Boikott og posering
Det er rart hvor tolerante vi er – i fht noen. Vår moralske indignasjon er selektiv. Den følger ikke etablerte moralnormer, men strenge ideologiske forestillinger. Av slik blir det mye ugrei posering.
Let me be celar. Jeg har skaffet meg ei dimmelenke med 1417 små kuler. Det er antall dager fra i dag og til Donald J. Trump fratrer embetet. Ei lita kule blir klippet vekk for hver dag. Og slik er det von i hangande snøre.
Men det poserende boikotteriet er faktisk altså akk så flaut. Den ene etter den andre står nå fram med sine dydige og bredbrystede proklamasjoner om boikott av amerikanske varer. Nå skal vi gi gærningen i Washington en skikkelig en midt på trynet.
Noen vil nok mene at dette er patetisk – eller at det er teit. For det er det jo. Andre igjen lurer på hva som går av folk når de stiller seg opp og blamerer seg slik i media. Slikt fører ofte til lett humring, men her er resultatet sukk og hoderisting.
For det er selveste do-good-syndromet som slår inn, eller hykleriet som mange også velger å kalle det. Noe av det mest hyklersk er at det er ideologisk selektivt og dermed moralsk forkastelig.
Hvorfor i all verden skulle vi boikotte varer ifra USA? Nei, vi liker ikke presidenten og heller ikke duracellen Musk. Men boikott!? Vi kjøper knapt nok forbrukervarer fra USA – bortsett fra Harley og Tesla. Det eneste måtte være tech-produkter, men amerikansk elektronikk er stort sett ikke laget i Amerika, men i de demokratiske og menneskerettslige fyrtårnene India og Kina. Alternativet måtte være Israel. Der er de dyktige på slikt. What!? Israel, sier du!? Nei, der vil man jo heller ikke kjøpe noe ifra.
Da gjenstår altså Kina – og eventuelt India, der vi og hele resten av verden for tiden kjøper både det vi trenger og det vi ikke trenger. I Kina bor det 1,4 mrd mennesker med sterkt begrenset ideologisk og politisk frihet – om det i det hele tatt finnes noen frihet. Alle blir elektronisk overvåket, myndighetene vet alt de trenger å vi vite om alle. Dette er et levesett og livsrom i fangeskip – dog uten piggtråd. Men det har mer enn 11 mill uigurer – altså piggtråd. Et helt folk er under streng overvåkning og bevokting. Kulturen deres utslettes. 1 mill. er internert og mange blir torturert og drept. Og videre, selv om klimafokuset nå er i ferde med fade ut, og dersom slikt fortsatt teller, har Kina verdens høyeste utslipp av klimagasser.
Det er rart hvor tolerante vi er – i fht noen. Vår moralske indignasjon er selektiv. Den følger ikke etablerte moralnormer, men strenge ideologiske forestillinger. Av slik blir det mye ugrei posering.
Illustrasjon: “Boikott boikotten”. KI-generert ved hjelp av Bing Copilot.