«Hvorfor tro på ateisme i en naturvitenskapelig verden?»
Matematikeren John Lennox hever at kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør.
Skrevet av Ingvild Hellenes, prosjektkonsulent i NLM ung og redaktør av boka “Grill en kristen”.
Da John Lennox var invitert av Veritas Event og Universitetet i Oslo til å svare på spørsmålet «Hvorfor tro på Gud i en naturvitenskapelig verden?», ble kapasiteten i Matte- og Naturfagsbiblioteket sprengt.
Over 500 stykker kom for å høre hva professor emeritus i matematikk og vitenskapsfilosofi ved universitetet i Oxford hadde å si om saken.
(Du kan se hele foredraget til John Lennox nederst i saken)
3 vanlige misforståelser om Gud og vitenskap
Lennox løftet frem tre vanlige misforståelser som har ført til at mange tror at det er en motsetning mellom Gud og vitenskap.
1. Forvirring rundt hva det betyr å tro
Noen tenker at «tro» er det samme som «blind tro». Altså å mene at noe er sant uten å ha en eneste god grunn til det. Men denne oppfatningen er det motsatte av hva kristen tro er.
Kristen tro er fakta-basert, den bygger på historiske hendelser. I tillegg er den bygget på at Gud er personlig. En person vi gjennom å bli kjent med ham kan få tillit til, og gode grunner til å stole på.
2. Feilaktig forståelse av hvem Gud er
Hvis vi tenker at Gud er det som naturvitenskapen ennå ikke har forklart, ja, da er det helt opplagt en motsetning mellom Gud og naturvitenskap. Denne forståelsen av Gud blir ofte kalt «God of the gaps».
Lennox argumenterte for at denne oppfatningen av Gud ikke er slik Bibelen fremstiller Gud. Der blir vi nemlig kjent med «The God of the whole show».
Gud er ikke den som er ute med hammeren i aksjon med å lage torden og lyn hver gang det er tordenvær. Han er den som skapte et univers med egenskaper som muliggjør slike naturkrefter.
3. Falske oppfatninger av hva naturvitenskapen kan forklare
Lennox problematiserte oppfatningen av at naturvitenskapen kan forklare alle aspekter av virkeligheten. Denne troen, eller livssynet, kalles scientisme. Han brukte fysikeren Stephen Hawking som eksempel på noen som har fremmet et slikt syn.
Ved et enkelt eksempel viser Lennox at virkeligheten må forklares på flere nivåer enn kun naturvitenskapelig: Hvordan kan vi svare på spørsmålet: hvorfor koker kaffekjelen?
Et godt svar er en naturvitenskapelig forklaring på hva som skjer når energien fra plata overføres til vannmolekylene.
Denne forklaringen er relevant, men den gir oss ikke hele bildet. Et like relevant svar på spørsmålet er at John ville ha en kopp kaffe, altså en forklaring ut fra personlig intensjon.
«Hvorfor tro på ateisme i en naturvitenskapelig verden?»
Som svar på spørsmålet «Hvorfor tro på Gud i en naturvitenskapelig verden», stilte Lennox motspørsmålet «Hvorfor tro på ateisme i en naturvitenskapelig verden?».
Lennox sin påstand er at kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør. I et ateistisk livssyn er universet og menneskesinnet kun er et resultat av tilfeldige mekaniske prosesser, noe som gir oss få grunner til å forvente å finne system og orden når vi undersøker verden.
I det kristne livssynet er alt skapt av en intelligent og personlig Gud. Derfor har vi grunn til å forvente at vi kan finne orden og system i stedet for kaos og tilfeldighet.
Denne tilliten til virkeligheten er grunnlaget for alt naturvitenskapelig arbeid, og derfor har kristne ut fra sitt livssyn en solid plattform for å bedrive naturvitenskap.
Vi må ære Gud ved å studere hans arbeid
Lennox siterte E.T.S. Walton, nobelprisvinneren i fysikk fra 1951, som også var en kristen:
«En måte å bli kjent med Skaperens sinn, er å studere hans skaperverk. Vi må gi Gud ære ved å studere hans kunstneriske arbeid, og dette gjelder alle områder av menneskelig tanke. Å nekte å bruke vår intelligens ærlig og oppriktig, er en forakt for ham som gav oss intelligensen …»
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på itro.no.
Religioner.no lenker:
- Vennskap som forandret verden
- Hva kan en fysiker si om at Gud inkarnerte seg som menneske i naturen?
- Ateisme er ikke et livssyn
- Er du en skapateist?
I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale
Lennox går i en grunnleggende felle i kritikken av ateisme. Ateisme er ikke et livssyn, det er kun en grunnleggende erkjennelse av at gudevesner er like ikke-eksisterende som nisser og troll. Hvis ateisme er et livvsyn, da er også det å ikke tro på julenissen et livssyn. Tilbake til start, Lennox!
Lennox går i en grunnleggende felle i kritikken av ateisme. Ateisme er ikke et livssyn, det er kun en grunnleggende erkjennelse av at gudevesner er like ikke-eksisterende som nisser og troll. Hvis ateisme er et livvsyn, da er også det å ikke tro på julenissen et livssyn. Tilbake til start, Lennox!
Ateisme er dypest sett en selvstendig filosofisk posisjon.
Nærmere bestemt en filosofisk posisjon i en helt bestemt, definert problemstilling, og dette er problemstillingen “Finnes Gud?”. Ordet har egentlig ingen mening utenfor denne helt konkrete settingen, selv om det selvsagt brukes en del løsere enn dette i dagligtalen.
Det dypeste eksistensielle spørsmålet man kan stille, er “Finnes Gud”. Og der “Gud” betyr den som har skapt eller på annen måte stått bak resten av det som finnes – alt det andre som eksisterer, og som gjør det meningsfullt å snakke om eksistens.
Det finnes kun tre svaralternativer på denne gåten, og dette er (mono-)teisme (Gud finnes), ateisme (Gud finnes ikke), og panteisme (Gud er alt). Disse er gjensidig utelukkende, slik at det bare er ett av dem som kan være sant, mens de to andre alternativene da pr.def representerer en objektivt sett uriktig forståelse av virkeligheten.
Alle de tre posisjonene må i utgangspunktet tros, som i: tas for å være sann uten noen forutgående bevisførsel.
Alle religioner, filosofier og livssyn springer derfor ut fra en av disse posisjonene, eller plattformene, om man vil. De er ikke posisjonene, men de er utviklet fra disse. Disse posisjonene argumenterer ikke, de debatterer ikke, de bare hevder noe som en sannhet, og angir således et mulig utgangspunkt hvorfra noe mer avansert kan bygges.
[…] Hellenes presenterer matematikeren John Lennox sitt svar på «Hvorfor tro på Gud i en naturvitenskapelig verden?». […]