste land å bo i og med en av verdens beste velferdssystemer – også i en post pest tid. Men det vil være noe korrigert.
Det er godt mulig at Danmark etter dette får et enda bedre velferdssystem. Slik er det i trengselstider, og med den kreativitet som utløses og som er basert på prinsippet om tæring etter næring. Et enda bedre og også mer kostnadseffektivt velferdssystem. Det hadde i så fall vært noe – også for oss her i Norge.
Men denne nyttige og viktige følgen av pandemien risikerer vi å gå glipp av. Å endre på innvilgede goder er, som nevnt, helligbrøde. I den politiske debatten brukes kjente og forutsigbare grep. Beskyldninger om dårlig menneskesyn, om ikke å se de svakeste og de som sliter, og selve trumfkortet; «forskjells-Norge». Og dette om det landet i Europa med minst forskjeller. Men med mer enn nok penger er løpet kjørt. Det er synd.
Pestens oppside
Når elendigheten har lagt seg, og vi begynner på Korona 2.0 – altså den økonomiske gjenoppbyggingen, kunne vi hatt nytte av den erfaringen som de fleste land i verden nå gjør seg. De vil komme mer veltrimmet og mer styrket ut av dette. Det vil nok vi her i Norge også. Men sannsynligheten for at vi kjøper oss ut av de viktigste og ofte de vanskeligste utfordringene er overhengende.
Mens mange politikere i vår del av verden misunner deres kollegaer i Norge, så er det ikke usannsynlig at det finnes enkelte vidsynte politikere i Norge som misunner sine kollegaer i nabolandene. De som av omstendighetene blir tvunget til å ta grep, som ikke har noe valg, og som slik gjør både politikken, samfunnet og den enkelte borgers liv bedre og mer bærekraftig – både sosialt og økonomisk. Det er dette som er pestens oppside. Men da er det avgjørende å ikke være infisert av ånden fra Evenstad.
Religioner.no lenker:
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.