Et religiøst mål: Israel må bort

Shoaib Sultan gjentar seg selv en del i sitt siste svar til meg. Jeg ser ikke noen hensikt i å gjenta folkeretten. Jeg velger heller å ta opp noe Sultan ikke skrev; motivasjon og hensikt.

Hva kommer det av at en muslim i Norge legger stort engasjement i å prøve å tilbakevise mitt lille innlegg der jeg forklarte at Judea og Samaria tilhører Israel? Et område på størrelse med Vestfold fylke, over 3.000 km unna. To lange svar uten å nevne at jødene har over 3000 års tilknytning til Eretz Israel.

Sultan kommer fra Pakistan, han argumenterer ikke for egen folkegruppe. Er det av sympati med palestinerne?  Er det antipati mot jødene? Jeg har kommet til at det må være et globalt mål motivert av islam.

Religiøs motivasjon

Koranen sier noe om landområdet. Sura 17 gjengir noe av Moses’ samtale med Farao om landeplagene i Egypt, 2. Mos kap 5-11. Så står det at Farao bestemte seg for å fjerne Moses og folket hans, og så druknet Allah Farao og dem som var med ham. Så kommer det: «Etter dette sa Vi [Allah] til Israels barn: ‘Bosett dere i dette landet’…», v 104. Her ser det ut som Koranen bekrefter Bibelens ord om at Gud gav israelittene løfte om å bosette seg i landet (Israel).

En god stund senere kommer det en helt annen melding fra Allah. «Allah har lovet at Han visselig vil tildele kalifatet (betro dem retten til å regjere) i landet til dem av dere som antar troen og handler rettskaffent, slik som han tildelte kalifatet (retten til å regjere) til dem som var der før dem…» 24:55. Her ser det ut som Allah har ombestemt seg om løftet til israelittene; nå skal det overtas av dem som «antar troen [på Allah] og handler rettskaffent» – altså i henhold til Allahs bud.

De to budskapene står i strid med hverandre. I sånne tilfeller har Koranen en «oppskrift»; det nyeste gjelder, abrogering. Det er sura 24 som kom i Medina-tiden, sura 17 kom i Mekka-tiden.

Det er ett vers til som kanskje er relevant: «Driv dem ut fra stedet hvor dere ble drevet ut fra», 2:191. Noen oversettelser har «fra stedet» (entall), andre har «derfra», «overalt fra» generelt. Derfor er det ulik tolkning: Noen hevder dette kun gjaldt Mekka, andre at det gjelder generelt, og siden muslimene har hersket over området før, men ikke nå, må jødene drives ut derfra. Israel må vekk og erstattes av en palestinsk-islamsk stat.

Jeg spør Sultan: Er det slik du oppfatter det? Hvis han mener disse versene ikke er relevante, men andre er, vil jeg gjerne høre det.

Den generelle lesningen av 2:191 støttes av flere forhold: PLO ble opprettet for dette formålet, den første formannen, Ahmad Shukairy, sa det tydelig i tre taler for FN i 1963, utgitt som bok i 1966: «Liberation – not negotiation». Han var ikke interessert i å forhandle. NB: Dette var mens Jordan okkuperte Judea og Samaria – ‘Vestbredden’, palestinerne kom ikke med noen krav til Jordan om selvstyre / egen stat. Derfor var det Israel PLO ville ‘frigjøre’.

PLOs faseplan fra 1974 for å frigjøre Palestina har dette som mål, den er ikke opphevet. Yasser Arafat forklarte det for arabiske diplomater i 1996. PA har gjentatt dette målet mange ganger de siste to årene, ofte uttrykt av religiøse ledere med henvisning til at dette er en religiøs kamp.

PAs skolebøker har demonisering av jødene, delegitimering av Israel og glorifisering av martyrer; å ofre seg selv i kampen mot Israel er den høyeste religiøse plikt, dette er dokumentert av et uavhengig israelsk institutt, IMPACT-se, jevnlig siden år 2000, senest i fjor.  Kartene over ‘Palestina’ viser hele landområdet fra Jordanelva til Middelhavet, Israel er ikke med.  EU laget en egen rapport og krevde endringer, men PA avviste det.

PA har fått flere tilbud om en palestinsk stat på det aller meste av Vestbredden – mot å anerkjenne Israel, men avslått.

Hamas definerer seg som en «palestinsk, nasjonalistisk og islamsk motstands- og frigjøringsbevegelse. Bevegelsens mål er å frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet. Bevegelsen tar utgangspunkt i islam for dens prinsipper, mål og metoder.» (2017-charteret, art 1.) I innledningen presiseres at «motstanden som skal fortsette frem til de oppnår frigjøring, gjennomføring av retur og etablering av en stat med total suverenitet og med Jerusalem som hovedstad.» Det er derfor hevet over tvil at dette er en religiøst begrunnet kamp.

Koranens menneskesyn er et fundament i kampen mot jødene: Allah har erklært at muslimene er «det beste folk», (3:110) – derfor overordnet, andre er under, uttrykt så skarpt som «de vantro er de verste skapninger.» 98:6. Jøder er forbannet som aper og griser, 7:166, 2:65, 5:60.

