Hvem drepte den palestinsk-amerikanske journalisten Shireen Abu Akleh – og hvorfor?
Du tror kanskje du kjenner historien om den amerikanske statsborgeren som ble drept av israelske styrker, men det gjør du antagelig ikke.
Av Dion Nissenbaum
For store deler av verden var Shireen Abu Akleh Palestinas stemme – en modig og erfaren Al Jazeera-journalist som gang på gang satte livet på spill for å dekke den israelske okkupasjonen av Vestbredden.
Den 11. mai 2022 tok Shireen på seg hjelm og blå skuddsikker vest merket med «PRESS» over brystet, og dro ut for det hun trodde ville bli enda en spent dag med dekning av et israelsk militærraid i byen Jenin. Det skulle bli hennes siste. Shireen ble skutt i bakhodet av en israelsk soldat.
Hennes død ble et politisk brennpunkt mellom Israel og USA. Etter først å ha lagt skylden på palestinske militante, innrømmet det israelske forsvaret – fire måneder senere – motvillig at det nesten helt sikkert var en av deres egne soldater som skjøt den 51 år gamle journalisten.
Ingen har noensinne blitt holdt ansvarlig for drapet. Israel motsatte seg en FBI-etterforskning og avviste USAs krav om å revidere reglene for bruk av dødelig makt for å forhindre at flere uskyldige blir drept.
Israel nektet USA å avhøre soldaten som avfyrte de dødelige skuddene. De nektet å gi amerikanerne soldatens forklaring på hva han tenkte da han skjøt Shireen. Israel ville ikke engang oppgi soldatens navn. Uten denne informasjonen kunne de ikke, sier amerikanske myndigheter, avgjøre om det israelske militæret hadde begått brudd på menneskerettighetene.
Derfor satte jeg og et team av journalister i gang med å finne ut hvem som drepte Shireen – og hvorfor.
Etter måneder med undersøkelser avdekket vi flere urovekkende funn. For det første ble det klart at Israel visste med en gang at det sannsynligvis var en av deres egne som hadde drept Shireen – til tross for at israelske ledere offentlig la skylden på palestinske militante.
Timer etter drapet, fortalte nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn oss, sa den øverste israelske generalen med ansvar for Vestbredden til amerikanske representanter at en av deres soldater sannsynligvis hadde drept henne. Fra starten av visste israelske og amerikanske myndigheter sannheten. Likevel brukte Israel måneder på å fordømme uavhengige journalistiske undersøkelser som konkluderte med at en israelsk soldat hadde skutt henne.
Vår rapportering avslører også at en innledende amerikansk vurdering konkluderte med at den israelske soldaten med hensikt skjøt Shireen – og at han burde ha forstått at hun var journalist siden hun bar blå vest merket med «PRESS».
En sentral Biden-tjenesteperson med kjennskap til vurderingen sa til oss at soldaten kunne ha blitt dømt for drap i en amerikansk rettssal. Men denne konklusjonen ble forkastet. I stedet gjorde Biden-administrasjonen en helomvending. USA erklærte at de ikke fant noen grunn til å tro at drapet var forsettlig, og omtalte det som en «tragisk hendelse».
Det er vanskelig å finne en nyhetssak om Shireens død som tydelig forklarer hva som skjedde den dagen, så her er fakta: En israelsk soldat inne i et pansret kjøretøy så Shireen gå i gaten 200 meter unna – og skjøt henne med vilje. Den israelske militærets egen granskning konkluderte med at soldaten feilaktig identifiserte henne som militant og drepte henne. Granskningen fant ingen bevis for de opprinnelige påstandene om at hun ble drept i kryssild. Det ble heller ikke dokumentert noen palestinske militante i nærheten da hun ble skutt.
For å være tydelig: Israels egen granskning konkluderte med at det nesten helt sikkert var en israelsk soldat som med vilje drepte Shireen. Det eneste uløste spørsmålet er: hvorfor? Siden USAs myndigheter ikke klarte å finne ut hvem soldaten var, bestemte vi oss for å gjøre det selv.
Vi snakket med erfarne israelske soldater og amerikanske etterforskere som sa at de aldri ville ha åpnet ild mot Shireen. De mente det skyldtes dårlig opplæring eller manglende disiplin.
En israelsk soldat som kjente gjerningsmannen, forsvarte ham og sa at «hvis du ser noen med et kamera eller noe som peker mot deg, trenger du ikke mer enn det for å skyte».
