Om Netanyahus bjørnetjenester for jødene m.m.
Bjarne Bjelland, nestleder i MIFF (Med Israel for fred) i Stavanger, skriver i et innlegg i Dagen på nett 21. oktober at «En svekkelse av Israel vil ramme vår egen nasjonale sikkerhet».
Han anklager den norske regjeringen for – ved bl.a. å ha anerkjent Palestina som uavhengig stat, å ha «vært blant de fremste som har isolert og kritisert Israel på det diplomatiske planet». Dermed har Norge også bidratt til en svekkelse av internasjonalt samarbeid for å bekjempe radikal islamisme og terrorfinansiering, siden den beste kompetansen på det området – ifølge Bjelland – ligger hos den israelske sikkerhetstjenesten.
Apropos internasjonalt samarbeide og Netanyahus bjørnetjenester for jødene, m.m.: Som en sa: “Når jeg tenker etter, burde jeg ha tenkt før.”
Mulig den tidvis ekstreme regjeringen – med Netanyahu, Ben-Gvir og Smotrich i spissen – burde ha tenkt på at jo mer voldelig, brutalt og de opptrer på Gaza og Vestbredden, jo mer settes som beklagelig konsekvens innbyggerne, og dermed jødene i Israel som han vil beskytte, under press – eller dessverre sågar i større fare fra andre ekstreme hold. Ikke at den internasjonale rekylen utenfra nødvendigvis er motivert av antisemittisme, men når ca, 75% av innbyggerne i Israel er jøder og landet rammes, så rammes dermed samtidig også jøder mest som konsekvens.
Apropos: Nå er det ikke den hyggelige unge muslimske damen med hijab i kassen på REMA her i nærheten sitt ansvar eller skyld at militante muslimer bedriver terror verden over, NY 9/11 osv. Men dessverre er det hun som en og annen gang rammes av stygge kommentarer og sågar hets. Hvilket er like fryktelig som tåpelig. Samme grove og emosjonelt betingede tankefeil og overføring blir jøder utsatt for: Det er ikke jødene verden over sitt ansvar eller skyld at Netanyahu & Co kjører frem med en slik brutal adferd på Gaza eller Vestbredden, men jøder rammes like vel av hets og det som verre er.
Og for god ordens skyld: Nå er det vel liten tvil om at f.eks. Hamas sin retorikk er så grov at det blir ikke bare problematisk, men unnvikende og løgnaktig å ikke beskrive denne som farget av antisemittisme. Ingen bestrider at Israel, som alle andre land, har rett til å forsvare seg mot angrep fra en slik terrororganisasjon.
Men nå er ikke den palestinske sivilbefolkningen og Hamas det samme. At Hamas og andre melder at de har støtte i sivilbefolkningen bør ikke overraske noen; de beholder deres totalitære posisjon gjennom grov bruk av grov psykisk og fysisk vold mot sivilbefolkningen på Gaza. Den som ytrer seg kritisk mot Hamas på Gaza blir henrettet på åpen gate.
Og angående Israels rett til selvforsvar: Det er ikke den legitime motivasjonen som er under kritikk, men den svært brutale og omfattende måten det skjer på. At noen av regjeringspartiets representanter trekker nazikortet i hytt og pine, og spiller på sivilbefolkningens engstelighet og uro, og overfor dem beregnende skremmer med omfattende og internasjonal antisemittisme, bidrar dessverre ikke til sunn analyse og refleksjon innad i landet.
Det gjelder i det små, som i det store: Om man selv er angrepet og utsatt for grov vold, og så som reaksjon opptrer langt verre enn den parten man med rette kritiserer, så har man samtidig selv frasagt seg sin moralske og legitime rett til å kritisere den andre. Det er ikke det religiøse eller ideologiske fortegnet foran parentesen som avgjør om innholdet er ondt eller ikke.
Om seks dager, den 27. oktober, er det regjeringsvalg i Israel. Det er et håp at mer moderate krefter tar over, og at både Netanyahu og de andre mer ekstreme blir fratatt sitt politiske ansvar. Ikke minst for den jødiske sivilbefolkningens egen skyld (!). Dee siste målingene viser at pr. i dag vil verken krefter som støtter Netanyahu – eller Gadi Eisenkots opposisjonskoalisjon – oppnå flertall i Knesset. Det blir et svært viktig valg.
I midten foran på bildet: Netanyahu og Ben-Gvir. Lisens: CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)