Når lojalitet blir tvang – og kritikk blir kjetteri

Hvordan krav om lojalitet til Israel kan forsterke antisemittiske forestillinger

Kampen mot antisemittisme er avgjørende – ikke bare for jøders trygghet, men for hele det demokratiske samfunnets helse. Men i denne kampen ser vi nå et farlig paradoks:

Når beskyttelsen av Israels handlinger blir viktigere enn å bekjempe hat, bidrar aktører til å gjenoppvekke forestillingen om at jøder må være lojale mot sine egne, eller i dette tilfellet én stat – en idé med dype antisemittiske røtter.

Et ferskt og urovekkende eksempel finner vi i Storbritannia, der Board of Deputies of British Jews – et organ som hevder å representere britiske jøder – har satt i gang disiplinærtiltak mot 36 av sine egne representanter. Deres “forbrytelse”? Å ha signert et brev i Financial Times som uttrykte bekymring for Israels handlinger i Gaza og ønsket å distansere seg fra mulig medvirkning til krigsforbrytelser.

Brevet var verken radikalt eller konfronterende. Det var en moderat og moralsk fundert ytring fra jøder som ønsket å ta etisk ansvar – ikke på vegne av Israel, men på vegne av seg selv og sitt fellesskap.

Responsen fra styret?
Nestlederen for internasjonale relasjoner, Harriet Goldenberg, ble suspendert. Det er varslet disiplinærsaker mot de øvrige signatarene.

Altså: å stille spørsmål ved Israels handlinger er ikke bare uønsket – det skal straffes.

Dette avslører et viktig og ofte fortiet skille:

Hensikten med mange av disse anklagene om antisemittisme synes ikke å være å beskytte jøder – noe vi alle må stå sammen om – men snarere å beskytte staten Israel og dens handlinger fra (legitim) kritikk.

Dette er en farlig utvikling. Å bruke antisemittisme som et skjold for å verne en stats politikk – snarere enn et skjold for å beskytte mennesker mot hat – undergraver tilliten til kampen mot ekte antisemittisme. For la meg være klar og tydelig: antisemittisme finnes – og dessverre ser vi at den er økende. Men dette bekjemper den ikke, snarere tvert imot.

Når krav om ubetinget lojalitet til Israel settes på spissen, kan det føre til at jøder i andre land blir stilt overfor et vanskelig dilemma:

De må velge mellom sin identitet som jøde og sin etiske plikt til å kritisere undertrykkelse.

Dette er et spill som på sikt kan svekke, snarere enn styrke, kampen mot antisemittisme.

I Norge er vi heldige som har en lang tradisjon for åpen debatt og respekt for uenighet. Vi håper og tror at det også i norske jødiske organisasjoner finnes rom for kritikere – selv om flertallet her er sionister som støtter Israel. De som velger å støtte en stat, må også være forberedt på å møte saklig kritikk for statens handlinger – ikke som jøder, men som støttespillere av en politikk som mange oppfatter som undertrykkende.

Et annet eksempel på denne tankegangen finner vi i en nylig kommentar publisert i The Jewish Chronicle – et av Storbritannias eldste og mest toneangivende jødiske tidsskrifter, med en tydelig sionistisk redaksjonell linje.

I artikkelen hevdes det at enhver støtte til palestinernes sak i seg selv er en form for jødehat, uttalt tydelig i selve overskriften:

“If you support the Palestinian cause in any form, you’re facilitating Jew-hate.”
– The Jewish Chronicle, april 2025

Etter massiv kritikk ble for øvrig overskriften endret, men uten å erkjenne at det var gjort.

Slike uttalelser er ment å delegitimere all støtte til palestinske rettigheter og gjør det nærmest umulig å føre en nyansert debatt om konflikten.

Men det styrker faktisk også antisemittismen. Ved å likestille enhver form for palestinsk støtte med jødehat, risikerer man å styrke de samme fordommene man ønsker å bekjempe.

Demokratier bygges ikke på lojalitet til stater – men på lojalitet til sannhet og samvittighet.

Fremhevet bilde er en faksimile fra The Jewish Chronicle, april 2025. Den viser begge overskriftene – den originale til høyre og den endrede til venstre.