Den holdningen har lenge eksistert i det israelske militæret. I 2002 ble Boston Globe-journalisten Anthony Shadid skutt i skulderen av en israelsk skarpskytter mens han bar blå skuddsikker vest i Ramallah. I 2008 skjøt en israelsk tank granat mot Reuters-journalisten Fadel Shana’a, 24 år, i Gaza. Han filmet med et kamera på stativ og hadde blå vest. Israel sa soldatene trodde kameraet var et våpen, og frikjente dem. I oktober 2023 skjøt en israelsk tank mot en gruppe journalister på en åskam i Sør-Libanon. Reuters-journalisten Issam Abdallah ble drept. Israel har aldri påtatt seg ansvar.
Israel har lenge avvist påstander om at de bevisst angriper journalister. Men Hamas-angrepet 7. oktober 2023 har tydelig endret holdningen. Siden da har israelske styrker bevisst drept journalister i Gaza som de hevder er «kamp-propagandister» for militante grupper. Den israelske hærens internasjonale talsmann har vært tydelig: å bære blå vest merket med «PRESS» gir ingen beskyttelse.
«Å ha på seg en vest der det står ‘presse’ gjør ikke en terrorist til journalist», skrev oberstløytnant Nadav Shoshani på X i fjor. Det er kanskje ikke overraskende at Israel nå er det farligste landet i verden for journalister. Ifølge Committee to Protect Journalists har Israel drept mer enn 175 journalister siden 7. oktober 2023. Flere journalister ble drept i 2024 enn noe annet år siden organisasjonen startet registreringene. Nesten to tredjedeler av de 124 journalistene som døde i 2024 ble drept av Israel.
Israelske soldater og bosettere har også drept minst seks flere amerikanske statsborgere siden Shireens død. Ingen er stilt til ansvar. Senator Chris Van Hollen, som gjentatte ganger har bedt om at USA gransker disse dødsfallene og presser Israel til å endre reglene for maktbruk, sa til meg at Benjamin Netanyahu gang på gang har «vist fingeren» til USA i disse sakene.
Israel har fortsatt å slå ned på palestinske medier. Ali Samoudi, Shireens produsent, ble skutt og såret av den samme soldaten som drepte Shireen. Et dokumentarteam møtte Samoudi i Jenin mens han dekket en ny israelsk operasjon.
«Vi er lammet av frykt», sier Samoudi i dokumentaren. «Fra det øyeblikket Shireen ble drept, sa jeg – og sier fortsatt – at denne kulen var ment for å hindre palestinske medier i å dokumentere og avsløre okkupasjonens forbrytelser.»
I slutten av april ble Samoudi arrestert av israelske styrker, som uten bevis hevdet at han var «tilknyttet» Islamsk Jihad. Familien hans sier han ble slått og lenket til en sykehusseng. Han sitter fortsatt fengslet.
Tidligere i år gjorde vi det USA ikke gjorde – vi fant Shireens drapsmann. Det viste seg at den israelske soldaten som skjøt henne i Jenin, selv ble drept i fjor i samme by. Soldaten, Alon Scagio, ble i all stillhet overført til en annen enhet etter etterforskningen. Han ble begravet som en helt etter å ha reddet israelske soldater under et palestinsk angrep. En soldat som kjente Scagio fortalte at noen i hans enhet ble så sinte over at han ble «svertet» for å ha drept Shireen, at de begynte å bruke bildet hennes som blink i skyteøvelser.
Vår rapportering gjør én ting klart: Biden-administrasjonen sviktet Shireen Abu Akleh. Vår kilde i administrasjonen sa at USA lot Israel slippe unna med drap. Scagios død gjør det vanskeligere å få vite hva han tenkte den dagen. Den israelske hæren kunne bidratt ved å offentliggjøre Scagios forklaring.
Kongressen kunne kalt inn vitner til høringer om hvorfor USAs funn ble endret. Det israelske militæret kunne endret opplæringen for å hindre at flere uskyldige drepes. Og Israel kunne valgt en ny kurs og erklært at de ikke ser på journalister som fiender.
Inntil det skjer, vil flere journalister, flere amerikanere og flere uskyldige sivile trolig fortsette å dø for israelske kuler.
Innlegget er skrevet av Dion Nussembaum som i mange år var utenrikskorrespondent for Wall Street Journal, med base i Jerusalem, Beirut, Kabul og Istanbul gjennom to tiår. Han er ansvarlig produsent for Who Killed Shireen? og har vært finalist til Pulitzerprisen for internasjonal journalistikk to ganger.
Innlegget ble opprinnelig publisert i The Guardian. Innlegget er oversatt til norsk av Shoaib Sultan og publisert her med forfatterens tillatelse. Fremhevet bilde av Shireen Abu Akleh fra Wikimedia Commons. Krediteres: Al Jazeera Media Network.
.jpg){kind=link}
Lenker: