Rasmus Hansson (MDG): Jeg foreslår ikke å forskjellsbehandle trossamfunn på grunn av nasjonalitet
Kai Erik Westergaard går i et innlegg ut mot mitt forslag om å fjerne statsstøtten til det russisk-ortodokse Moskvapatriarkatets menigheter i Norge. Han mener jeg vil forskjellsbehandle trossamfunn ut fra nasjonalitet og forhåndsdømmer Moskvapatriarkatets kirke i Norge uten bevis.
Jeg er enig i at mitt forslag om å ta statsstøtten fra den russisk-ortodokse kirken i Norge er kontroversielt. Jeg forstår at forslaget reiser debatt om religionsfrihet. Den debatten tar jeg gjerne. Men skal den ha verdi må den bygge på en riktig framstilling av det jeg har sagt. Det er forskjell mellom trosfrihet og statsstøtte. Jeg utfordrer på ingen måte retten til å utøve russisk-ortodoks tro i Norge. Men jeg spør om Norge bør gi rundt 10 millioner årlig i statsstøtte til Putins krigskirke.
Mitt grunnlag er: Jeg er en sterk tilhenger av religionsfrihet. Men ikke av å gi norsk statsstøtte uansett hva et trossamfunn faktisk gjør og står for. Jeg synes ikke religionsfrihet er god nok grunn til å lukke øyne og ører for hvordan Putins regime opptrer i Norge.
De russisk-ortodokse menighetene i Norge svarer direkte til Moskvapatriarkatet og lederen patriark Kirill, som har gjort sin kirke til et uhyggelig aktivt våpen i Putins krig mot Ukraina og alt som er ukrainsk. Og “vestlig”. Altså demokrati, toleranse og mangfold.
Kirills Moskvapatriarkat er kanskje Putins aller sterkeste våpen for å få det russiske folk med på selve grunn-fortellingen om angrepskrigen: At Ukraina og ukrainsk kultur egentlig ikke finnes, men tilhører Russland og russisk kultur, og derfor skal erobres og undertrykkes. Patriark Kiril tilhører Putins nærmeste krets.
Dessuten har Moskvapatriarkatets menigheter i mange europeiske land vist seg å være en forlenget arm av russisk etterretning og propaganda. Dette kan dessverre ikke forundre noen. Det er bare å lese PSTs nærmest daglige advarsler om at Putin utnytter eller kan utnytte alle russiske institusjoner og andre muligheter til etterretning og destabilisering i vesten.
Jeg har vært tydelig hele veien på at jeg ikke foreslår å fjerne statsstøtte til den russisk-ortodokse menigheten i Bergen. Den har meldt seg ut av Moskvapatriarkatet, av akkurat samme grunner som jeg bruker. Mitt forslag er altså ikke rettet mot russisk-ortodoks tro i seg selv, slik Westergaard hevder. Forstanderen i Bergen, Dmytri Ostanin, har selv gått ut mot statsstøtte til menighetene som er del av Moskvapatriarkatet. Han hevder at Oslo-kirkens forstander fader Kliment har langt tettere kontakt med Kirill og Moskvapatriarkatet enn det som gis inntrykk av utad. Ostanin er avskjediget og forsøkt forfulgt av Moskvapatriarkatet på grunn av sin støtte til Ukraina. Han er tydelig på at statsstøtten kan bidra til russisk hybridkrig mot Norge.
Andre avhoppere fra kirken forteller at Moskvapatriarkatets menigheter i Norge ber for at Gud skal hjelpe russiske soldater å vinne over ukrainerne. Natalja Sieraja forteller at kirken i Trondheim “skryter av det hellige Russland og snakker ned verdiene i Vesten.”
PST advarer om at russisk etterretning aktivt forsøker å bruke egne borgere, med eller mot deres vilje, til å drive etterretning mot Norge. I Sverige er den russisk-ortodokse kirken fratatt statsstøtte fordi svensk PST avdekket at kirken hadde tett dialog med russisk etterretning. I Finland stengte myndighetene en kirke som den lå nær en marinebase. I Bulgaria utviste myndighetene den øverste forstanderen på frunn av kobling til russisk etterretning. Det finnes flere eksempler.
Westgaard har selvsagt likevel et svært viktig poeng: Det er foreløpig ikke bevist at den russisk-ortodokse kirken i Norge driver etterretning. Jeg deler i høyeste grad Westgaards bekymring for rettssikkerhet og demokratiske grunnverdier. Jeg har arbeidet i Russland (Sovjet) og med russere. Jeg likte dem og landet deres. Det kunne ikke falle meg inn å diskriminere russere fordi de er russere.
Men Putins metode er som kjent nettopp å utnytte vestens rettssikkerhet til å styrke sin påvirkning og hybridkrig, mens vi tvinger oss selv til å vente med å gripe inn til vi er mer enn sikre. Vi får stadig flere eksempler på at vi har ventet for lenge. Det dilemmaet må vi etter beste evne håndtere uten å kaste vrak på grunnleggende verdier.
Men når det gjelder Moskvapatriarkatets del av den russisk-ortodokse kirken i Norge er det enklere. Vi vet hva den kirken står for. Vi vet hva utbrytere derfra forteller. Vi kjenner erfaringene fra andre land. Vi skal ikke løfte en finger mot russisk-ortodokses trosfrihet i Norge, uansett hvilken kirke de tilhører. Men vi trenger ikke gi statsstøtte til en kirke som av alle krefter bidrar til Putins krig.