Boikott av russisk idrett kan bli til større hjelp for Putin enn Ukraina
NRKs sportskommentator, Jan Petter Saltvedt, går inn for en bred boikott av russisk idrett. Det er ingen god idé, mener Arne Danielsen.
Av Arne Danielsen
Jan Petter Saltvedt oppfordrer til fullstendig boikott av russiske idrettsutøvere. Det fremstår som heseblesende moralisme. “La oss gå etter russere – der de måtte befinne seg!” Det er dette som synes å være moralen bak hans oppfordring til boikott.
Vår sympati ligger uforbeholdent hos det ukrainske folk som nå enten er på flukt, eller som kryper sammen i tilfluktsrom, som ser sine hjem knuses og som kanskje også har mistet noen av sine. Vi er alle enige om at Putin for tiden er verdens største drittsekk, den verste drittsekken på åtti år – i Europa.
Vesten og verden ellers gjør det vi kan for hjelpe Ukraina. Med alle midler – men altså uten å gå inn med vestlige soldater. Det sendes våpen og annen hjelp, og det er iverksatt drakoniske straffetiltak mot den politiske og økonomiske eliten i Moskva.
Men dette er ikke nok, fråder Saltvedt og andre. Enhver med russisk statsborgerskap skal fryses ut og sendes hjem eller nektes å komme hit. Idrettsfolk og kulturarbeidere. Vekk med dem! Men hvorfor? Med hvilken begrunnelse og med hvilken moralsk autoritet gjør vi dette?
Hadde det ikke vært bedre om de, som er sakesløse i forhold til det som nå skjer, hadde fått delta – enten de er unger på Norway Cup, skiløpere i Holmenkollen eller i paralympics eller ballettdansere på Kilden i Kristiansand? Danserne har øvd, og de så forventningsfullt fram til å vise oss noe av det vakreste i europeisk kultur. Så, igjen: Hva er logikken i at vi skal avvise og utestenge vanlige russere fordi deres leder er en kynisk despot?
Da blir de i verste fall dobbelt straffet – uten at de har noen skyld. Vi kan naturligvis gjerne velge å juble entusiastisk for ukrainske utøvere, men opptre mer dempet overfor russiske. Det ville russerne forstått, men i stedet sender vi dem på dør og tagger ned smørebussen deres. Dette er pøbelaktig. Hva tjener vi og situasjonen i Ukraina på en slik oppførsel?
En annen måte å gjøre det på er slik de har valgt i Paralympics: Å la russiske og hviterussiske utøvere delta under IPC-flagg og -hymne. Markeringen er da rettet imot nasjonen Russland, men ikke på samme måte mot de enkelte utøverne. Men dette er ikke godt nok for Saltvedt. Send dem hjem! Er hans budskap. Hvorfor det? Hva godt gjør dette for oss og for Ukraina?
På den annen side finnes det markeringer mot Russland som er forståelig. Som å flytte CL-finalen fra St. Petersburg til Paris, og å nekte Russland deltakelse i ESC-finalen. Slike store og prangende prestisjeevenementer er noe som rammer ledelsen vel så mye som utøverne. Det er en ydmykelse som er til pass for dem – altså ledelsen.
Det er nettopp «ydmykelse» som er det essensielle i dette. Ja, det er riktig å ydmyke Putin og alle som støtter ham. Eller, forresten. Hvor lurt er det å trenge en gal mann inn i et hjørne?
Her en uttalelse fra en russisk-ukrainsk fredsbevegelse: “Boikott av Russland og russere innenfor idrett, kultur, og andre sivile samarbeidsformer svekker den russiske fredsbevegelsen og styrker Vladimir Putin fordi det vil føre til en beleiringsmentalitet som mobiliserer russerne bak Putins fortelling om at Russland må forsvare seg mot et fiendtlig Vesten.”
Europas nest modigste folk er for tiden de som står opp imot krig og urett, som demonstrerer på gatene i Russland og som blir brutalt stoppet og arrestert. Til nå, i løpet av ei uke er mer 7000 arrestert! Ved siden av folket i Ukraina, er det disse som er heltene.
Hvor nobelt – eller også, hvor smart er vårt moralske markeringsbehov – på liberal autopilot? Vi har en flott mulighet til å vise at det er forskjell på et autokrati på steroider og et liberalt og humant demokrati. Vi respekterer jo mennesker og tar imot dem for det de er. Eller, det er det vi pleide å gjøre.
I stedet gir vi hele kortstokken og alle poengene til Putin og hans propagandaapparat: «Se hvordan Vesten behandler dere. De er fulle av hat, og de vil oss alle vondt. Vi står alene. Men vi skal kjempe, vi skal vise dem. Vi skal gjenopprette vår rettmessige ære og storhet.»
Det finnes noen kloke ord om blind selvrettferdighet. Her en omskriving fra Matteus: For hva gagner det et menneske, om han vinner hele den liberale eliten, men taper kampen om det som egentlig teller, om det som er rett og galt i en urolig og farlig verden?
I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.