Unødvendig mistenkeliggjøring fra Klassekampen
Jeg vet ikke om Hellige Olga menighet driver med etterretning på vegne av Russland, men Klassekampens saker om kirken gir hvert fall ikke belegg for en slik påstand.
Vi har nylig lagt bak oss en spesiell påske, alle de store kristne retningene har i år feiret samtidig – i tillegg var det jødisk pascha og bahaiene feiret ridván. Likevel, mistenker jeg at Klassekampen har laget et lite skår i gleden for Fader Kliment i kirken Hellige Olga.
I midten av mars skrev Klassekampen to kritiske saker om menigheten. Den første innleder med å fortelle at søsterkirken i Sverige har mistet sitt statstilskudd som følge av mistanke om etterretning for den russiske stat. Og nå, kan Klassekampen melde, har Hellige Olga, en russisk-ortodoks kirke i Norge, kjøpt en eiendom i nærheten av regjeringskvartalet. Og ikke bare det, menigheten mottar millioner av kroner i statstilskudd (ikke «statsstøtte» som KK skriver).
Spionkirken
Bordet er med andre ord dekket for å servere historien om spionkirken i Norge som serverer etterretning til patriark Kirill og Putin. Det er dog et problem med denne historien. Om man leser teksten nøye ser man at det mangler belegg for at kirken og presten faktisk driver med etterretning. Nå har det gått over en måned uten at noen har tatt til motmæle på vegne av menigheten, med unntak av et kirkemedlem. Russlandviter Darya Aspøy skriver i Morgenbladet «Å mistenkeliggjøre Hellige Olga (…) uten klare bevis eller indikasjoner fra sikkerhetstjenestene, bidrar til en farlig polarisering.» (KK 26.03.2025). Det er også forstemmende som hun påpeker at man ikke ser noen motstemmer som melder seg, den eneste er et medlem av den omtalte kirken selv.
Årsakene til at det er forstemmende er det fremkommer ingen opplysninger som indikerer at menigheten har drevet med, eller driver med etterretning, det er ikke engang sannsynliggjort overhodet. Alt som trekkes frem er mistanken mot en annen menighet i et annet land, og kjøp av eiendom i Thor Olsens gate, med nærhet til Regjeringskvartalet. Denne eiendommen ligger ifølge kart på gulesider 5 minutter unna regjeringskvartalet. Kanskje vel så relevant er det at eiendommen også ligger fem minutter unna selve kirkebygget på vår frelsers gravlund.
Et etterspill som gjør det verre
Eiendommen kirken har kjøpt ligger også rett ved siden av Maria bebudelse gresk-ortodokse kirke. For ikke å snakke om St. Olav katolske kirke rett ved siden av. Flere av eiendommene i Akersveien og den kryssende Thor Olsens gate er eid av kristne kirker, og området kalles ofte «lille Vatikanet».
Det som gjør dette enda mer forstemmende er at saken blir spunnet videre på i Nytt på nytt og en mistenkeliggjørende reportasje på NRK kveldsnytt, hvor reporterne fotfølger Kliment rundt i Arendal. Dette blir for øvrig tema for oppfølgingssaken til KK. Kirken har kjøpt eiendommer i Arendal, og dette knyttes igjen til etterretning, denne gangen med Arendalsuka som mål. Igjen uten noen konkrete holdepunkter, det som kommer frem er at Fader Kliment kjøpte eiendommen i Arendal før fullskala invasjonen av Ukraina, og at den i dag leies til en ukrainsk fembarnsfamilie.
For de av oss som kjenner Kirke-Norge relativt godt, har man kanskje fått med seg at finskfødte Fader Kliment har vært prest i Hellige Olga siden slutten av 90-tallet. Han har heller ikke vært noen høyrøstet støttespiller av Putins krig i Ukraina. Snarere virker det på utsiden som en menighet som er opptatt av å holde politikken utenfor teologien, og heller holde fred og fellesskap mellom menighetens russiske og ukrainske medlemmer.
Trossamfunn kan ofte ha mye makt over mange mennesker, også i Norge. Men mange menigheter og trossamfunn er relativt små, og driftes av mye frivillig arbeid. De har ofte ikke mange ansatte, om noen, og sjeldent egne kommunikasjonsansatte som kan imøtegå anklager i media. Et lignende, om enn mye mer omfattende eksempel, var Nettavisens kampanje mot moskeen Rabita med anklager om «skjult økonomi», lovbrudd og omtalt som «sikkerhetstrussel» med mer. Realiteten var tilsynelatende en regnskapsbommert som ble ordnet og behørig beklaget. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten var at ingen lovbrudd var funnet. Heldigvis endte saken med at avisen ble felt i PFU.
Det etterlatte inntrykket
Likevel klarte nok rekken av artikler å skape et inntrykk av at Rabita er en farlig, islamistisk moské som i beste fall driver med økonomisk kriminalitet, og i verste fall er et terrorreir hvor det konspireres mot det norske samfunnet. Det etterlatte inntrykket etter Klassekampens saker virker heller ikke særlig positivt. Vanligvis syns jeg Klassekampens livssynsjournalistikk er god, men her menner jeg de bommer.
Det er selvfølgelig én ting at PST og sikkerhetstjenestene våre følger med på denne og andre kirker og trossamfunn. Trossamfunn kan være sikkerhetstrusler, det er det ikke tvil om. Noe annet er at en redaktørstyrt riksavis mistenkeliggjør trossamfunn uten å kunne vise til noen bevis på, eller engang noen klare indikasjoner på at noe mistenkelig har skjedd.
Jeg vet ikke om denne russisk-ortodokse menigheten, medlemmene eller andre driver med etterretning på vegne av Russland. Jeg må ta forbehold om at det er en mulighet. Likevel, Klassekampens saker om kirken har vist at de heller ikke vet nettopp det.
Forsidebilde er framsiden av Hellige Olga ortodokse menighet. Foto: Kai Erik Westergaard