Strømsutring på Sørlandet
I desember var det tre dager hvor strømmen var ganske mye dyrere enn de 28 andre dagene. Årsaken til dette var Dunkelflaute, et tysk begrep for at det er overskyet og vindstille. Da blir det lite produksjon fra sol- og vindkraftverk, og da går strømprisen opp, også i Norge. I hvert fall i NO2 hvor jeg bor, for her har vi noen utenlandskabler som kan gi oss prissmitte, har vi lært. Det kan gi oss fryktelig dyr strøm i perioder, men også fryktelig billig strøm av og til, av og til så billig at vi faktisk får betalt for å bruke strøm.
De tre dagene i desember hvor strømmen var veldig dyr, fikk veldig mye medieomtale, og da særlig den ene timen hvor strømmen var aller dyrest. Da kostet strømmen 13 kr. kilowattimen, det vil si rett i overkant av to kroner for oss forbrukere etter strømstøtte. Mediene skrev så blekket sprutet om den høye strømprisen denne timen at krigene i Midtøsten og Ukraina heller fikk komme i andre rekke. Nordmenns lidelse over denne timens høye strømpris måtte jo prioriteres i ei tid da vi hardt prøvede nordmenn ellers lå an til å bruke rekordmye penger på julehandel, utenlandsreiser, restaurantbesøk osv.
Når de tre dagene med Dunkelflaute var over, gikk strømprisene tilbake til et mer normalt nivå. Da gikk mediene over til å skrive om andre ting. Den ene timen kilowatten kostet 13 kroner, fikk mye omtale. De 743 timene den kostet vesentlig mindre, fikk ingen omtale.
I sosiale medier og avisenes kommentarfelt ble det også full pakke med hysteriske elendighetsbeskrivelser av hvor skrekkelig det er å bo i Norge, at de fleste av oss lever på sultedødens rand på grunn av disse strømprisene og en fiffig slags konkurranse om hvilke skjellsord man kan bruke på EU, ACER. Jonas Gahr Støre, resten av regjeringen, utenlandskabler og ellers alt som gjør livet vondt og vanskelig. Livets Harde Kraftanalytikerskole er gode på skjellsord. Det skal de ha. De er også stort sett enig i at vindkraft er noe svineri og at den aller mest framtidsretta kraftproduksjonen er å fyre med en miks av brunkull, gamle bildekk og radioaktivt avfall.
Kanskje det er litt sånn som det heter i reklamen for Rema 1000, at det er sluttsummen på kassalappen som teller? Jeg må innrømme at akkurat den timen da Dunkelflaute var på sitt verste og strømmen kostet 13 kroner kilowatten, så unngikk jeg å sette på vaskemaskin, oppvaskmaskin, komfyr og panelovner samtidig som jeg tappet opp badekaret. På den måten sparte jeg nok noen kroner. Akkurat den timen var nok det lurt. Heldigvis var det 743 timer der strømprisen var lavere. Så får vi se hva sluttsummen på kassalappen sier.
Strømregninga for desember blir på kr. 1.202,47 inkludert strømstøtte, nettleie og merverdiavgift, det vil si at det er dette beløpet jeg skal betale i januar for mitt strømforbruk i desember. Mesteparten av de kr. 372,53 som jeg har sopet inn i strømstøtte, var nok under den tredagers Dunkelflauten i Tyskland. Ellers har nok strømprisen hoppet litt opp og ned og kanskje dradd inn litt strømstøtte her og der. Litt over halvparten av strømregninga (kr. 625,71) er nettleie. Nettleie er for distribusjon av strømmen, utbygging av nett osv. Denne delen av strømregninga er det lite klaging på. Folk skjønner sikkert at man må ha et strømnett for å få distribuert strømmen, at dette strømnettet må vedlikeholdes osv.
Verre er det da med selve strømprisen. Det er den som har skapt stort engasjement på dager med høye priser og Dunkelflaute, og tilsvarende mindre engasjement når utenlandskablene gir oss negativ strømpris. Hvis vi tenker som Rema 1000. at det er sluttsummen på kassalappen som teller, så utgjør selve strømprisen for min del kr. 576,77 for desember. Det blir altså kr. 18,60 per dag for lys, oppvarming, varmtvann, komfyr, TV, kjøleskap, Wifi og alle andre elektriske dingser man bruker i det daglige. Jeg vet at folk i Nord-Norge ville sluppet billigere unna for samme strømforbruk. Sånn er systemet, og selv om jeg gjerne hadde ønsket ei noe lavere strømregning, så føler jeg at jeg har fått grei valuta for de 18,60 per dag i strøm. Hvis jeg skal kutte ned på noen kostnader, så tror jeg nok ikke det blir gjennom å si opp strømmen.
Det var nå min strømregning. Den er nok noen hundrelapper større enn den ville ha vært om jeg hadde bodd i en annen strømsone. Det er sikkert noen i NO2 som får både høyere og lavere strømregning enn dette. Det finnes sikkert mange som får strømregning med både høyere og lavere strømstøtte enn det jeg får.
Da strømmen plutselig ble veldig dyr for et par år siden, var vi nok en del som lærte oss å bruke energi mer bevisst og mer effektivt. Strømregninga for desember 2024 var lavere, til dels vesentlig lavere enn tilsvarende i 2023, 2022, 2021 og 2020. Et av disse årene var regninga over dobbelt så høy som den jeg nå får. Jeg må tilbake til 2019 for å finne en lavere strømregning for desember. Og det er jo som som Rema 1000 sier, at det er sluttsummen på kassalappen som teller. Og dere i Nord-Norge trenger ikke å synes så veldig synd på oss. Det klarer vi helt fint sjøl.
Innlegget ble først publisert på Tor Anders facebookvegg.