Det israelske glansbildet slår sprekker

Israelske grusomheter mot palestinere kan ikke lenger skjules, og sannheten kommer nå frem i lyset.

Israelske overgrep mot palestinere er dessverre ikke noe nytt. Siden Israels etablering har palestinere lidd, spesielt under Nakba, den palestinske katastrofen, med drap, voldtekter og overgrep for å skape flyktninger og dermed tømme områder for palestinere. Men nå er noe annerledes. Flere, inkludert tidligere støttespillere, klarer ikke lenger å overse sannheten. De brutale overgrepene i Gaza blir nå synlige for alle og kan ikke lenger skjules.

Israel står overfor en umulig oppgave: å bevare sitt image som en rettsstat, samtidig med at israelske soldater stadig begår grusomheter mot palestinere. Det lykkes jo med de som ikke ønsker å ta inn over seg sannheten, men for stadig flere blir det tydelig. Nylige protester utenfor Beit Lid militærbase, hvor demonstranter støttet soldater mistenkt for seksuelle overgrep mot en fange, har avslørt en langvarig metode som Israel har brukt i årevis.

Først litt om saken. Soldatene ved Sde Teiman militærbase er nylig blitt arrestert, anklaget for voldtekt og drap på en palestinsk fange. En ny video som dokumenterer voldtekten har dukket opp, hvor vi ser soldater dekke det som skjer fra kameraene med skjold. Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge advart om slike overgrep, og det som verre er med bruk av hunder og ydmykelser, men deres rop har blitt ignorert.

Nå er det så mange bevis at det er umulig å fortsette å ignorere det. Men det viktige her er å forstå at dette ikke er enkeltstående hendelser, men en del av en systematisk strategi for å opprettholde en fasade av rettferdighet mens undertrykkelsen fortsetter ustraffet. Man kan jo også lenke dette til utnevnelsen av en sjefsrabbi som forsvarer bruk av voldtekt i krigssituasjoner i 2016.

Israels hvitvasking av slike hendelser har fungert ved at man ignorerer klager fra palestinere, menneskerettighetsorganisasjoner og FN, og heller vri samtalen med anklager om antisemittisme. Sakene blir tatt tak i når det kommer klare bevis, men de som straffes er bare enkelte lavtrangerende soldater, med straffer som er så milde at de knapt kan kalles rettferdige. Israel påstår at de “etterforsker” saken, og unngår reell ansvarlighet, i alle fall fra USAs side. Et nylig eksempel er drapet på Hind Rajab, og drapet på to ambulansepersonell som ble drept på vei til å redde henne. Amerikanerne gjemmer seg bak en israelsk etterforskning, som ikke finner sted.

Hver klage, hvert drap, hvert angrep behandles som en isolert hendelse, aldri som en del av en systematisk politikk. Etterforskningene dras ut i årevis, til oppmerksomheten forsvinner. Hvem husker en palestinsk ungdom som ble skutt i ryggen for mange år siden? At Israel etterhvert innrømmet at IDF soldater stod bak, er det ingen som får med seg. Eller drapet på den palestinsk-amerikanske journalisten Shireen Abu Akleh. Israel hevdet lenge at hun ble drept av palestinske krigere. Når de endelig innrømmet at en israelsk soldat sannsynligvis skjøt henne, var saken ute av mediebildet. En annen metode har vært å anklage offeret, som man gjorde i saken med drapet på Muhammed al-Durrah. Ikke bare hevdet man at israelske styrker ikke skjøt ham, men anklaget heller faren for å ha funnet på hele hendelsen.

Israel har brukt disse metodene for å opprettholde et bilde av et moralsk land, mens de unngår internasjonale rettssaker. Dette har fungert – inntil nå. Den politiske kostnaden ved etterforskningene og de sjeldne rettssakene er blitt for høy.

Internasjonalt begynner bløffen å sprekke. Etter mange år med rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner og en stadig mer kritisk internasjonal opinion, er risikoen for at Den internasjonale straffedomstolen i Haag vil utstede arrestordrer reell. Denne risikoen har redusert den politiske viljen i Israel til å fortsette den illusoriske “etterforskningen.” Haag vil trolig utstede arrestordrer, noe som vil vise at Israels rettsvesen ikke beskytter overgriperne mot utenlandske domstoler.

Sde Teiman er et symbol på denne kollapsen. Deler av det israelske etablissementet og dets støttespillere her i Vesten prøver fortsatt å bruke den gamle metoden for å renvaske israelerne, men det er ikke lenger tilstrekkelig. For første gang kan vi forvente reelle etterforskninger av høytstående offiserer og kanskje også politikere.

USA beskytter fortsatt Israel, men det blir stadig vanskeligere. Før eller senere må landets ledere stå til ansvar, og ettertiden vil spørre: Hvordan kunne vi så lenge lukke øynene for dette? Hvordan kunne verdenssamfunnet tillate at dette skjedde? Det ville være urettferdig å avslutte uten å fremheve noen av de israelske heltene i denne tragedien, det dreier seg om alt fra soldater som avslørte grusomhetene og fortalte om ordre om å skyte på alt som rører på seg i Gaza, til menneskerettighetsorganisasjoner og medier som fokuserte på dehumaniseringen av palestinerne.

Illustrasjonen er generert av K.I. (Bing Image Creator).