Kan den europeiske musens brøl holde rovdyrene borte?

Knus de europeiske insektene

«Europeiske tropper fra flere land har ankommet Grønland i opposisjon til USAs potensielle overtakelse av øya. Hva i all verden skal de gjøre, hæ? Med sine små militærstyrker. De sender liksom ti personer. La oss knuse dem som insekter, sier jeg.»

Det er satireprogramlederen, Greg Gutfeld, på Fox News som kommer med dette nokså lite vennligsinnede utsagnet. Han høres til forveksling ut som den russiske fjernsynspropagandisten Vladimir Solovyov. Solovyov har som kjent foreslått at Russland kan hjelpe USA med å «frigjøre» Grønland og senke europeiske troppeskip på vei til øya.

Jeg mister bokstavelig talt nattesøvn over utsikten til et sammenstøt mellom europeiske og amerikanske styrker på Grønland, og det er vi sikkert flere om.

Det finnes ingen rask og enkel vei til bedre og tryggere søvn. Den amerikanske forestillingen om europeisk svakhet og impotens er i seg selv skummel — «musa som brølte», som de sier i dette programmet. Som Ronald Reagan formulerte det: Svakhet inviterer til aggresjon.

Noen mener veien fortsatt går gjennom NATO. Ingrid Fiskaa fra SV mener løsningen er enda tettere forsvarssamarbeid i Norden. At EU skulle være løsningen, avvises av blant andre Maren Grøthe i Sp:

– Å tenke at EU-medlemskap skal avløse NATO er gammeldags. EU er ingen forsvarsallianse og mangler strategisk viktige land som Storbritannia og Canada.

En ren forsvarsallianse er ikke nok til å gjøre oss trygge 

Vel, EU har allerede en juridisk bindende forsvarsklausul, og en europeisk forsvarsunion er i ferd med å ta form (European Defence Union). Og jo, Canada har allerede inngått en formell sikkerhets- og forsvarspartnerskapsavtale med EU, som inkluderer det enorme investeringsprogrammet SAFE (Security Action for Europe). Om Storbritannia følger etter, gjenstår å se, men jeg tør satse sparepengene mine på at den dagen kommer. En ren forsvarsallianse kan uansett ikke løse de enorme utfordringene som følger av plutselig å måtte bære hele sikkerhetsansvaret selv — og samtidig være i stand til å avskrekke det som tidligere var vår viktigste allierte. Det kan, forhåpentligvis, EU.

SAFE, som gjør det mulig å nå opprustningsmålene i ReArm Europe gjennom å ta opp lån i fellesskap, kunne ikke blitt realisert av en ren forsvarsallianse. USA får mer «bang for the buck» fordi de kjøper færre våpensystemer i større mengder, sammenlignet med Europa. Det kommer til å være et problem i Europa lenge ennå, men felles innkjøp av prioriterte våpensystemer og samarbeid for å strømlinjeforme våpenindustrien vil hjelpe. Å ruste opp sivil infrastruktur til forsvarsformål er helt kritisk, og EU har allerede finansiert en rekke slike prosjekter gjennom handlingsplanen Military Mobility. Det skrives mye om de store gapene USA etterlater seg i militær logistikk om de forsvinner, i form av transportfly og -skip. Gitt at vi kun skal forsvare oss, ikke projisere makt rundt om på kloden, kan løsningen til en viss grad være den samme som bidro til at Preussen kom seirende ut av krigene i 1866 og 1870, den gode gamle jernbanen. Det vil dog åpenbart ikke være til mye hjelp for Grønland.

Det er kun EU, med sine forhatte, papirflyttende byråkrater, som kan få til alt dette. EU har myndighet, penger og institusjoner til å regulere markeder, bygge infrastruktur, subsidiere industri og ta opp felles lån — alt som trengs for å oppnå reell strategisk autonomi. En ren forsvarsallianse mangler naturligvis de lovgivende og økonomiske verktøyene som skal til for å ta de nødvendige grepene når hele det gamle sikkerhetsfundamentet vårt rakner fullstendig.

