Nobelkomitéen må være kompetent og uavhengig
«Prisen skal skape fred – ikke kaste glans over Nobelkomiteen», skriver spaltist Eva Stenbro i Nettavisen om fredspristildelingen. Hun savner en grundigere forankring av valgene komiteen gjør når fredsprisen deles ut.
Stenbro har rett. Det er grunne til å spørrer om komiteen fungerer slik den skal. Kan hende vi også bør spørre om måten komiteen velges på er riktig eller forsvarlig? Når Nobelkomiteen gjør svake valg, er det egentlig ikke komiteens feil – men Stortingets – de som valgte dem. Burde ikke verdens mest prestisjefylte pris bli delt ut av verdens best kvalifiserte jury?
De fem medlemmene er alle utpekt av politiske partier. Hver av dem bærer derfor sin partipolitiske merkelapp. Uansett hvor uavhengig de ønsker å være, vil dette ligger under og farge noe av beslutningen. Når det hevdes at komiteen er uavhengig av regjeringen og Stortinget, er det ikke så lett å tro på – sånn fullt ut. Og da særlig sett fra utlandet.
Lite relevant kompetanse
Gjennom årene har mange av komitémedlemmene hatt mer politisk erfaring enn faglig kompetanse. Flere har hovedsakelig vært aktive i norsk politikk, og har nødvendigvis ikke tilstrekkelig bakgrunn for å vurdere internasjonale fredsinnsatser.
Dette er tydelig også i årets komité:
Asle Toje – doktorgrad i internasjonal politikk (Cambridge)
Jørgen Frydnes – master i samfunnsfag
Kristin Clemet – siviløkonom
Gry Larsen – bachelor i statsvitenskap
Anne Enger – sykepleier, sosionom og diakon
Toje og Frydnes har den mest relevante kompetansen. De øvrige har i denne sammenheng primært en politisk erfaring. Komiteen har altså en politisk binding til norske partier og flere av medlemmene mangler faglig kompetanse til å vurdere globale fredsprosesser
Dette har ført til diplomatiske forviklinger – som da Liu Xiaobo i 2010 fikk prisen og Norge i flere år havnet i Kinas fryseboks. Beijing anså ikke komiteen som uavhengig. Det er faktisk forståelig.
En mulig løsning?
Stortinget følger Nobels testamente og utpeker komiteen. Men skjer det på rett måte? Av en eller annen grunn er det partiene som velger sine representanter til komiteen. Dette er en merkelig ordning. Det burde naturligvis ikke vært noen form for partipolitisk binding eller mistanke om binding. Dette må vi også kunne tro at er i Alfred Nobel sin ånd. Og dessuten står det heller ingenting i testamentet om at medlemmene må være norske.
Hva med å beholde en norsk leder og så invitere fire av verdens fremste historikere og statsvitere? Det er lite sansynlig at Alfred Nobel ville protestert. Her kan det trygt legges til et ‘tvert imot’.
Det finnes mange å ta av. Her er noen av dem:
Historikere: Niall Ferguson (UK) og Timothy Snyder (USA)
Statsvitere: Francis Fukuyama (USA) og Joseph Nye eller Robert Putnam (USA).
Dette ville blitt en faglig tung og tillitvekkende komité med fire topp internasjonalt kvalifiserte medlemmer – og altså med en norsk leder.
I dette eksempelet er det riktignok en skjevhet med amerikansk dominans – men det finnes selvfølgelig mange andre kvalifiserte kandidater. Kriteriene må være at medlemmene besitter ypperste kompetanse og er fullt ut uavhengige. Og så bør det også nevnes at etnisitet og kjønn i denne sammenheng er uvesentligheter som absolutt ikke skal vektlegges. Det ville vært useriøst.
De siste to-tre desenniene har noen tildelinger åpenbart vært politisk inspirert og preget av liberal “mote-tenkning”. Det som de vestlige liberale demokratier har vært mest opptatt av i det aktuelle året har preget tildelingene – slik som klima og miljø. Det overrasket nok en del blant oss da Wangari Maathai, en afrikansk miljøminister, som også var opptatt av skogplanting, fikk verdens mest prestisjefylte pris, Nobels fredspris. Det samme kan sies om politikeren og millionæren Al Gore da han fikk prisen for å ha laget en film om klima. ‘Forbrødring mellom folk’, ‘redusere militarisering’ og ‘bygge internasjonale strukturer’ for fred er muligens tøyeliges begreper – men så tøyelige er de vel egentlig ikke?
Løsningsordene, også for Nobelkomiteen, er altså uavhengighet, tillit og den aller beste kompetansen. Er det lov å håpe at noe av dette kan skje – og for den sakens skyld, gjerne før Dovre faller?
KI-generert bilde.