Er bursdagsfeiring tillatt i islam?

Jeg trodde at feiring av bursdager var totalt haram. Jeg vokste opp i et samfunn der nesten ingen snakket om bursdager. De fleste visste ikke når de var født engang.

Det er på tide å innrømme at jeg, da jeg var i 20-årene, var «firkantet». Noen vil sikkert si at jeg fortsatt er det, men dette kan diskuteres.

Ingen snakket om bursdager
Jeg trodde at feiring av bursdager var totalt haram. Jeg vokste opp i et samfunn der nesten ingen snakket om bursdager. De fleste visste ikke når de var født engang. Fødselsdato så man bare på attester og vitnemål. Derfor har det ikke vært noe snakk om haram eller halal.

Første gang jeg hørte om bursdager og feiring av denne var da jeg var 16 år gammel. Da mente shaykhene våre denne gangen at dette var haram. Hvorfor haram? Jo på grunn av to ting: 1. Profeten saaw hadde aldri feiret bursdag. 2. Feiring av bursdager er en etterlikning av ikke-muslimer.

Saken lå i min underbevissthet helt til jeg var langt opp i 20 årene.

Vitnet min første bursdag da jeg var 28 år
Første bursdag jeg var vitne til var da jeg nærmet meg 28 år. Ja, det er faktisk sant. Ikke før.

En rektor på en skole fylte 50 år og ble feiret av de ansatte. De lagde en overraskelse til ham, pyntet salen, ordnet med gaver, samlet elevene og klarte og lure ham inn i “fellen”. Da han kom, sang de bursdagsangen for ham, holdt fine taler og leverte gavene. Han ble veldig rørt.

Jeg ble også rørt med ham, uten at jeg hadde noe verken med organiseringen eller feiringen å gjøre. Jeg opplevde dette som svært hyggelig.

Hvorfor haram, tenkte jeg? La meg tenke mer over dette. Er det haram, må jeg ikke bli lurt til å like det, tenkte jeg til med meg selv.

Argumenter for og mot bursdagsfeiring
Jeg gikk inn i tenkeboksen og samlet argumentene for og mot bursdagsfeiring. Jeg undersøkte kildene og uttalelser fra lærde både for og i mot. Det tok ikke lang tid før bildet ble klart for meg:

Begge argumentene nevnt over holder ikke vann. At profeten saaw ikke har feiret bursdag er sant, men dette betyr over hodet ikke at feiring av bursdager er haram. Det er ikke slik at alt som profeten ikke gjorde er å anse som haram. For å mene at en ting er haram, må det være en klar tekst fra våre kilder som sier det. Og det finnes ingen tekster som omhandler temaet engang.

At feiring av bursdager er å etterlikne ikke-muslimer fant jeg også ut er bare tull. For det første er det ikke slik at alt som ikke-muslimer gjør er haram å etterlikne. Det er kun religiøse symboler og ritualer som ikke er en del av islams lære som er haram å etterlikne. Alt annet er fritt frem og opp til smak og behag og sunn fornuft.

Andre argumenter for å hevde at bursdager er haram har jeg ikke funnet. Derfor har jeg endret mening. Men det tok tid før jeg på alvor kunne identifisere meg med tanken.

Nå vil jeg hevde bursdager er glimrende
Nå, når jeg er blitt 58 og har fått mer kunnskap og livserfaring, vil jeg hevde at bursdager er en glimrende idé, særlig for barn. Man vil oppleve at man er elsket, verdsatt og godtatt slik man er. Samtidig vil det være en god anledning for familiemedlemmer og venner å samles.

Jeg ser ingen ulemper med slike feiringer, så lenge de feires på en god og konstruktiv måte.

Så min bønn til dere som fortsatt tror at bursdager er haram: Tenk dere om og vurder dette på nytt. Å la være går ut over særlig de minste.

Dette innlegget er basert på en post på Ghozlans facebookvegg. Forsidebilde av Adi Goldstein på Unsplash