Hvorfor jeg er sjalu på turbandagen

|

Yousef forklarer hvorfor han er misunnelig på sikhene generelt, og på turbandagen spesielt. 

Av Yousef Assidiq
passfotoaktig-YousefAssidiq.foto_.mariannesømme-300x293Jeg er egentlig ikke sjalu bare på turbandagen. Jeg er sjalu på sikhene generelt. Hvorfor er de så sykt kule, smarte og likandes? Jeg vet ikke så mye om sikhismen annet enn at de som følger religionen er seriøst kule folk. Hvorfor har ikke alle religioner så gode ambassadører for trosretningen sin egentlig? En perfekt blanding mellom det å være tro til sin levemåte, en dose med sarkasme og et tonn av selvironi gjør sikhene til de kuleste folka i by’n.

I likhet med det økende nivået av kulhet så øker også størrelsen på turbandagen fra år til år. Det blir mer digg mat, flere kule turbaner og stadig større grad av snikturbanifisering. Samtidig merker jeg at jeg bare blir mer og mer sjalu. Faktisk, jeg blir grønn av misunnelse. Samtidig tenker jeg på hvordan vi muslimer skal klare å utfordre konseptet deres.

Jeg tenkte først på den store hijab-dagen, men så var det noen skjær i sjøen som gjorde at den idéen ikke akkurat ville bidratt til noen stor multietnisk-, kulturell og religiøs folkefeiring. Så tenkte jeg på den store ramadanfesten. Men, hvem har vel lyst til å faste med oss i en hel dag? Eneste alternativet jeg ser er den store eid-festen. Kanskje det er på tide at vi muslimer for alvor begynner å snikislamifisere litt og bare leier hele rådhusplassen for å feire eid i sommer?

En perfekt blanding mellom det å være tro til sin levemåte, en dose med sarkasme og et tonn av selvironi gjør sikhene til de kuleste folka i by’n.

Sannheten er at unge sikher som hvert år arrangerer en heidundrande fest på rådhusplassen fortjener skryt og oppmerksomhet. Det er virkelig imponerende av en minoritet å markere seg så sterkt hvert år og nærmest fått turbandagen inn i kalenderen til folk flest i Oslo. På Facebook har allerede barn og foreldre begynt å glede seg til de skal få på den årlige turbanen og de snakker om at de må reise tidligere i år for å få de beste turbanene.

Selv har jeg flyttet en bursdag, utsatt en jobbreise og jobbet beinhardt siden 12. april i fjor med å sørge for at kalenderen min er fri på turbandagen. I år som de fire siste årene er det noe som kommer i veien for muligheten til å få drømmeturbanen jeg har lengtet etter så lenge og muligheten til å ta mitt livs selfie og slenge det ut på Facebook. Faktisk har jeg blitt så desperat at jeg har kontaktet alle sikhene jeg har på vennelista mi for å høre om det er mulig å holde av en til meg sånn at jeg også kan føle litt på kulheten av å gå med turban og rett og slett bare være awesome.

Dette arrangementet fra unge sikher viser at man kommer langt med en positiv innstilling og viljen til å jobbe så blodet, tårene og svetten spruter.

I sjalusiraseri har jeg desperat prøvd å grave opp noe jeg kan bruke som blackmail for å få turbanen jeg så lenge har drømt om, men det er umulig å finne noe å kritisere disse store snille kule søte kosebamsene for. Det er sykt irriterende, så nå prøver jeg i siste desperate forsøk å skrive en lang skrytetekst for å prøve å vinne nok godvilje til å endelig få viljen min.

Dessuten syntes jeg et så godt arrangement som turbandagen fortjener både oppmerksomhet og skryt. Det er mye arbeid som ligger bak og det er ingenting som kommer gratis. Dette arrangementet fra unge sikher viser at man kommer langt med en positiv innstilling og viljen til å jobbe så blodet, tårene og svetten spruter. Det å øke bevisstheten i folket om egen tro og egne tradisjoner ved å arrangere en stor folkefest der alle smiler og koser seg er et fantastisk godt konsept som gjør at man bare må bli starstruck og full av beundring.

Jeg mener, hallo! 110 sikher møtte opp i kollen med røde, hvite og blå turbaner for å lage det norske flagget med turban. Hvor kult er ikke det? Lista er liksom lagt så høyt at det er nesten umulig å overgå det. Kanskje ikke så rart at sikhene er omtalt som Norges mest integrerte minoritet.

Andre religiøse minoriteter har mye å lære om hvordan sikhene bruker humor, kulhet og swag til å overbevise folk at de er verdt å satse på.

Jeg tror nok også det er stemmer. Sikhene er veldig integrerte og de er veldig engasjerte i samfunnet og deltar på det meste. Samtidig er det kanskje ennå mer imponerende at de klarer å gjøre alt dette uten at det går på bekostning av tradisjon og tro. De holder på de kjerneverdiene som er viktig for seg og forsvarer dem når de blir utfordret. Samtidig så får de så mye streetcred og godvilje for sitt engasjement at det sjeldent blir til problemer.

Som jeg sa innledningsvis så vet jeg lite om sikhisme, det samme gjør de fleste andre. Allikevel digger vi sikhene fordi de er så kule. På samme måte vet folk flest lite om islam, samtidig så er mange kritiske og skeptiske. Det handler ikke så mye om religionen men om oss som er ambassadører for den. Andre religiøse minoriteter har mye å lære om hvordan sikhene bruker humor, kulhet og swag til å overbevise folk at de er verdt å satse på. De er fantastiske ambassadører for troen sin og har den sjeldne egenskapen av å være like kule, snille og omsorgsfulle på innsiden som de ser ut på utsiden.

Nå som jeg har skrevet dette lange kjærlighetsbrevet så håper jeg virkelig at det venter en bitteliten turban på meg som kan sørge for at jeg til tross for at jeg alltid er opptatt på turbandagen kan få tatt mitt livs kuleste selfie som skal være profilbilde mitt for evig og alltid i sosiale medier. Så håper jeg at mange tar turen til turbandagen på rådhusplassen den 12. april mellom klokken 12 og 17. Da får dere også tatt deres livs kuleste selfie med kanskje verdens råeste hodeplagg.

Les mer om og av Yousef på Religioner.no: 

0 0 votes
Artikkelvurdering
sikherturbanturbandagen
Abonner
Send e-postmelding når
4 Kommentarer
Best likt
Nyeste Eldste
Inline Feedbacks
View all comments
trackback

[…] Hvorfor jeg er misunnelig på turbandagen.  […]

trackback

[…] Hvorfor jeg er misunnelig på turbandagen.  […]

trackback

[…] Hvorfor jeg er sjalu på Turbandagen […]

trackback

[…] er mulig å forbedre islams negative omdømme i Vesten, eksempelvis ved å vise til sikhene som et inspirerende […]