Snart ramadan – jippi!

I denne månedens spalte skriver Yousef om ramadan, den islamske fasten som er nært forestående. 

Av Yousef Assidiq

I år faller 1. Ramadan (islamske kalenderen) den 10. juli og varer til 7. august. Ramadan forflyttes 11-12 dager bakover hvert år på den gregorianske kalenderen (den tradisjonelle).

Forskjellen fra den gregorianske kalenderen til den islamske er at den islamske følger månefasene mens den gregorianske følger sola.

Nå er det ikke lenge igjen til vi går inn i den velsignede islamske måneden ramadan. Igjennom hele denne måneden skal vi muslimer faste fra solgry til solnedgang. Det er ingen lek å holde seg unna sex, røyk, banning, krangling, diskodansing, mat og drikke i det som kommer til å bli rundt 20 timer hver eneste dag.

Jeg har kompiser som fester hver helg og som ikke akkurat går med noe kyskhetsbelte. I ramadan skrur de om på bryteren og blir mer religiøse enn imamen. Når ramadan er ferdig er det rett tilbake til gamle takter. Det blir vår versjon av å være julaftenkristen.

Det er kanskje vanskelig å forestille seg at vi muslimer gleder oss til dette igjennom hele året, men tro det eller ei. Det er faktisk en velsignet opplevelse det å kunne forstå viktigheten av de trivielle tingene som vi daglig tar for gitt.

Selv om vi fråtser i mat etter solnedgang så går vi å føler på sultfølelsen igjennom dagen og man blir rimelig tørst når man går en hel dag uten drikke. Da blir det ekstra gøy å lage mat, det blir ekstra godt å spise den og man setter så pris på noe man til vanlig ikke tenker på en gang.

Mye av ramadan handler om å lære å sette grenser og lære å kontrollere sin egen grådighet og lyster.

I tillegg til mat og drikke, så skal vi blant annet ikke krangle eller snakke stygt om andre, dette er islamske verdier vi skal ha med oss hver dag, men i ramadan så blir alle disse grunnverdiene styrket og viktigheten av dem øker. Det er en utfordring å ikke bli gneldrete, furten og sur når man er sulten og tørst, men opplevelsen av å dele ramadan med alle muslimer i hele verden gjør at man motiverer hverandre istedenfor å sitte alene.

Mye av ramadan handler om å lære å sette grenser og lære å kontrollere sin egen grådighet og lyster. Vi lærer at selv om vi har lyst på mat, lyst på røyk eller lyst på noe annet så må man vente til solnedgang. Det er en fin måned å gjennomføre alle de løftene vi gir oss selv hver nyttårsaften. Det er en fin tid å slutte å røyke, det er en fin tid til å slutte med å spise potetgull i tide og utide og kanskje kutte ned på sukkerinntaket.

Ramadan er en fin måned til å bli kvitt uvaner og virkelig jobbe med seg selv. Det er en måned der man tar seg selv i nakken når man ønsker å skrike eller bli forbanna og heller tenker at vi skal svelge det og forsøke å gjøre noe konstruktivt istedenfor.

Det er også slik at vi i ramadan øker bevisstheten rundt det å gjøre gode gjerninger og samle inn penger til veldedighet. I denne måneden skal vi muslimer bidra positivt og konstruktivt til samfunnet og til menneskene rundt oss. Vi skal invitere naboen på middag, hjelpe eldre med å pakke varer i butikken og tilby oss å følge folk hjem som kanskje har mye å bære på. Vi skal ta oss tid til hverandre, vise frem det beste i oss selv og inspirere andre til det samme.

Det som er litt morsomt er at man virkelig merker som dagene går i ramadan at folk løfter seg opp flere hakk, man blir rett og slett flinkere til å vise hensyn og ta hverandre på alvor. Bevisstheten rundt nestekjærlighet, toleranse og det å være et godt menneske er sentrale verdier og øvelser igjennom hele fasteperioden.

Hvert eneste år så sier vi til hverandre at vi skulle ønske at vi kunne ta med oss denne gode følelsen videre igjennom resten av året, men som regel glir man alt for fort tilbake i det normale (…)

Som konvertitt har jeg en ekstra utfordring i ramadan og det er at jeg ikke har familien rundt meg som faster og får den samme følelsen som jeg gjør, i de fleste familier så er ramadan en måned der man sitter mye sammen og tar seg ekstra god tid til hverandre og religionen.

Mine foreldre er kristne, men har et avslappet forhold til den kristne fasten, men de viser hensyn og har stor respekt for at jeg faster og de er søte når de stikker ut på kjøkkenet for å snik-spise eller gjemmer seg litt bort når de skal drikke. Jeg har sagt til dem at det ikke gjør noe at de spiser eller drikker foran meg. Tror kanskje de føler litt på det?

Veldig ofte pleier jeg å åpne fasten hos både kjente og ukjente. I ramadan pleier man å invitere hele familien og venner til å åpne fasten. Da åpner man med dadler og melk før man ber, så spiser man deilig middag etterpå.

Etter man er ferdig med å spise middag så pleier man å dra rett i moskeen, der er det alltid fullt i ramadan, folk sitter sammen å prater om religion, familie og barna løper rundt og leker.

Bønn og tilbedelse er også noe som er grunnleggende i Islam, men som blir styrket i ramadan. I tillegg til de fem daglige bønnene så har vi i ramadan en ekstra kveldsbønn som vi ber i moskeen. Da leser vi Koranen i fellesskap fra start til slutt igjennom hele måneden. Dette er noe som muslimer gjør over hele verden og det blir sendt direkte fra Saudi Arabia hvert år.

 Ramadan er den tiden av året der vi ikke bare snakker om religionen, men faktisk strever for å praktisere den også.

Hvert eneste år så sier vi til hverandre at vi skulle ønske at vi kunne ta med oss denne gode følelsen videre igjennom resten av året, men som regel glir man alt for fort tilbake i det normale der man blir sint og irritert for den minste ting og der man viser hensyn kun til seg selv og sine egne følelser.

Det viktigste islam og ramadan gir meg er en kontinuerlig påminnelse på sentrale menneskelige verdier. Vi får fortalt viktigheten av å respektere og elske familien sin, man blir stadig minnet på viktigheten av å ha et godt samarbeid og forhold med naboen, vi blir minnet på viktigheten av å vise godhet selv når godhet ikke blir vist mot oss.

For meg er religion en viktig del av livet mitt og ramadan er en viktig del av religionen min. Ramadan er den tiden av året der vi ikke bare snakker om religionen, men faktisk strever for å praktisere den også. Det er en måned der vi forsøker å bevise for oss selv og for Gud at vi tar religionen på alvor.

Kanskje skal dette bli året der vi klarer å ta med oss ramadanånden og gjøre den til en del av vår hverdag? Det er i hvert fall min største ambisjon dette året. Ta med meg all den gode energien og den gode følelsen og implementere den i min hverdag.

 Mer om Yousef Assidiq:

• Ramadanlivet
• Ikke i islams navn
• Jihad
• Hvorfor jeg er misunnelig på turbandagen. 
• Ytringsfriheten er absolutt.
• Stopp hatprat!
• Det gode samarbeidet. 
• Radikaliseringskonferansen 2013
• Om identitetskrise
• Viktigheten av kommunikasjon.
• Seksualitet og tabu. 
• Agenda X
• Religion og samfunn
• Ta deg sammen´a
• Med punken og pennen mot ekstremisme
• Antimuslimske heksebesvergelser
• Hvorfor er de så sinte? 

Du kan også lese mer om og av Yousef på bloggen hans.