Islam og homofili

Islam både anerkjenner og fordømmer homofili – akkurat som alle andre religioner. For hver religion er alltid alt det dens tilhengere tror på og praktiserer.

I et velment forsøk på å fremme liberale verdier, setter Venstres Abid Raja opp en kunstig opposisjon mellom islam og det å akseptere homofili, sex før ekteskapet og ytringsfrihet. Feilaktig fremstiller han det som om de mest illiberale muslimene har et monopol på hva islam er.

Som alle andre religioner, har islam alltid hatt ulike forestillinger – også om homofili. Koranens opprinnelige forbud mot sex mellom menn er blitt speilet i alt fra dødsstraff til stor tradisjonell aksept for romantiske og seksuelle forhold mellom menn. Lenge rømte mange homofile menn i Europa til muslimske land på grunn av den større aksepten der. Muhammeds formelle etterfølger, den ottomanske kalifen, legaliserte sex mellom menn i Midtøsten, Nord-Afrika og Balkan allerede i 1858. Sex mellom kvinner, er det derimot uklart om Koranen sier noe om. Tradisjonelt har dette vært lite sentralt.

I dag forfekter noen muslimer dødsstraff for likekjønnet sex, mens mange andre muslimer, som i Salam Norge, har total religiøs aksept for homofili. 20 prosent av Tyrkias nesten totalt muslimske befolkning støtter likekjønnede ekteskap og samtlige muslimske parlamentarikere i den tyske forbundsdagen stemte for innføring av dette i 2017. De representerer alle sammen like mye islam.

Enhver troende – som Raja – er i sin fulle rett til å mene at ens spesifikke religion kategorisk fordømmer f.eks. homofili. Men som politiker og samfunnsdebattant må han i så fall presisere at dette er bare hva han tror som muslim. For de muslimene som mener at islam godtar homofili, har like mye rett.

Samfunnet i sin helhet må alltid være klar over det religiøse mangfoldet som enhver religion representerer. For å best mulig fremme menneskerettighetenes beskyttelse av individets frie valg, er det derfor viktig både i den offentlige debatt og i skolegården, å alltid møte mer illiberale troende – uansett religion – med å påpeke at ingen religiøse aktører har monopol på å representere hele sin religiøse tradisjon, uansett sak. Dette er ikke minst viktig for å synliggjøre de mange muslimer og andre – både skeive og streite – som allerede har en liberal tro.

Man er like mye muslim, kristen, jøde, buddhist eller hindu, om man i troens navn omfavner homofili, ytringsfrihet og et generelt liberalt samfunn.

Saken ble opprinnelig publisert i noe forkortet versjon i Aftenposten 1. september 2024. Illustrasjon: Kai Erik Westergaard.