Et falmende EU frister ikke

Hva er det med norske politikere? De som sitter på Europas grønneste gren? Hva med litt mindre servilitet og litt mer selvbevissthet – og ikke minst, mest mulig til gagn for egne innbyggere?

Det kommer illevarslende signaler fra Sentral-Europa og fra EU’s viktigste økonomi. Klima- og energipolitikken bidrar til å sette Tyskland og Europa i revers.

“Tysklands økonomi står fast i en krise. Tredje kvartal gir ingen håp om bedring, sier Klaus Wohlrabe ved forskningsinstituttet IFO i München.» Det er Dagens Næringsliv som skriver dette i en lite oppløftende artikkel om tysk økonomi.

Økonomien i eurosonen vokste mer enn ventet i andre kvartal, med god drahjelp fra Frankrike og Spania, mens Tyskland sviktet og trekker totalen ned.

Dette viser at Frankrike og Spania har økonomisk motstandskraft. I en krevende situasjon med høye renter, energikrise og haltende eksport, har de klart seg relativt godt. Dette i motsetning til Tyskland, der veksten igjen bremset opp i andre kvartal.

Denne utviklingen er skremmende – av flere grunner. Den tyske riksrevisjonen har tidligere advart mot at landets klima- og energi-poltikk ikke er bærekraftig. Stadig flere tyske bedrifter varsler at de vurderer å flytte ut.

Fra Morrow til Yesterday

Her i Norge legger vi stadig aktive begrensninger på en sunn og naturlig markedsøkonomi, og erstatter denne med en kunstig subsideøkonomi. De fleste er trolig enige om at dette ikke er bærekraftig. Det er ingenting som tyder på at en slik politikk gir lavere utslipp og en «grønnere» økonomi. Og under enhver omstendighet gir det ikke en bærekraftig økonomi.

Den seneste akten i en slik politikk, kan vise seg å være batteriprosjektet Morrow i Arendal. Det er lite som tilsier at dette vil lykkes, selv ikke med nye og friske 1,5 mrd i subsidier – slik de nylig har bedt om. Det optimistiske og visjonære navnet ‘Morrow’, kan vise seg å ende med et ‘Yesterday’.

Styringspartiene ruler

Tyskland, som er motoren i EU’s klimapolitikk, har ført seg selv og EU inn i ei energimessig og økonomisk krise.

Økonomer og vi andre er forundret. Alt dette oppleves som urovekkende. Men av en eller annen grunn, har dette motsatt effekt på norske politikere – spesielt i styringspartiene. Mens altså den tyske riksrevisjonen advarer, applauderer norske politikere ethvert såkalt «klimatiltak» som kommer fra EU – dvs fra Tyskland. Dette til tross for at den rådende poltikken fører til økonomiske nedgangstider, både i Tyskland og her i Norge.

Ikke bare skal vi følge Tysklands og EU’s meningsløse klimapolitikk, men i følge de samme politikerne skal vi også melde oss inn i EU – dess før jo heller. Vi har til nå tatt 12.000 av EUs rettsakter inn i norsk lovgivning. Men om dette har gjort landet vårt 12.000 ganger mer styringsdyktig i fht EU er i høy grad tvilsomt … for å si det slik.

Norge, som er Vest-Europas viktigste energinasjon, og med den reneste energien, skal altså underkaste oss Tyskland, som ikke lenger greier å holde orden i eget hus, og vi skal melde oss inn i en union som sliter stadig mer. Utenforlandene Sveits og UK – og også det stadig voksende BRICS greier seg bedre enn EU. Det er ingenting som tyder på at deres “utenforskap” hindrer vekst, selvstendighet og bærekraft.

Mindre servilitet og mer selvbevissthet.

Så hva er det med norske politikere? De som sitter på Europas grønneste gren? Hva med litt mindre servilitet og litt mer selvbevissthet – og ikke minst, mest mulig til gagn for egne innbyggere?

For ordens skyld: Servilitet refererer til en holdning eller oppførsel preget av overdreven underdanighet eller underkastelse, ofte for å oppnå gunst eller unngå konflikt. Det kan innebære å være altfor villig til å tilfredsstille andres ønsker eller krav, ofte på bekostning av egne behov eller verdighet.

Dette er dessverre godt beskrivende for norske politikeres forhold til EU.

AI-generert illustrasjon. Bing Copilot.