Kulturkrig i påsken
Kulturkrig på 17. mai og til jul – nå er det påsken som står for tur.
Debatten om Koran-lesningen i Kampen kirke langfredag 2024 viser hvor nådeløst kulturkrigen preger samfunnsdebatten.
La oss begynne med fakta: Det var ikke under den offisielle langfredagsgudstjenesten at en tekst fra Koranen ble lest, selv om det har blitt påstått i sosiale medier. Lesningen skjedde på et separat solidaritetsarrangement senere på kvelden, til støtte for befolkningen i Gaza. Det ble lest ulike tekster, med ønske om å bygge broer.
Likevel grep flere politikere og miljøer begjærlig muligheten til å skape et helt annet bilde: et bilde av at kristendommens helligste dager ble vanhelliget med islamske tekster. Påstanden var ikke bare feil – den var en del av et kjent mønster: Plukk ut en hendelse, riv den løs fra sammenhengen, og bruk den til å fyre opp under frykt og sinne.
Men dette var ikke det eneste.
Under skjærtorsdagsgudstjenesten samme uke omtalte sokneprest Marit Skjeggestad Jesus som en mann «fra det gamle Palestina». Dette vakte også sterke reaksjoner. Kritikere mente at å bruke betegnelsen “Palestina” fremfor “Judea” var politisk ladet og historisk upresist, og at det visket ut den jødiske identiteten til Jesus.
Skjeggestad har i ettertid forklart at hun mente dette som en geografisk referanse – ikke som et politisk utsagn. På Jesu tid var området en romersk provins, ofte kalt Palestina. Men i dagens hyperpolitiske klima spiller slike nyanser liten rolle. Hvert ord tolkes inn i en større kamp om identitet og tilhørighet.
Vi har sett dette mønsteret før. Hijab i 17. mai-tog. “God jul”-debatter. Julegudstjenester i skolen. Nå er det påsken som skal “forsvares” mot et angrep som aldri fant sted.
Dette handler ikke lenger om kjærlighet til troen eller vern av tradisjonene. Det handler om å bruke dem som slagvåpen i en bredere kulturkamp.
De som roper høyest om å «verne våre verdier», viser i praksis en forakt for de verdiene de hevder å beskytte: sannhet, redelighet, respekt for fakta. Når en handling som var ment å vise solidaritet med en lidende befolkning, eller en enkel geografisk formulering, blir brukt som brensel på kulturkrigens bål, er det ikke troen som vinner. Det er kynismen.
Da taper vi ikke bare kirkerommene og høytidene. Vi taper åpenheten, ærligheten – selve fundamentet for samfunnet vi sier vi vil bevare.
Fremhevet bilde er generert av CoPilot.