Kampen skal foregå til dommedag: «Allahs sendebud sa: “Timen vil ikke komme før du kjemper med jødene, og steinene som jøder gjemmer seg bak, vil si: “O Muslim! Det er en jøde som gjemmer seg bak meg, kom og drep ham.”» Bukhari 4:52:177 og mange andre hadither.

Muhammad og jødene

Mange titalls vers i Koranen sier at profeten er forbilde for muslimene. Derfor er det relevant å nevne noe om forholdet mellom profeten og jødene i Medina.

Da han var kommet dit, skrev han en forsvars- og angrepspakt; «én for alle, alle for én». Jødene var inkludert såfremt de godtok Muhammad som sjef. Det neste halvåret eller så prøvde han å få dem til å godta at han var en profet på linje med de jødiske. Jødene hørte at mye av det han gjengav fra toraen (Mosebøkene), ikke stemte med hva som stod skrevet, de godtok ham ikke som profet. Da vendte han seg mot dem.

Jødene i Medina var delt i tre stammer, flere tusen i hver. Muhammad tvang de to første til å reise, de fikk bare ta med seg det de klarte å få med oppå kamelene. Han gikk hårdere til verks mot den tredje; alle av hankjønn over pubertetsalder ble halshugd, anslagsvis 7-800. Kvinnene ble solgt som slaver (unntatt én som Muhammad tok som kone), noen barn også, andre tvangs-adoptert. Muhammad overtok eiendelene.

150 km lenger nord, i Khaybar, var det en stor gruppe jøder som hadde svære daddel-hager. Muhammad gikk mot dem med mange krigere, og vant. Han trengte dadlene til sin stadig større hær, og lot dem bli boende med krav om at de leverte halvparten av produksjonen. Leilendinger, slaver. Muslimenes forbilde utførte tvangs-fordrivning, massakrer, slavehold. Dette kan bare bygge på hat.

Det virker som om hatet lever fremdeles: Muslimer i Oslo har i demonstrasjonstog ropt «Khaybar! Khaybar!» Palestinakomitéen har støttet Hamas.

Globalt mål

Profetens oppdrag: «Gjør Sannhetens levemåte (islam) overordnet alle andre levemåter!», 9:33, 48:28, 61:9. Han kom langt på 10 år, greide å underlegge seg den Arabiske halvøy. Etterfølgerne tok oppdraget videre, erobret først det vi kaller Midtøsten, så Egypt og resten av Nord-Afrika, nordover til midt i Frankrike før de ble stoppet med militærmakt, østover helt til India før de ble stoppet.

Kalif Abd al-Malik visste at dette var religionskamp. I år 687 beordret han bygging av «Klippedomen» der jødenes gamle Tempel hadde stått. På veggene satte han inn koranvers som motsier viktige trossannheter i kristendommen; treenigheten (4:171) og at Jesus er Guds sønn (112:1-4). Synlige tegn på at islam nå hadde overtatt både for jødedommen og kristendommen.

Noen få muslimer har sagt klart fra om det langsiktige målet, blant annet en av lederne for Det Muslimske Brorskapet i USA: «Islam er ikke i Amerika for å være likestilt med andre trossystemer, men for å bli dominerende. Koranen bør være den høyeste autoriteten i Amerika, og islam den eneste aksepterte religionen på jorden.» (1998).

Jihad – å kjempe for islams sak – er obligatorisk enten individuelt eller på gruppenivå, oppgaven gjelder både muslimske ledere og den vanlige muslim.

Mange ikke-muslimer tror at bare vold og terror regnes som jihad. Det er feil, alt som gjøres for å utbre islam, hører med; politisk arbeid, i organisasjoner, i media, hva som helst. Å gi penger til veldedighet, zakat, er én av de fem søylene i islam. Mange er nok ikke klar over at 1/8 skal gå til jihad ifølge sharia-reglene Reliance of the Traveller, kap h8 er om zakat, se h8.7.

Vi bør ikke være i tvil: Muslimer driver en religiøst inspirert kamp om hegemoni i verden. Noen bruker vold, andre ikke-vold, målet er det samme, Koranen er evig-gyldig.

Det er i dette perspektivet jeg ser Sultans innsats. Å delegitimere Israels rett til egne landområder er en liten brikke i den store kampen.

——-  Kilder.

• Abrogering: 2:106, 13:39, 16:101.
• IMPACT-se rapport 2025
• PA avviste EU-kritikk av skolebøker
• Koranen: Profeten er forbilde for muslimene; f.eks. 2:26, 3:31-32, 4:65, 4:80, 4:150, 5:15, 7:157, 33:21, 42:52, 59:7, 68:4.
•  Ahmad Shukairy
• Yasser Arafat 1996
• PLO faseplanen gjelder, okt 2024.
• PA vil frigjøre hele Palestina: Israel National News, okt 2023, Palwatch, mars 2025, Palwatch , nov 2025.
• Hamas’ charter
• Det Muslimske Brorskapet 1998, USA , og «Raising a Jihadi Generation. Understanding the Muslim Brotherhood Movement in America» av J. Guandolo, 2013, s 32.
• Klippedomen, inskripsjoner: Robert Hoyland: «Seeing Islam as Others Saw it», s 549-551.
• PLOs bok fra 1966 av Shukairy: Liberation not Negotiation