Sterke ord fra Israels tidligere forsvarssjef

Når Israels tidligere forsvarssjef og tidligere forsvarsminister bruker ord som “jødisk overherredømme”, så bør vi lytte.

Det finnes øyeblikk der et samfunn må stoppe opp og høre etter. For få dager siden publiserte Moshe Ya’alon en tweet som ikke ligner noe vi har sett fra en toppfigur i det israelske sikkerhetsapparatet før. Han bruker ord som jødisk overherredømme. Han beskriver situasjonen som judeonazistisk i sin utvikling. Og han forklarer hvordan statens egne institusjoner nå beskytter ekstremisme i stedet for å stanse den. Dette er ikke en mann som står på utsiden og roper. Dette er Israels tidligere forsvarssjef og tidligere forsvarsminister som forsøker å advare sitt eget land. Og når han sier det så klart, bør vi andre lytte.

For å forstå alvoret bør hans tekst bli lest i sin helhet. Den er like rystende som den er tydelig.

Her er oversettelse av det Moshe Ya’alon skrev:

“Forrige tirsdag kveld deltok jeg på et arrangement i anledning Den internasjonale Holocaustdagen. Da jeg kom hjem, fikk jeg melding om jødiske pogromister som angrep palestinere sør i Hebron-området, stjal buskapen deres og brente eiendelene deres. “Man kan ikke sammenligne.”

Etter at ambulanser som forsøkte å komme frem til stedet ble forsinket av de jødiske terroristene, ble tre palestinere fraktet til sykehus, hvorav en med brudd i hodeskallen. “Ingen hendelse kan sammenlignes med Holocaust, som vårt folk gjennomgikk.”

Jeg henvendte meg naturligvis umiddelbart til de ansvarlige for sikkerheten i området, og fikk forsikring om at hendelsen ble håndtert av IDF. Frem til nå er ingen jødisk angriper pågrepet, slik det også er i mange andre tilfeller, fordi politiet i Israel styres av en dømt kriminell, en rasistisk og fascistisk Kahanist. Shin Bet styres av en representant for jødisk overherredømme fra miljøet rundt rabbinerne Tau, Lior, Ginzburg og Zini. Forsvarsministeren hindrer administrative pågripelser av jødiske terrorister, og den andre ministeren i Forsvarsdepartementet oppmuntrer ulovlige utposter og utstyrer dem med terrengkjøretøy for å gjøre palestinernes liv uutholdelige, til de presses bort fra områdene sine som så kan bosettes av jøder. (Og så spør dere hvorfor jeg har anklaget regjeringen for etnisk rensing?)

Ideologien om jødisk overherredømme, som nå har blitt dominerende i Israels regjering, minner om den nazistiske raseideologien, men “man må ikke sammenligne.”

Jeg hadde kommandoen over Judea og Samaria-divisjonen, over Sentralbefalet og over IDF. Jeg kjente til advarslene fra professor Yeshayahu Leibowitz om at vår kontroll over et annet folk kunne lede til en prosess av brutalitet helt til vi ble judeonazister, som han uttrykte det. Jeg gjorde mitt beste, også som forsvarsminister, for at vi skulle vite hvordan vi skulle bekjempe terror og samtidig forbli mennesker.

Jeg har aldri hatt illusjoner om at vi gjennom ensidige innrømmelser ville oppnå fred, men jeg forstod også faren som jødisk overherredømme utgjorde for vår fremtid og eksistens. Derfor støtter jeg en adskillelse i tråd med Yitzhak Rabins siste programtale fra 5. oktober 1995, og tittelen på boken min er Den lange, korte veien.

Slik situasjonen er i dag, hadde professor Yeshayahu Leibowitz rett, og jeg tok feil.

Oppgaven til Israels neste regjering er å bevise at professor Leibowitz tok feil. Hvis ikke, kommer vi til å bringe ødeleggelse over staten vår.

Regjeringen for jødisk overherredømme, løgnens og forræderiets regjering, de messianske, de som unndrar seg ansvar og de korrupte, må byttes ut før undergangen kommer.”

Dette er ikke en anonym aktivist. Dette er en mann som har ledet hele Israel Defense Forces. Som har hatt tilgang til alle etterretningsrapporter. Som har sittet i regjering. Når han sier at deler av staten nå bygger sin politikk på en ideologi som minner om raseideologi, og når han selv tar i bruk ordet judeonazister, må det få konsekvenser.

Dette må også sees i sammenheng med noe annet som pågår. De siste månedene har IDF måtte innrømme at dødstallene som Gazas helsedepartement har publisert, i stor grad er nøyaktige. I over to år har israelske myndigheter avvist disse tallene som propaganda. Men nå sier landets egne militære talsmenn at tallene ikke bare stemmer, de er sannsynligvis for lave, fordi tusenvis fortsatt ligger begravet under ruinene.

Dette viser et mønster. Israel lyver. Det må man ta inn over seg. Ikke fordi det er et brutalt utsagn, men fordi det er en realitet som dokumenteres gjennom hver eneste av disse innrømmelsene. Når Ya’alon sier at staten beskytter ekstremister, og når IDF bekrefter at de gjennom en lang krig selv har undergravd troverdige dødstall, risser det opp et bilde av en stat der sannheten ikke er et styrende prinsipp.

I en slik situasjon blir spørsmålet enkelt. Hva står igjen av fredelige virkemidler når staten ikke retter opp egne overgrep? Når diplomati ikke virker? Når lovverk systematisk undergraves?

Da står man igjen med internasjonalt press. Det er dette Boikott, Desinvestering og Sanksjoner (BDS) handler om. BDS er en ikkevoldelig strategi for å holde en stat ansvarlig. Fredelig motstand mot statlig vold og live-streamet folkemord. Sivilisasjon mot statlig råskap.

Det Moshe Ya’alon viser oss er hva som skjer når ekstremismen flyttes fra gatene og inn i statsapparatet. Da er det ikke lenger nok å uttrykke bekymring, da må verden reagere. Stillhet er ikke nøytralitet, det er et valg.

Shoaib Sultan er styremedlem i BDS Norge. 

Lenke til innlegget:   https://x.com/bogie_yaalon/status/2017081347190214941

Forside bilde er av Moshe Ya’alon, kilde IDF Spokesperson’s Unit/Wikimedia commons. Lisens: CC BY-SA 3.0