Utskjelt og kalt lekemuslim

|

 Yousef Assidiq tar et oppgjør med IRN-leder Mehtab Afsar i en facebookoppdatering som har ledet til en livlig debatt. Assidiq forteller om sine erfaringer med Afsar, og beskriver ham som en bølle.

Av Yousef Assidiq

YousefAssidiq_foto.mariannesømmeNå koker det inni meg. Jeg så nettopp debatten i Dagsnytt 18 mellom Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Mehtab Afsar. I debatten blir Mehtab Afsar utfordret av Erna Solberg på at mange unge muslimer som tar et oppgjør med ekstremisme i samfunnsdebatten og i organisasjonsarbeid ikke føler på noe støtte fra verken Islamsk Råd Norge eller moskémiljøet.

Da svarer Afsar at hun ikke vet hva hun snakker om, og at de gjør masse og at hun burde få seg litt mer kunnskap før hun uttaler seg om ting – det er bullshit og løgn!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke skrive noe offentlig om dette, men problemet er ikke bare at vi ikke får noe støtte, men vi blir aktivt motarbeidet og skjelt ut på det groveste. Mehtab Afsar er en bølle og det har jeg fått erfare ved flere anledninger.

Første gang jeg fikk oppleve dette for alvor var etter vi hadde vært på NRK Aktuelt sammen i oktober 2014. I forkant av debatten hadde jeg kritisert Islamsk Råd Norge for å være avvikende og trege med å komme på banen både i Klassekampen og en kronikk i VG. I debatten derimot valgte jeg å snakke om mitt, og la den feiden ligge. Gi dem en sjanse til å vise vilje til endring.

Etter debatten var ferdig ringer jeg mamma og pappa for å spørre hvordan det hadde gått, da tar han solid tak i meg i trappa på vei ut av studio og sier at vi to må ha en alvorsprat. Den starter der og da, og vi går bortover gangen i TV-huset på Marienlyst og jeg blir regelrett skjelt ut i over en time, og det opplevdes både truende og ubehagelig. Jeg blir beskyldt for å være en “agent” med mål om å ødelegge islam fra innsiden, får høre at jeg er en lekemuslim og at jeg bør passe meg for hva jeg sier og at ting kan få konsekvenser og at han skal ta det opp med moskeen min. Han sa også at han helst så at jeg ikke kalte meg muslim offentlig, fordi det satte alle muslimer i dårlig lys. Mamma og pappa satt målløse i stua med telefonen på høyttaler.

Noen måneder senere var jeg invitert til Aftenposten Agenda for å snakke om ekstremisme, og da hadde jeg i forkant av debatten gjort debattleder oppmerksom på at jeg ønsket å bli holdt igjen etter debatten slik at ikke vi gikk ut samtidig, for jeg hadde ikke lyst til å havne i samme situasjon igjen – men, vi kom aldri så langt.

Før vi gikk på kamera ble jeg ordentlig skjelt ut, og jeg ble forsøkt latterliggjort. Da debatten var ferdig ble det enda grovere, og da sto han midt i redaksjonslokalet til Aftenposten og skrek.

Neste episode var hos TV 2. Linda Noor møtte han til debatt på nyhetskanalen. Jeg satt i greenroom og passet på dattera hennes. Da de kom ut startet han å skjelle henne ut så grovt at datteren hennes hylgråt. Det ble så ille at TV 2 dukket opp med et kamerateam for å filme det som skjedde. Han roet seg ned og sa at det ikke skulle brukes.

Så gikk vi ut av redaksjonslokalet og han fortsatte å skjelle henne ut på det groveste foran datteren hennes, midt på Karl Johan. Jeg prøvde å skjerme henne og ta henne med unna, men hun var redd for mamma og ville stå nær.

I moskeen jeg tilhører laget han kaos, og gjorde alt han kunne for å få ledelsen til å fryse meg ut og frata meg de vervene jeg hadde. Det ble mange telefoner, det ble utrolig ubehagelig å gå tilbake dit og det gjorde at jeg til slutt valgte å trekke meg tilbake fra Minhaj ul Quran fordi jeg ikke ønsket å møte på verken han, eller noen av hans støttespillere. Ledelsen hadde støtte til meg, men det var elementer i moskeen som var lojale til Afsar og som gjorde det ubehagelig for meg de gangene jeg kom for å be etter det.

I tillegg til dette har han brukt enhver anledning der vi er tilstede på å forsøke å diskreditere JustUnity og vårt arbeid. Han har rett og slett brukt ihvertfall ti ganger så mye tid på å forsøke å stikke kjepper i hjulene på oss, som han har gjort på å arbeide mot ekstremisme.

I moskeene er folk mer opptatt av verv, makt og posisjoner enn de er av hva som foregår der. Det handler om hva man kan skrive på CV-en og ungdommene som tar initiativ og som jobber hardt blir sett på som en trussel. Det er null støtte å få, med mindre man er en del av den innerste sirkelen som er 100% lojale til moskeen og deres ideologi.

Og ikke tro at jeg er den eneste som har opplevd dette. Han har gjort det mot Faten Mahdi Al-Hussaini og flere andre som har valgt å trekke seg tilbake fra offentligheten fordi det ikke er verdt å stikke hodet frem når man blir forsøkt mobbet til taushet av sine egne.

Jeg forventer ikke at Islamsk Råd Norge og Mehtab Afsar skal være enig med oss, og jeg forventer ikke at de skal støtte oss og løfte oss frem. Hver organisasjon og trossamfunn må få lov til å gjøre ting på sin måte, men å aktivt motarbeide oss og oppføre seg på den måten han har gjort, det er rett og slett ikke greit.

Jeg synes rett og slett ikke det er greit at noen skal føle på et ubehag for å stille opp i debatt med han, og av den grunn kanskje avlyse. Det er bare ikke greit.

Takk til Erna som utfordret han, og for all støtten vi får fra politisk ledelse. Det gjør det ihvertfall litt lettere å håndtere alt det pisset som kommer fra våre egne ledere.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Yousef Assidiqs facebookside og gjengitt her med tillatelse.

Religioner.no lenker

Aktuelle lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

0 0 votes
Artikkelvurdering
IRNIslamk Råd NorgeJust unityYousef Assidiq
Abonner
Send e-postmelding når
0 Kommentarer
Best likt
Nyeste Eldste
Inline Feedbacks
View all comments