Martyrer for frihet og fascisme

Det er gått kort tid siden Charlie Kirk ble skutt og drept. Vi vet ennå ikke hvem gjerningsmannen er, eller hvilke motiver han hadde for attentatet.

Trump vet alt hvem som har skylden. Skylden ligger hos «det radikale venstre», en ganske tøyelig kategori hvor det nok kan finnes plass til de fleste av oss. Og det er ikke bare gjerningsmannen som skal straffes:

“Min administrasjon vil finne hver eneste person som har bidratt til denne grusomheten, og til annen politisk vold, inkludert organisasjonene som finansierer og støtter den, samt de som angriper våre dommere, polititjenestemenn og alle andre som opprettholder orden i vårt land.”

Det varsler ille for alle som er kritiske til det nåværende regimet.

Å sammenligne mennesket Charlie Kirk med brunskjorten Horst Wessel er urimelig. Den ene brukte ord, den andre banket opp politiske motstandere i harde gateslag. Men som symboler kan de sammenlignes. Helt siden Wessel ble skutt i 1930 ble han fremstilt av NSDAP som en martyr for saken. Trump har alt betegnet Kirk som en «martyr for sannhet og frihet».

«Dagen gryr for frihet og for brød» lyder det i Horst Wessel-sangen. Det blir nok litt for beskjedent for MAGA. Kanskje vil en eventuell Kirk-sang lyde slik: «Freedom and more money than we`ll know what to do with», eller lignende.

Før man kommer dit må man rydde noen motstandere av veien. Av den grunn er det viktig å holde liv i martyrberetningene som minner alle om hvor fæle disse folkene er.

Eller som Trump sier om sin martyr: “hans budskap og arv vil leve videre i utallige generasjoner fremover.” Det er tusenårsrike-schwung over slike formuleringer, eller?

Det er ikke sikkert Kirk ville satt pris på å bli brukt på denne måten, men det får vi aldri vite. Det er heller ikke gitt at denne “arven” varer i så mange flere generasjoner enn Wessels.

Bildet av Charlie Kirk er tatt av Gage Skidmore og hentet fra Wikimedia Commons. Endringer: Fra farge til svart-hvitt.