Innvandrere er også bidragsytere til velferdsstaten

Regjeringen begrunner nye innstramminger overfor flyktninger med økonomiske kostnader. Det er legitimt å diskutere kostnader. Det som er problematisk, er når politikken utformes uten å ta høyde for helheten i regnskapet.

Jeg kom til Norge som flyktning da jeg var 3 år gammel.
Jeg har tatt utdanning.
Jeg har vært i arbeid siden jeg var 13 år.
Jeg har betalt skatt i 27 år og bidratt til fellesskapet over tid.

Dette handler ikke om følelser, men om langsiktige samfunnsøkonomiske effekter. Flyktninger har høyere offentlige kostnader i etableringsfasen. Samtidig viser erfaring og forskning at mange kommer i arbeid over tid og bidrar gjennom skatt, verdiskaping og deltakelse i arbeidslivet.

For samtidig som det legges frem tall for utgifter, gis det lite oppmerksomhet til:
– innvandrere som fyller sentrale roller i helse, bygg, transport, renhold og omsorg
– personer som betaler skatt gjennom store deler av livet
– barn som vokser opp i Norge, tar utdanning og blir en del av fremtidens arbeidsstyrke

Vi er ikke bare mottakere av velferdsordninger. Vi er også bidragsytere til velferdsstaten. Utfordringen er ikke at man viser tall, men at man viser et ufullstendig datagrunnlag.
Dersom staten bestiller detaljerte analyser av utgifter, bør den også bestille tilsvarende analyser av:
– verdiskaping
– sysselsetting
– livsløpsbidrag
– nettoeffekt for velferdsstaten

En bærekraftig politikk krever beslutninger basert på samlet kunnskap, ikke avgrensede utsnitt.

Illlustrasjon: Overskrift på pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ap-regjeringen-varsler-full-omlegging-aktivitetsplikt-og-kutt-i-ytelser-for-a-fa-flere-flyktninger-i-jobb/id3146920/
—

Lenke til Facebook-innlegg fra arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng:
https://www.facebook.com/share/r/1GGoA111jr/