Det er vel temmelig åpenbart, er det ikke?

Det er flere sikkerhetstrusler som må håndteres 

Det blir også veldig snodig, særlig i disse hybridkrig-tider, å tenke på forsvar som noe som bare handler om kuler og krutt. De amerikanske tech-selskapene kan på et øyeblikk nærmest skru av Europa. Derfor er EUs mål om digital suverenitet kanskje enda viktigere enn alle tiltakene som tar sikte på å styrke forsvaret i mer tradisjonell forstand. Microsoft kan allerede ha demonstrert for oss hva vi kan ha i vente om det, Gud forby, bryter ut en konflikt mellom Europa og USA. Denne skrekkingytende sårbarheten kan ikke en ren forsvarsallianse bøte på.

«No hell below us, above us only sky», synger John Lennon. Han kan ha rett i den første påstanden, men det er slett ikke bare himmel over oss. Der er det mye rart, fremfor alt tusenvis av satellitter. Langt de fleste er under amerikansk kontroll, privat eller statlig. 81 % av alle oppskytinger i 2023 var amerikanske. Om det er mulig å ta igjen dette forspranget er uvisst, men i 2030 blir i hvert fall IRIS²– systemet lansert. Da vil verken EU, eller ukrainerne, være prisgitt Elon Musk eller USA for å få livsviktig informasjon fra rommet.

Får vi et Europas forente stater?

Flere har påpekt at en del av de grepene som nå tas i EU — felles gjeld, felles innkjøp av forsvarsmateriell, felles grensevakt, kanskje også en felles hær — er statsbyggende tiltak som ser ut til å peke i én retning: EU beveger seg skritt for skritt i retning en reell europeisk føderasjon. Et «Europas forente stater» altså, selv om det naturligvis ennå er veldig langt igjen før man er der.

Likhetene med USA på 1790‑tallet trekkes ofte frem og gjenspeiles i uttrykket «et Hamiltonsk vendepunkt», etter den amerikanske finansministeren som gis mye av æren for å ha forvandlet USA fra en løs konføderasjon til en ekte føderasjon. En tilsvarende utvikling på vår side av Atlanteren, i retning av mye dypere europeisk integrering, kan man like eller mislike. I en perfekt verden skulle jeg selv helst sett at det ikke blir slik. Presset om å ofre stadig mer nasjonal selvbestemmelse i bytte mot europeisk handlekraft og avskrekkende styrke kommer imidlertid neppe til å bli noe mindre med det første.

Tanken på at Europa på nærmest søvngjengersk vis kan bli føderalisert på dette viset, med eller uten Norge om bord, kan nok få det til å grøsse kaldt nedover ryggen på mange nordmenn, men én ting er sikkert:

Når en slik mus brøler, må både løver og hyener rygge unna!

I disse dager er det kanskje bare det som til syvende og sist betyr noe.

Illustrasjonen er generert ved hjelp av CoPilot. 

Lenker:

• Europa trenger en president
• Council of the EU – SAFE: Canada deltar i SAFE
• European Commission – Q&A om White Paper for European Defence
• European Commission – Factsheet: Defence Readiness Roadmap 2030 (veldig enkel visualisert oversikt)
• European Parliament – Briefing: European Defence Readiness Roadmap 2030 (PDF)
• European Commission – Press release: White Paper for European Defence & ReArm Europe
• Strategic Compass for Security and Defence (2022)
• European Defence Industrial Strategy (EDIS) – 2024)
• Military Mobility 2.0 – Action Plan (2022)
• Bruegel A European defence industrial strategy in a hostile world
• Carnegie Europe – European Strategic Autonomy 2.o 
• Politico – The US cavalry isn’t coming: How Europe moves its armies without American assistance