Personlig ansvar for manglende integrering

Det er ikke til å komme fra at opptil flere tolkninger av islam innebærer verdier og holdninger som frontkolliderer med det omgivende samfunns.

Første nestleder i Sosialistisk ungdom (SU), Najma Ahmed, erklærer flott at hun som «ung norsk muslim» ikke kjenner seg igjen i Abid Rajas fremstilling.

Det er såre godt – for hvorfor skulle hun vel det når Raja helt åpenbart ikke snakker om henne og hennes like?

Selvpåført

Raja snakker derimot om unge norske muslimer som enten har fått en versjon av islamske religiøse og/eller kulturelle verdier som er uforenlige med det norske samfunnet med seg hjemmefra eller har oppsøkt og internalisert dem på egenhånd.

Det er ikke til å komme fra at opptil flere tolkninger av islam, for ikke å nevne kulturelle føringer fra opprinnelseslandet, innebærer verdier og holdninger som frontkolliderer med det omgivende samfunns. Dette inkluderer holdninger rundt kvinners frihet- og rettigheter, jøder, homofile og ikke- eller annerledestroende. Det leder naturligvis til en marginalisering, et utenforskap og en antipati som er høyst selvpåført eller en uheldig gave fra egen familie.

Stiller seg utenfor samfunnet

Og til tross for at SUs første nestleder føler at dette er absolutt alle andres skyld enn de som er direkte ansvarlige, så er ikke dette tilfelle: når du har og gir uttrykk for verdier og holdninger som fornærmer og avskys av en stor majoritet (inkl. store deler av alskens minoriteter), må du faktisk regne med å bli ekskludert av alle andre enn dine likesinnede menn og kvinner.

Du, eller familien din, har selv lagt grunnlaget for din manglende integrering og inkludering. Uten sammenligning for øvrig, kan den samme mekanismen observeres ift. mange andre samfunnsgrupper: hvor populære og inkludert tror Ahmed at f.eks. Jehovas Vitner er i storsamfunnet? Hvor inkludert blir du etter å ha heilet på Stortorget i beste sendetid? Og det er altså helt selvvalgt: disse menneskene stiller seg, eller barna sine, utenfor samfunnet av egen, fri vilje.

Ikke et fattigdomsproblem

Og over til Sosialistisk Venstreparti og dets unges fremste sirkusnummer: De gufne verdiene og holdningene Raja beskriver skyldes bare fattigdom og mangel på fritidsklubber. Jepp, er det noe sekter, eller den siste skremselen «nasjonalistiske katolikker», er kjent for, så er det nok fattigdom. Mener virkelig SU og Ahmed at de har og viderefører eventuelle ekle meninger fordi de har for lite penger?

Eller kan det være at de har og gir uttrykk for disse deres verdier fordi de personlig har valgt å bekjenne seg til religioner eller ideologier som fremmer nettopp disse verdiene?

Kultur og religionstilhørighet spiller en rolle

Fattigdom, eller «levekårsutfordringer» som det heter på fint, kan ikke skilles fra kultur eller religion, for alle statistikker, rapporter og budsjetter viser tvert imot en klar sammenheng.

Det er nemlig et ubestridelig faktum at sosiale forhold som fattigdom og trangboddhet til dels er selvpåført av en altfor stor del av grupper fra særlig Afrika, Midtøsten og det islamske Asia (R3-land). Det kan ikke herske tvil om at kulturbakgrunn og religionstilhørighet spiller en rolle for den sosiale og økonomiske adferden disse gruppene utviser.

De mest levekårsutfordrede gruppene er ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) asylinnvandrere fra Somalia, Syria og Eritrea. Deres sysselsettingsprosent er på henholdsvis. 38,4, 33 og 57,3. SSB regner én times lønnet arbeid i uken som sysselsetting.

Ifølge stortingsmeldingen «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft» (2/2019) forekommer 85 prosent av økningen i såkalt barnefattigdom i innvandrerfamilier. Halvparten av alle innvandrerbarn lever i lavinntektsfamilier.

Den største andelen fattige er blant somaliere, eritreere, syrere og pakistanere. Samtlige grupper har lav yrkesdeltagelse og høyt trygdeforbruk. De to første har i tillegg landets desidert høyeste fødselstall (henholdsvis. 3,16 og 3,12).

Nesten halvparten av den somaliske gruppen bor i Oslo med landets aller dyreste boligmarked. 75 prosent av gruppens barn lever i lavinntektsfamilier. De er også, i likhet med eritreere, de mest trangbodde.

Velger selv

Kort sagt: Altfor mange i disse gruppene velger selv å få barn de hverken har råd eller plass til.

I tillegg sender de som ligger høyest på «fattigdomslisten» beløp i hundremillionersklassen til hjemlandet. Bare i 2017 sendte somaliere minst 503 millioner av gårde. I en rapport fra SSB heter det da også at innvandrere prioriterer dette, og at det medfører problemer med privatøkonomien i Norge.

Mange innvandrere fra R3-land foretar følgelig private valg som gir dem nettopp levekårsutfordringer.

Tradisjonelle kjønnsrollemønster

Noen vil nok innvende at det handler om botid, men sannsynligheten for det er liten. For nummer 6 på listen over lavinntektsfamilier er pakistanere hvor litt under 20 prosent av kvinnene i arbeidsfør alder er i heltidsjobb. Etter fylte 50 er det knapt noen. Mønsteret er også observert i Danmark. Forskere peker på kulturelle normer som en av hovedårsakene til kvinner fra disse gruppenes lave arbeidsdeltagelse. Også Solberg-regjeringen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet påpeker at medbrakt kulturelt/tradisjonelt kjønnsrollemønster er en forklaring.

Men SU og Najma Ahmed tror kanskje at innvandrere fra islamske land er så dumme at de ikke skjønner sitt og egne barns beste og derfor ikke kan forventes å ta noe personlig ansvar for sine selvvalgte disposisjoner? I så fall burde de nok fremover tenke seg litt bedre om før de beskylder Raja og hans meningsfeller for å være «stemplende og lite konstruktive».

Foto 1: Oda Scheel/Venstre via Flickr, CC BY-SA 2.0